Apostlenes gjerninger 27:19
Og den tredje dagen kastet vi ut med våre egne hender belastningen fra skipet.
Og den tredje dagen kastet vi ut med våre egne hender belastningen fra skipet.
Og den tredje dagen kastet vi med egne hender skipets utstyr over bord.
Den tredje dagen kastet vi med egne hender skipets utstyr på sjøen.
Den tredje dagen kastet vi med egne hender skipsutstyret over bord.
og på den tredje dagen kastet vi med egne hender ut utstyret fra skipet.
Og den tredje dagen kastet de ut utstyret fra skipet.
Den tredje dagen kastet vi selv skipets utstyr over bord.
Den tredje dagen kastet vi ut med våre egne hender skipets redskap
På den tredje dagen kastet vi, med egne hender, skipsutstyret over bord.
Den tredje dagen kastet vi med våre egne hender ut skipets utstyr.
Den tredje dagen kastet vi med egne hender skipets utstyr overbord.
Den tredje dagen kastet vi skipets utstyr over bord med egne hender.
Den tredje dagen kastet vi skipets utstyr over bord med egne hender.
Og på den tredje dagen kastet vi skipets utstyr over bord med våre egne hender.
On the third day, they threw the ship's tackle overboard with their own hands.
Den tredje dagen kastet de med egne hender skipsutstyr over bord.
Og paa den tredie Dag udkastede vi med vore Hænder Skibets Redskab.
And the third day we cast out with our own hands the tkling of the ship.
På den tredje dagen kastet vi med egne hender skipsutstyret over bord.
And on the third day we cast out, with our own hands, the ship's tackle.
På tredje dagen kastet de skipsredningen over bord med egne hender.
På den tredje dagen kastet vi med egne hender skipsutstyret over bord.
Og den tredje dagen kastet de med egne hender skipets redskap ut i sjøen.
På den tredje dagen kastet de skipets utstyr overbord.
and the thyrde daye we cast out with oure awne hondes the tacklynge of the shippe.
And on the thirde daye with oure awne handes we cast out the tacklynge of the shippe.
And the third day we cast out with our owne hands the tackling of the ship.
And the thirde day, we cast out with our owne handes, the tacklyng of the shippe.
And the third [day] we cast out with our own hands the tackling of the ship.
On the third day, they threw out the ship's tackle with their own hands.
and on the third `day' with our own hands the tackling of the ship we cast out,
and the third day they cast out with their own hands the tackling of the ship.
and the third day they cast out with their own hands the tackling of the ship.
And on the third day, they let all the sailing apparatus go over the side.
On the third day, they threw out the ship's tackle with their own hands.
and on the third day they threw the ship’s gear overboard with their own hands.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Og da den sørlige vinden blusset opp, og de trodde de hadde oppnådd sitt mål, seilte de bort fra Kreta.
14Men ikke lenge etter oppstod det mot dem en voldsom vind, kalt Euroklidon.
15Og da skipet ble fanget, og ikke kunne holde opp mot vinden, lot vi det drive av gårde.
16Og under en viss øy som heter Klauda, hadde vi mange oppgaver med å klare båten:
17Da de hadde fått den opp, brukte de hjelpemidler for å styrke skipet; og i frykt for å falle inn i sandbankene, satte de seil, og slik ble de drevet.
18Og vi ble sterkt kastet omkring av stormen, og neste dag lettet de skipet;
20Og da verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og en stor storm raste over oss, ble all håp om å bli frelst tatt fra oss.
21Men etter lang tid uten mat, sto Paul fram midt iblant dem, og sa: 'Mine herrer, dere burde ha hørt på meg og ikke ha forlatt Kreta, og unngått denne skaden og tapet.'
22Og nå formaner jeg dere til å ha godt mot: for det skal ikke gå tapt et eneste liv blant dere, men bare skipet.
26Men vi må søke tilflukt på en bestemt øy.
27Men da den fjortende natten var kommet, og vi drev omkring i Adriaterhavet, omtrent midnatt mente skipmennene at de nærmet seg land;
28Og de målte dybden, og fant den var tyve favner; og da de hadde gått litt videre, målte de igjen, og fant den var femten favner.
29Da fryktet de for at de skulle ha rammet på klipper, og kastet fire ankre ut av akterstavnen, og ønsket seg til daggry.
30Og da skipmennene var i ferd med å flykte ut av skipet, og senket båten i sjøen, under påskudd av at de ville kaste anker fra baugen,
31Sa Paul til senturionen og soldatene: 'Hvis ikke disse blir om bord i skipet, kan dere ikke bli frelst.'
