Apostlenes gjerninger 22:4
Og jeg forfulgte denne veien helt til døden, bandt og sendte både menn og kvinner i fengsel.
Og jeg forfulgte denne veien helt til døden, bandt og sendte både menn og kvinner i fengsel.
Jeg forfulgte denne Veien til døden, jeg bandt og overleverte både menn og kvinner til fengsel.
Denne Veien forfulgte jeg helt til døden; jeg bandt og overleverte både menn og kvinner til fengsler.
Jeg forfulgte denne Veien til døden, bandt både menn og kvinner og overleverte dem til fengsel.
Og jeg forfulgte denne veien inntil døden, og bandt og overgav både menn og kvinner til fengsler.
Jeg forfulgte denne veien helt til døden, og jeg bandt og overgav både menn og kvinner til fengsel.
Jeg forfulgte denne lære til døden, satte menn og kvinner i lenker og overleverte dem til fengsler,
Og jeg forfulgte denne Veien til døden, bandt og overgav til fengsler både menn og kvinner.
Jeg forfulgte denne veien helt til døden, mens jeg bandt og kastet både menn og kvinner i fengsel.
Jeg forfulgte dette veien til døden, og fanget og kastet både menn og kvinner i fengsel.
Jeg forfulgte dem med dødelig hensikt, ved å binde dem og overlevere både menn og kvinner til fengsel.
Jeg forfulgte denne Veien helt til døden, bandt og satte både menn og kvinner i fengsel.
Jeg forfulgte denne Veien helt til døden, bandt og satte både menn og kvinner i fengsel.
Jeg forfulgte denne Veien til døden, bandt og kastet både menn og kvinner i fengsel.
I persecuted this Way to the point of death, arresting both men and women and throwing them into prison.
Jeg forfulgte denne Veien like til døden, idet jeg fanget og overga både menn og kvinner til fengsler.
og forfulgte denne Lære indtil Døden, bandt og overantvordede i Fængsler baade Mænd og Qvinder,
And I persecuted this way unto the death, binding and delivering into prisons both men and women.
Jeg forfulgte denne veien til døden, fanget og kastet både menn og kvinner i fengsel.
And I persecuted this way to the death, binding and delivering into prisons both men and women.
Jeg forfulgte denne Veien til døden, bandt og kastet i fengsel både menn og kvinner.
Jeg forfulgte denne vei til døden, bandt og ga dem til fengsel, både menn og kvinner,
Jeg forfulgte denne Veien til døden, og slo mennesker i lenker og kastet dem i fengsel, både menn og kvinner.
Jeg forfulgte denne Veien, til og med til døden, og fengslet både menn og kvinner.
and I persecuted this waye vnto the deeth byndynge and delyveringe into preson bothe men and wemen
and I persecuted this waye vnto the death. I bounde them and delyuered them vnto preson, both men and wemen,
And I persecuted this way vnto the death, binding and deliuering into prison both men and women.
And I persecuted this way vnto the death, byndyng & delyueryng into prison both men and women,
And I persecuted this way unto the death, binding and delivering into prisons both men and women.
I persecuted this Way to the death, binding and delivering into prisons both men and women.
`And this way I persecuted unto death, binding and delivering up to prisons both men and women,
and I persecuted this Way unto the death, binding and delivering into prisons both men and women.
and I persecuted this Way unto the death, binding and delivering into prisons both men and women.
And I made attacks on this Way, even to death, taking men and women and putting them in prison.
I persecuted this Way to the death, binding and delivering into prisons both men and women.
I persecuted this Way even to the point of death, tying up both men and women and putting them in prison,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Som også ypperstepresten kan vitne om, og alle de eldste: fra dem fikk jeg også brev til brødrene og dro til Damaskus for å bringe dem som var der bundet til Jerusalem for straff.
6Og det skjedde, at da jeg var på vei og nærmet meg Damaskus omtrent ved middagstid, lyste det plutselig et stort lys fra himmelen rundt meg.
7Og jeg falt til bakken og hørte en stemme si til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
8Og jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, som du forfølger.
9Og de som var sammen med meg så lyset og var redde; men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
10Og jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Reis deg og gå inn i Damaskus; der skal det bli fortalt deg om alle de tingene som er bestemt for deg å gjøre.
11Og da jeg ikke kunne se for lyset, ble jeg ført ved hånden av dem som var med meg, og kom inn i Damaskus.
9Jeg trodde virkelig at jeg måtte gjøre mange ting imot Jesus fra Nasaret.
10Dette gjorde jeg også i Jerusalem: Jeg satte mange av de hellige i fengsel, etter å ha fått myndighet fra overprestene, og da de ble dømt til døden, gav jeg min stemme mot dem.
11Og jeg straffet dem ofte i hver synagoge og tvang dem til å spotte; og fordi jeg var voldsomt rasende på dem, forfulgte jeg dem helt til ukjente byer.
12Da jeg dro til Damaskus med fullmakt og ordre fra overprestene,
13Ved middagstid, o konge, så jeg på veien et lys fra himmelen, sterkere enn solen, som skinte rundt meg og dem som reiste med meg.
