2 Samuelsbok 20:19
Jeg er en av dem som er fredsomme og trofaste i Israel; du søker å ødelegge en by og et sentrum i Israel; hvorfor vil du sluke Herrens arv?
Jeg er en av dem som er fredsomme og trofaste i Israel; du søker å ødelegge en by og et sentrum i Israel; hvorfor vil du sluke Herrens arv?
Jeg hører til de fredsommelige og trofaste i Israel. Du vil ødelegge en by, en mor i Israel. Hvorfor vil du utslette Herrens arv?
Jeg hører til de fredsæle og trofaste i Israel. Du søker å ta livet av en by, en mor i Israel. Hvorfor vil du ødelegge Herrens arv?
Jeg er av de fredsommelige og trofaste i Israel. Vil du ta livet av en by, en mor i Israel? Hvorfor vil du sluke Herrens arv?
Jeg er blant dem som er trofaste og lojale mot Israel. Du prøver å ødelegge en by som er som en mor for Israel. Hvorfor ønsker du å utslette Herrens arv?
Jeg er en av dem som er fredelig og trofast i Israel. Men du søker å ødelegge en by, en mor i Israel. Hvorfor vil du utslette Herrens arv?
Jeg er en av de fredelige og trofaste i Israel. Du søker å ødelegge en by og en mor i Israel. Hvorfor vil du utslette Herrens arv?»
Jeg er en av de fredelige og trofaste i Israel. Du forsøker å ødelegge en by, en mor i Israel. Hvorfor vil du ødelegge Herrens arv?
Jeg er en av de fredsommelige og trofaste i Israel. Du søker å ødelegge en by som er en mor i Israel. Hvorfor vil du utslette Herrens arv?
«Jeg er en av dem som er fredelige og trofaste i Israel. Du søker å ødelegge både en by og en mor i Israel. Hvorfor vil du fortære HERRENS arv?»
Jeg er en av de fredsommelige og trofaste i Israel. Du søker å ødelegge en by som er en mor i Israel. Hvorfor vil du utslette Herrens arv?
Jeg er en av de fredelige og trofaste i Israel. Du prøver å ødelegge en by og en mor i Israel. Hvorfor vil du utslette Herrens arv?"
I am one of the peaceful and faithful in Israel. You are trying to destroy a city that is a mother in Israel. Why do you want to devour the LORD's inheritance?"
Jeg er en av de fredelige og trofaste i Israel, og du prøver å ødelegge en by, en mor i Israel. Hvorfor vil du sluke Herrens arv?'
Jeg er (en af) de Fredsommelige, de Trofaste i Israel; du søger efter at dræbe en Stad og en Moder i Israel; hvorfor vil du opsluge Herrens Arv?
I am one of them that are peaceable and faithful in Israel: thou seekest to destroy a city and a mother in Israel: why wilt thou swallow up the inheritance of the LORD?
Jeg er en av de fredelige og trofaste i Israel. Du søker å ødelegge en by og en mor i Israel. Hvorfor vil du utslette Herrens arv?»
I am one of the peaceable and faithful in Israel. You seek to destroy a city and a mother in Israel. Why would you swallow up the inheritance of the LORD?
Jeg tilhører de fredelige og trofaste i Israel. Du søker å ødelegge en by og en mor i Israel. Hvorfor vil du sluke Herrens arv?
Jeg er en av dem som er fredelige og trofaste i Israel. Du søker å ødelegge en by og en mor i Israel. Hvorfor vil du oppsluke Herrens arv?
Jeg er en av de fredsomme og trofaste i Israel. Du prøver å ødelegge en by, en mor i Israel. Hvorfor vil du fortære Herrens arv?
Din hensikt er å ødelegge en av Israels moderbyer: hvorfor vil du tilintetgjøre Herrens arv?
This is ye noble and faithfull cite in Israel, and wilt thou destroye the cite and the mother in Israel? Why wilt thou swalowe vp the enheritaunce of the LORDE?
I am one of them, that are peaceable and faithful in Israel: and thou goest about to destroy a citie, and a mother in Israel: why wilt thou deuoure the inheritance of the Lorde?
I am one of them that are peaceable & faithfull in Israel, and thou goest about to destroy a citie, and a mother in Israel: Why wilt thou deuour the inheritaunce of the Lorde?
I [am one of them that are] peaceable [and] faithful in Israel: thou seekest to destroy a city and a mother in Israel: why wilt thou swallow up the inheritance of the LORD?
I am of those who are peaceable and faithful in Israel: you seek to destroy a city and a mother in Israel: why will you swallow up the inheritance of Yahweh?