32Da kuttet soldatene sambandene til båten, og lot den falle av.
33Og mens dagen kom nærmere, ba Paul dem alle om å spise, og sa: 'Denne dagen er den fjortende dagen som dere har vært her og fortsatt faster, uten å ha tatt noe.'
37Og vi var til sammen to hundre seksten sjeler om bord i skipet.
38Og da de hadde spist nok, lettet de skipet, og kastet hveten ut i sjøen.
39Og da det ble dag, visste de ikke hvor landet var: men de oppdaget en viss vik med en strand, dit de ville forsøke, hvis det var mulig, å drive skipet inn.
40Og da de hadde hevet ankre, overga de seg til sjøen, og løsnet roret, og heiste opp seilet mot vinden, og satte kursen mot stranda.
41Og da de kom til et sted hvor to hav møttes, strandet de skipet; og forparten satte seg fast og ble stående urørlig, men akterskipet ble knust av bølgenes vold.
42Og soldatenes råd var å drepe fangene, for at ingen av dem skulle svømme vekk og slippe unna.
43Men senturionen, som ville redde Paul, hindret dem i deres hensikt; og befalte at de som kunne svømme skulle kaste seg først i sjøen, og komme seg til land:
44Og de andre, noen på planker, og noen på stykker av skipet. Og slik skjedde det, at de klarte å komme seg alle trygt til land.
6Og der fant senturionen et skip fra Alexandria som seilte til Italia; og han satte oss om bord i skipet.
7Og da vi hadde seilt sakte i mange dager, og knapt hadde kommet oss forbi Knidus, seilte vi under Kreta, fordi vinden var imot oss;
8Og knapt passerte vi det og kom til et sted som kalles De gode havnene, nær der byen Lasea lå.
9Nå når mye tid var gått, og seilasen nå var farlig, fordi fasten nå var over, advarte Paul dem,
10Og sa til dem: 'Mine herrer, jeg ser at denne seilasen vil føre til skade og store tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av våre liv.'
11Da sa de til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet blir stille igjen? For havet raste.
12Og han sa til dem: Ta meg opp og kast meg ut i havet; da skal havet bli rolig for dere, for jeg vet at det er på grunn av meg denne stormen har rammet dere.
13Likevel ropte mennene hardt for å komme seg til land, men de kunne ikke; for havet raste voldsomt mot dem.
1Og det skjedde at etter at vi hadde møtt dem og hadde lagt ut, seilte vi direkte til Coos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara:
2Og da vi fant et skip som seilte til Fenikia, gikk vi om bord, og seilte av sted.
3Nå, da vi forlot Kypros, lot vi det ligge til venstre, og seilte inn i Syria, og landet i Tyros, for skipet skulle her losse lasten sin.
10De hedret oss også med mange gaver; og da vi dro, lastet de oss med nødvendige forsyninger.
11Og etter tre måneder dro vi med et skip fra Alexandria, som hadde tilbrakt vinteren på øya; skipet hadde Castor og Pollux som symbol.
12Da vi landet i Syrakus, ble vi der i tre dager.
13Og derfra tok vi en omvei og kom til Rhegium; og etter en dag blåste sørvinden, og vi kom neste dag til Puteoli.
6Og etter at vi hadde tatt farvel med hverandre, gikk vi om bord i skipet, og de dro hjem igjen.
4Og da vi hadde seilt derfra, seilte vi under Kypros, fordi motvinden var sterk.
1Da de hadde klart å komme seg bort, visste de at øya het Melita.
5Da ble sjøfolkene meget redde og ropte til hver sin gud, og kastet lasten ut i havet for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i skipets indre og sovnet dypt.
15Og vi seilte derfra, og kom neste dag utenfor Chios; og dagen etter kom vi til Samos, og ble i Trogyllium; og dagen etter kom vi til Miletus.
6Og vi seilte bort fra Filippi etter påskefeiringen, og kom til dem i Troas etter fem dager; der ble vi i syv dager.
2Og vi gikk om bord i et skip fra Adramyttium, og satte seil, med den hensikt å seile langs kystene av Asia; en Aristarkus, en makedoner fra Tessalonika, var med oss.
11Derfor, etter å ha seilt fra Troas, kom vi direkte til Samothracia, og dagen etter til Neapolis.
37Og det kom en stor storm av vind, og bølgene slo inn i båten, så den ble full.
24Men båten var nå midt på sjøen, blitt kastet rundt av bølgene, for vinden motarbeidet dem.