2 Samuelsbok 2:14
Og Abner sa til Joab: La nå de unge menn reise seg og leke for oss. Og Joab sa: La dem reise seg.
Og Abner sa til Joab: La nå de unge menn reise seg og leke for oss. Og Joab sa: La dem reise seg.
Da sa Abner til Joab: La de unge mennene reise seg og kjempe foran oss. Joab sa: La dem reise seg.
Abner sa til Joab: «La de unge mennene reise seg og bryte for øynene våre.» Joab sa: «La dem reise seg.»
Abner sa til Joab: «La de unge mennene reise seg og kjempe for våre øyne.» Joab svarte: «La dem reise seg.»
Abner sa til Joab: «La de unge mennene komme fram og kjempe for oss.» Joab svarte: «La dem komme fram!»
Og Abner sa til Joab: «La de unge mennene reise seg og kjempe foran oss.» Og Joab sa: «La dem reise seg.»
Abner sa til Joab: La de unge mennene komme fram og duellere foran oss. Joab svarte: La dem komme fram.
Abner sa til Joab: La våre unge menn komme frem og kjempe for oss! Joab svarte: La dem komme!
Abner sa til Joab: La de unge mennene reise seg og kjempe foran oss. Joab sa: La dem reise seg.
Abner sa til Joab: «La de unge menn reise seg og spille for oss.» Og Joab svarte: «La dem reise seg.»
Abner sa til Joab: La de unge mennene reise seg og kjempe foran oss. Joab sa: La dem reise seg.
Abner sa til Joab: «La de unge mennene reise seg og kjempe foran oss!» Joab svarte: «La dem gjøre det!»
Then Abner said to Joab, 'Let the young men come forward and compete before us.' And Joab said, 'Let them come forward.'
Abner sa til Joab: 'La de unge mennene stå opp og kjempe for oss.' Joab svarte: 'La dem stå opp.'
Og Abner sagde til Joab: Kjære, lad de unge Karle gjøre sig rede og lege for vort Ansigt; og Joab sagde: Lad dem gjøre sig rede.
And Abner said to Joab, Let the young men now arise, and play before us. And Joab said, Let them arise.
Abner sa til Joab: La de unge menn nå reise seg og kappes foran oss. Og Joab sa: La dem reise seg.
And Abner said to Joab, Let the young men now arise and compete before us. And Joab said, Let them arise.
Abner sa til Joab: La de unge mennene reise seg og kjempe for oss. Joab svarte: La dem reise seg.
Og Abner sa til Joab: 'La de unge mennene reise seg, jeg ber deg, og la dem leke foran oss.' Og Joab sa: 'La dem reise seg.'
Abner sa til Joab: La de unge mennene stå opp og kjempe foran oss. Og Joab sa: La dem stå opp.
Abner sa til Joab: La de unge mennene komme frem og vise sin styrke for oss. Og Joab sa: La dem gjøre det.
And Abner sayde vnto Ioab: Let the yonge me get them vp, and playe before vs. Ioab sayde: Let them aryse.
Then Abner saide to Ioab, Let the yong men nowe arise, and play before vs; Ioab said, Let them arise.
And Abner sayde to Ioab: Let the young men nowe aryse, and play before vs. And Ioab sayde: Let them aryse.
And Abner said to Joab, Let the young men now arise, and play before us. And Joab said, Let them arise.
Abner said to Joab, Please let the young men arise and play before us. Joab said, Let them arise.
And Abner saith unto Joab, `Let the youths rise, I pray thee, and they play before us;' and Joab saith, `Let them rise.'
And Abner said to Joab, Let the young men, I pray thee, arise and play before us. And Joab said, Let them arise.
And Abner said to Joab, Let the young men, I pray thee, arise and play before us. And Joab said, Let them arise.
And Abner said to Joab, Let the young men give a test of their strength before us. And Joab said, Let them do so.
Abner said to Joab, "Please let the young men arise and play before us!" Joab said, "Let them arise!"
Abner said to Joab,“Let the soldiers get up and fight before us.” Joab said,“So be it!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Og Abner, sønn av Ner, og tjenestene til Ishbosheth, sønn av Saul, dro ut fra Mahanaim til Gibeon.
13Og Joab, sønn av Zeruja, og Davids tjenere, dro ut og møttes ved Gibeon-puljen: og de satte seg ned, den ene på den ene siden av puljen, og den andre på den andre siden av puljen.
15Så reiste tolv av Benjamin, som tilhørte Ishbosheth, sønn av Saul, og tolv av Davids tjenere seg og gikk over.
24Joab og Abishai forfulgte også Abner; og solen gikk ned da de kom til Ammah-fjellet, som ligger foran Giah på veien fra ørkenen til Gibeon.
25Og Benjaminitterne samlet seg etter Abner og ble ett tropp, og sto på toppen av et fjell.
26Da ropte Abner til Joab og sa: Skal sverdet fortsette å svinge for alltid? Vet du ikke at dette vil føre til bitterhet til slutt? Hvor lenge skal det gå før du ber folket om å slutte å følge sine brødre?
27Joab svarte: Så sant Gud lever, dersom du ikke hadde snakket, ville folket neste morgen ha reist hjem til hver sin bror.
29Og Abner og mennene hans gikk hele natten gjennom sletten, og krysset Jordan, og gikk gjennom hele Bithron, og de kom til Mahanaim.
30Og Joab vendte tilbake fra å følge Abner; og da han hadde samlet hele folket, manglet det nitten menn av Davids tjenere, og Asahel.
31Men Davids tjenere hadde slått av Benjamin, og av Abners menn, så tre hundre og seks ti menn døde.
20Så snudde Abner seg og sa: Er det du, Asahel? Og han svarte: Jeg er.