14Og da vi alle falt til jorden, hørte jeg en stemme som talte til meg og sa på hebraisk: "Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å stikke deg mot piggene."
15Og jeg sa: "Hvem er du, Herre?" Og han sa: "Jeg er Jesus som du forfølger."
1Og Saul, som fortsatt var full av trusler og drap mot disiplene til Herren, gikk til øverstepresten for å få fullmakter,
2og ba om brev til Damaskus for synagogene, slik at dersom han fant noen som fulgte denne veien, enten menn eller kvinner, kunne han bringe dem bundet til Jerusalem.
3Og mens han var på vei, nærmet han seg Damaskus; da lyste et lys omkring ham fra himmelen.
4Og han falt til jorden, og hørte en stemme som sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
5Og han sa: Hvem er du, Herre? Og Herren svarte: Jeg er Jesus, som du forfølger; det er tungt for deg å stå imot.
19Og jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg.
20Og da blodet fra din martyr Stefan ble utøst, sto jeg også der og samtykket til hans død, og passet på klærne til dem som drepte ham.
21Og han sa til meg: Dra bort, for jeg vil sende deg langt herfra til hedningene.
22Og de ga ham oppmerksomhet, og hevet så sine stemmer og sa: Bort med denne mannen fra jorden, for det er ikke passende at han skal leve.
3Jeg er en jøde, født i Tarsus, en by i Kilikia, men oppvokst i denne byen ved føttene til Gamaliel og undervist etter lovens perfekte måte. Jeg var ivrig etter Gud, slik som dere alle er i dag.
13For dere har hørt om mitt tidligere liv i jødedommen, hvordan jeg forfulgte Guds menighet uten mål og mening og herjet den:
14Og jeg hadde større fordel i jødedommen enn mange av mine jevnaldrende i mitt eget folk, fordi jeg var overordentlig ivrig etter fedrestradisjonene.
21For disse grunnene grep jødene meg i templet og forsøkte å drepe meg.
22Når jeg derfor har fått hjelp fra Gud, fortsetter jeg inntil denne dag, og vitner for både små og store, uten å si noe annet enn det profetene og Moses har sagt skulle komme:
3Når det gjelder Saul, skapte han ødeleggelse i menigheten; han gikk inn i hvert hus, og dro ut både menn og kvinner og kastet dem i fengsel.
14Men dette bekjenner jeg for deg, at etter den veien som de kaller kjetteri, tilber jeg Gud, min fars Gud, og tror på alt som er skrevet i loven og profetene.
21Men alle som hørte ham, var forbauset og sa: Er ikke dette han som ødela dem som påkalte dette navnet i Jerusalem, og kom hit for å fange dem til de øverste prestene?
6Når det gjelder iver, forfulgte jeg kirken; med hensyn til rettferdigheten i loven, var jeg uten feil.
22Og jeg var ukjent ansikt til menighetene i Judea som var i Kristus:
23Men de hadde bare hørt at han som tidligere forfulgte oss, nå forkynner troen som han en gang ødela.
4Alle jødene vet om mitt liv fra jeg var ung, som begynte blant mitt eget folk i Jerusalem.
5De som kjenner meg fra begynnelsen kan vitne om at jeg levde som fariseer i den mest strenge sekten av vår tro.
32I Damaskus holdt guvernøren under Aretas, kongen, byen Damaskus med en garnison som var ivrig etter å pågripe meg.
1Og Saul samtykket i hans død. På den tiden var det stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem, og de ble alle spredt utover i Judea og Samaria, unntatt apostlene.
9For jeg er den minste av apostlene, ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds kirke.
17og jeg vil redde deg fra folket og fra hedningene, til hvem jeg nå sender deg,
29Som jeg oppfattet var han anklaget for spørsmål om deres lov, men ikke for noe som var verdig død eller fengsel.
30Og da det ble fortalt meg at jødene la bakhold på mannen, sendte jeg straks til deg, og befalte hans anklagere også å si for deg hva de hadde imot ham. Med vennlig hilsen.
22Og nå, se, jeg går bundet i Ånden til Jerusalem, uten å vite hva som venter meg der.
19og tjent Herren med full ydmykhet, og med mange tårer, og prøvelser, som kom over meg ved jødenes bakhold:
11Forfølgelser og lidelser som kom over meg i Antiokia, i Ikonium, i Lystra; de forfølgelsene jeg har utholdt: Men Herren har reddet meg fra dem alle.
17Og det skjedde, at da jeg kom tilbake til Jerusalem og bad i templet, var jeg i en ekstase;
23Og etter mange dager la jødene planer for å drepe ham;
13Som før var en bespotter, en forfølger og skadelig; men jeg fikk barmhjertighet fordi jeg gjorde det uvitende i vantro.
17Og det skjedde at etter tre dager kalte Paulus sammen de jødiske lederne; og da de var kommet sammen, sa han til dem: "Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe imot folket eller våre forfedres skikker, er jeg likevel blitt overlevert som fange fra Jerusalem til de romerske myndigheter."
14Og her har han myndighet fra de øverste prestene for å binde alle som påkaller ditt navn.