I `am' of the peaceable -- faithful ones of Israel; thou art seeking to destroy a city, and a mother in Israel; why dost thou swallow up the inheritance of Jehovah?
I am of them that are peaceable and faithful in Israel: thou seekest to destroy a city and a mother in Israel: why wilt thou swallow up the inheritance of Jehovah?
I am of them that are peaceable and faithful in Israel: thou seekest to destroy a city and a mother in Israel: why wilt thou swallow up the inheritance of Jehovah?
Your purpose is the destruction of a mother-town in Israel: why would you put an end to the heritage of the Lord?
I am among those who are peaceable and faithful in Israel. You seek to destroy a city and a mother in Israel. Why will you swallow up the inheritance of Yahweh?"
I represent the peaceful and the faithful in Israel. You are attempting to destroy an important city in Israel. Why should you swallow up the LORD’s inheritance?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Og Joab svarte og sa: Langt, langt fra meg å sluke eller ødelegge.
21Saken er ikke slik: men en mann fra Efraim-fjellene, ved navn Sheba, sønn av Bichri, har løftet sin hånd mot kongen, selv mot David; overlever ham bare til oss, så vil jeg dra bort fra byen. Og kvinnen sa til Joab: Se, hans hode skal bli kastet til deg over muren.
15Og de kom og beleiret ham i Abel av Bethmaachah, og de bygde en bank mot byen, og den stod i grøften; og alt folket som var med Joab, banket på muren for å kaste den ned.
16Da ropte en klok kvinne fra byen: Hør, hør; si, vær så snill, til Joab: Kom hit, så jeg kan snakke med deg.
17Og da han kom nær til henne, sa kvinnen: Er du Joab? Og han svarte: Ja, det er jeg. Da sa hun til ham: Hør på ordene til din tjenestekvinne. Og han svarte: Jeg lytter.
18Så sa hun: De sa ofte før i tiden: De skulle alltid spørre råd i Abel; slik pleide man å avgjøre saker.
3Og Joab svarte: Måtte Herren gjøre sitt folk hundre ganger så mange som de er! Men, min Herre kongen, er de ikke alle dine tjenere? Hvorfor ønsker da min Herre dette? Hvorfor vil han påføre Israel synd?
16For kongen vil høre, for å redde sin tjenerinne fra mannen som ønsker å ødelegge meg og min sønn fra Guds arv.
19Derfor ber jeg deg, la min herre kongen høre ordene fra sin tjener. Hvis Herren har reist deg opp mot meg, la ham ta imot et offer; men hvis det er mennesker, så forbannet være de for Herren, for de har drevet meg bort fra min arv og sagt: Gå, tjen andre guder.
11Og en av Joabs menn sto ved ham og sa: Den som er for Joab, og den som er for David, la ham gå etter Joab.
15Og David sa til Abner: Er ikke du en tapper mann? Og hvem er som du i Israel? Hvorfor har du ikke vernet landets konge? For en av folket kom inn for å ødelegge din herre, kongen.
25Er jeg nå kommet uten Herren for å ødelegge dette stedet? Herren sa til meg: Gå opp mot dette landet og ødelegg det.
10Og nå, se, Ammonittens folk, Moabs folk og fjellet Seir, som du ikke lot Israel invadere da de kom ut fra Egypt, men de unngikk dem og ødela dem ikke.
11Se nå, hvordan de behandler oss, ved å komme for å kaste oss ut av din besittelse som du har gitt oss i arv.
5Du vet også hva Joab, sønn av Zeruja, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jether; han drepte dem og utøste krigens blod under fred. Han bar blodet fra krigen på sitt belte og i skoene sine.
19Og kongen sa: "Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette?" Og kvinnen svarte: "Så sant din sjel lever, min herre konge, ingen kan svare verken til høyre eller venstre for noe av det min herre konge har sagt; for din tjener Joab befalte meg, og han la ordene i munnen på din tjenerinne."
7Og se, hele familien har reist seg mot din tjenerinne og sier: "Gi oss ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for livet til broren han drepte. De vil også utrydde arvingene, slik at de vil utslette det som er igjen av meg; de vil ikke la min mann ha verken navn eller avkom på jorden."
22Og David sa: "Hva har jeg med dere å gjøre, sønner av Zeruiah, at dere skulle være imot meg denne dagen? Skal noen dødsettes denne dagen i Israel? For vet ikke jeg at jeg i dag er konge over Israel?"
5Herren var som en fiende: han har oppslukt Israel og alle hennes palasser; han har ødelagt sine sterke festninger, og har økt klagen i Juda.