21Og Abner sa til ham: Vik til siden til høyre eller venstre, og ta tak i en av de unge mennene, og ta deg hans rustning. Men Asahel ville ikke vike fra å følge ham.
22Og Abner sa igjen til Asahel: Vik fra å følge meg; hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne holde ansiktet opp mot Joab, din bror?
19Og Abner talte også til Benjamin, og deretter dro han for å tale til David i Hebron om det som syntes godt for Israel, og hva som var bra for hele Benjamins hus.
20Så kom Abner til David i Hebron, med tjue menn med seg. Og David holdt en fest for Abner og mennene som var med ham.
21Og Abner sa til David: Jeg vil stå opp og dra, og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan lage en avtale med deg, og at du kan herske over alt som ditt hjerte begjærer. Og David sendte Abner bort, og han gikk i fred.
22Og se, Davids tjenere og Joab kom tilbake fra å forfølge en tropp, og bragte med seg et stort bytte: men Abner var ikke med David i Hebron; for han hadde sendt ham bort, og han hadde gått i fred.
23Da Joab og hele hæren som var med ham kom, fortalte de Joab, og sa: Abner, sønn av Ner, kom til kongen, og han har sendt ham bort, og han er gått i fred.
24Da kom Joab til kongen og sa: Hva har du gjort? Se, Abner kom til deg; hvorfor har du sendt ham bort, og han er helt borte?
30Så drepte Joab og Abishai, hans bror, Abner, fordi han hadde slått deres bror Asahel ved Gibeon i striden.
31Og David sa til Joab, og til hele folket som var med ham: Riv klærne deres, og bind dere med sekk, og sørg for Abner. Og kong David selv fulgte likbåren.
11Og en av Joabs menn sto ved ham og sa: Den som er for Joab, og den som er for David, la ham gå etter Joab.
17Og det var en meget hard kamp den dagen; og Abner ble slått, og Israels menn, for Davids tjenere.
8Men Abner, sønn av Ner, kaptein for Sauls hær, tok Ishbosheth, sønn av Saul, og førte ham over til Mahanaim;
13Vær modige, og la oss handle tappert for vårt folk og for byene i vår Gud; og la Herren gjøre det som er godt i hans øyne.
14Så gikk Joab og folket som var med ham frem mot syrerne til kamp; og de flyktet for ham.
15Og da ammonittene så at syrerne hadde flyktet, flyktet de også for Abishai, hans bror, og gikk inn i byen igjen. Deretter kom Joab til Jerusalem.
15Og ti unge menn som bar Joabs rustning, omringet Absalom og drepte ham.
12Vær sterke og la oss stå opp og kjempe for vårt folk og for byene til vår Gud; la Herren gjøre det han synes er best.
13Og Joab trådte nærmere, sammen med folket som var med ham, til kampen mot syrerne; og de flyktet foran ham.
14Og da ammonittene så at syrerne hadde flyktet, flyktet de også foran Abishai og trakk seg inn i byen. Joab vendte tilbake fra ammonittene og kom til Jerusalem.
21Og kongen sa til Joab: "Se nå, jeg har gjort dette; gå derfor og hent den unge mannen Absalom hjem igjen."
30Derfor sa han til sine tjenere: "Se, Joabs mark ligger ved min, og han har byggere der; gå og sett den i brann." Absaloms tjenere satte marken i brann.
31Da sto Joab opp og kom til Absalom, til huset hans, og sa til ham: "Hvorfor har dine tjenere satt marken min i brann?"
1En dag sa Jonathan, sønn av Saul, til sin våpenbærer: "Kom, la oss gå over til filisternes garnison som ligger på den andre siden." Men han sa ikke fra til faren sin.
10Da Joab så at kampen var satt mot ham forfra og bakfra, valgte han ut noen av de beste fra Israel og stilte dem opp mot syrerne.
11De andre overlot han til Abishai, sin bror, som stilte seg opp mot ammonittene.
26Og da Joab hadde vært ute fra David, sendte han budbringere etter Abner, som bragte ham tilbake fra brønnen ved Sirah: men David visste det ikke.
23Så reiste Joab seg og dro til Geshur og førte Absalom til Jerusalem.
1Nå forsto Joab, sønn av Zeruiah, at kongens hjerte var vendt mot Absalom.
12Og David sa til sine unge menn, og de drepte dem, hogde av hendene og føttene deres, og hengte dem opp over vannbassenget i Hebron. Men de tok hodet til Ishbosheth og begravde det i Abners grav i Hebron.
6Og det skjedde at mens det var krig mellom Sauls hus og Davids hus, ble Abner sterk for Sauls hus.
17Og Abner diskuterte med Israels eldste, og sa: Dere har tidligere søkt etter David for å bli konge over dere.
14Men Benjaminittene samlet seg fra byene til Gibeah, for å gå ut mot Israels barn.
10Og resten av folket overlot han til sin bror Abishai, slik at han kunne stille dem opp mot ammonittene.
5Du vet også hva Joab, sønn av Zeruja, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jether; han drepte dem og utøste krigens blod under fred. Han bar blodet fra krigen på sitt belte og i skoene sine.
12Da ventet Davids unge menn tilbake og fortalte ham alt dette.
14Og David ropte til folket og til Abner, sønn av Ner, og sa: Hører du ikke, Abner? Da svarte Abner og sa: Hvem er du som roper til kongen?
8Da de kom til den store steinen som er i Gibeon, gikk Amasa foran dem. Joabs klær var festet rundt livet, og han hadde på seg et belte med sverd som hang i sliren; da han gikk, falt det ut.
12Og Abner sendte budbringere til David, og sa: Hvem eier landet? Si også: Lag en avtale med meg, og se, min hånd skal være med deg for å samle hele Israel til deg.