Når vi nå har disse løftene, elskede, la oss rense oss fra all urenhet i kropp og ånd, og utvikle hellighet med respekt for Gud.

Ta imot oss; vi har ikke gjort noe galt mot noen, vi har ikke korrumpert noen, vi har ikke bedratt noen.

Jeg sier ikke dette for å dømme dere; som jeg har sagt før, dere er i hjertet mitt for å dele liv og død med dere.

Stor er min frimodighet overfor dere, jeg er veldig glad i dere: jeg er fylt med trøst, jeg er utrolig glad i all vår trengsel.

For da vi kom til Makedonia, fikk vi ikke hvile; men vi møtte utfordringer fra alle sider; utenfor var det kamper, innvendig var det frykt.

Men Gud, som trøster dem som er nedtrykte, trøstet oss ved Titus' komme;

Og ikke bare ved hans komme, men også ved den trøsten han fikk fra dere, da han fortalte oss om deres sterke ønsker, deres sorg; slik at jeg gledet meg enda mer.

For selv om jeg gjorde dere triste med et brev, angrer jeg ikke på det; selv om jeg først gjorde det, merker jeg at brevet har gjort dere triste, om enn bare for en tid.

Nå gleder jeg meg, ikke fordi dere ble triste, men fordi dere sorget på en guddommelig måte: for dere ble triste til omvendelse, slik at dere ikke fikk skade av oss.

For guddommelig sorg fører til omvendelse til frelse som ikke trenger å angreres; men verdens sorg fører til død.

Se nå, dette samme, at dere sorget på en guddommelig måte, hva iver det fremkalte i dere, hva renhet, hva indignasjon, hva frykt, hva ivrig ønske, hva iver, hva gjengjeld! I alle ting har dere vist dere klare i denne saken.

Derfor, selv om jeg skrev til dere, var det ikke på grunn av ham som hadde gjort urett, eller for ham som led urett, men for at vår omsorg for dere i Guds nærvær skulle framstå for dere.

Derfor ble vi trøstet ved deres trøst: ja, og vi gledet oss enda mer over gleden til Titus, fordi hans ånd ble fornyet av dere alle.

For hvis jeg har rost dere til ham, føler jeg meg ikke flau; men som vi talte alt til dere i sannhet, slik er vår ros, som jeg gjorde for Titus, sannhet.

Og hans følelser for dere er enda sterkere, mens han husker deres lydighet, hvordan dere mottok ham med frykt og beven.

Jeg gleder meg derfor over at jeg har tillit til dere i alle ting.