13Og si til Amasa: Er ikke du av mitt kjød? Måtte Gud gjøre så med meg, og mer også, om du ikke alltid blir hærfører foran meg i stedet for Joab.
5Og de svarte kongen: "Mannen som har ødelagt oss og planlagt å utrydde oss fra Israels kystområder,"
11Dessuten, min far, se nå på kanten av kappen din i hånden min: For jeg kuttet av kanten av kappen din, men drepte deg ikke. Så vit og se at det ikke finnes noe ondt eller overtredelse i hånden min, og jeg har ikke syndet mot deg; likevel jakter du på sjelen min for å ta den.
12Herren dømmer mellom meg og deg, og Herren skal hevne meg på deg; men min hånd skal ikke settes mot deg.
13Ellers ville jeg ha begått forræderi mot mitt eget liv; for ingenting er skjult for kongen, og du ville selv ha vært imot meg."
20Men, O Herren over hærskarene, som dømmer rettferdig, som prøver hjerter og nyrer, la meg få se din hevn over dem; for til deg har jeg vist min sak.
9Å Israel, du har ødelagt deg selv; men hos meg vil du finne hjelp.
10Da sa David: O HERRE Gud av Israel, din tjener har virkelig hørt at Saul søker å komme til Keilah for å ødelegge byen på grunn av meg.
14Og jeg vil forlate resten av min arv, og overgi dem i hendene til sine fiender; og de skal bli bytte og rov for alle sine fiender.
19Og han sa: "De var mine brødre, sønnene av min mor; så sant Herren lever, hvis dere hadde latt dem leve, ville jeg ikke ha drept dere."
7Der ble israelittene overvunnet av Davids folk, og det var mange døde den dagen, av tjue tusen menn.
21Sverger derfor nå til meg ved Herren, at du ikke vil utrydde etterkommerne mine etter meg, og at du ikke vil utslette navnet mitt fra min fars hus.
23Da sa David: "Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss, som har bevart oss og gitt oss seier over kompaniet som kom mot oss."
7Jeg er for fred, men når jeg taler, er de for krig.
21Nå hadde David sagt: Sannelig, det var forgjeves at jeg har holdt alt som denne mannen har, i ørkenen, så ingenting ble savnet av alt som tilhørte ham; og han har gjengjeldt meg ondt for godt.
10Og er jeg nå kommet opp uten Herren mot dette landet for å ødelegge det? Herren sa til meg: Gå opp mot dette landet og ødelegg det.
20Og du, min herre, konge, ser at hele Israel venter på deg, fordi du skal fortelle dem hvem som skal sitte på tronen etter deg.
10For å overføre kongeriket fra Sauls hus, og for å sette opp Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan til Beersheba.
37Og de fredelige boligene er revet ned på grunn av Herrens harde vrede.
7Se, dere er alle Israels barn; kom med råd og si hva dere mener.
5For han satte livet på spill og drepte filisteren, og Herren utførte en stor frelse for hele Israel; du så det og gledet deg; hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod og drepe David uten grunn?"
2Og Israel avla et løfte til Herren og sa: "Hvis du virkelig gir dette folket i mine hender, da vil jeg fullstendig ødelegge byene deres."
14Jeg har vært stille lenge; nå vil jeg rope som en kvinne i fødsel; jeg vil ødelegge alt omkring meg, og fortære på en gang.
19For hvis en mann finner sin fiende, vil han la ham gå i fred? Derfor, må Herren belønne deg godt for det du har gjort mot meg i dag.
11Hvor mye mer, når onde mennesker har drept en uskyldig person i sitt eget hus, på sin egen seng? Hvorfor skulle jeg da ikke kreve hans blod fra deres hånd og ta dere bort fra jorden?
9Og David sa til Abishai: Ødelegg ham ikke; for hvem kan rekke hånden ut mot Herrens salvede og være uskyldig?
8Og det skjedde, mens de drepte dem, og jeg ble stående, at jeg falt på ansiktet og ropte og sa: Å, Herre Gud! Vil du ødelegge alle de gjenværende av Israel i din vredes utgytelse?
10Gå opp på hennes murer, og ødelegg; men fullfør ikke ødeleggelsen; fjern hennes festningsverk, for de tilhører ikke Herren.
14Slik sier Herren til alle mine onde naboer, som berører den arven jeg har gitt mitt folk Israel; Se, jeg vil dra dem ut av sitt land, og sende Judas hus bort fra dem.
14Derfor skal det bryte ut stor uro blant folket deres, og alle festningene deres skal bli plyndret, som Shalman plyndret Betharbel på slagets dag: moren ble knust sammen med barna.
29Og David sa: 'Hva har jeg nå gjort? Finnes det ikke en grunn?'