Verse 1
Når en mann har giftet seg med en kvinne og hun ikke lenger finner nåde i hans øyne fordi han har oppdaget noe urent ved henne, skal han skrive henne et skilsmissebrev, gi det i hennes hånd og sende henne bort fra sitt hus.
Verse 2
Og når hun har dratt bort fra sitt hus, kan hun gå og bli en annen manns kone.
Verse 3
Og hvis den siste ektemannen hater henne og skriver henne et skilsmissebrev, gir det i hennes hånd og sender henne bort fra sitt hus; eller hvis han dør, han som hadde tatt henne som sin kone;
Verse 4
Da kan ikke hennes tidligere ektemann, som sendte henne bort, ta henne tilbake som sin kone etter at hun er blitt uren; for dette er en avsky for Herren, og dere skal ikke forårsake at landet synder, som Herren din Gud gir deg til arv.
Verse 5
Når en mann har tatt seg en ny kone, skal han ikke dra ut i krigen eller pålegges noen forretning; men han skal være fri hjemme i ett år og glede sin ektefelle som han har tatt.
Verse 6
Ingen mann skal ta den nederste eller øverste malesteinen som pant; for han tar livsgrunnlaget til en mann som pant.
Verse 7
Hvis en mann blir funnet stjålende av sine brødre blant Israels barn og gjør ham til slave, eller selger ham; da skal den tyven dø; og dere skal bli kvitt det onde blant dere.
Verse 8
Vær oppmerksom på spedalskhet; at dere nøye observerer og handler i samsvar med alt det som prestene, levittene, skal lære dere: slik jeg befalte dem, skal dere følge dette.
Verse 9
Husk hva Herren din Gud gjorde mot Miriam underveis, etter at dere kom ut av Egypt.
Verse 10
Når du låner din bror noe, skal du ikke gå inn i hans hus for å hente pantet.
Verse 11
Du skal stå utenfor, og mannen du låner til, skal bringe pantet ut til deg.
Verse 12
Og hvis mannen er fattig, skal du ikke ta pantet fra ham over natten.
Verse 13
Uansett omstendighet skal du gi ham tilbake pantet ved solnedgang, slik at han kan sove i sine egne klær og velsigne deg; og dette skal være rettferdighet for deg for Herren din Gud.
Verse 14
Du skal ikke undertrykke en ansatt arbeider som er fattig og trengende, enten han er en av dine brødre eller en utlending i ditt land innenfor dine porter.
Verse 15
På hans dag skal du gi ham hans lønn; og solen skal ikke gå ned over det; for han er fattig og setter sin sjel til det; så han ikke skal klage mot deg til Herren, og det skal bli synd for deg.
Verse 16
Fedrene skal ikke bli drept for barna, og barna skal ikke bli drept for fedrene; hver mann skal bli drept for sin egen synd.
Verse 17
Du skal ikke skjevvrie dommen over utlendinger eller foreldreløse, og du skal ikke ta en enkes klær som pant.
Verse 18
Men du skal huske at du var en slave i Egypt, og Herren din Gud frikjøpte deg derfra; derfor befaler jeg deg å gjøre dette.
Verse 19
Når du høster inn kornet ditt på marken, og hvis du har glemt et bånd i marken, skal du ikke gå tilbake for å hente det; det skal være for utlendingen, for den farløse og for enken; så Herren din Gud må velsigne deg i alt arbeidet dine hender.
Verse 20
Når du slår oliventreet ditt, skal du ikke gå over grenene igjen; det skal være for utlendingen, for den farløse og for enken.
Verse 21
Når du samler druene fra vingården din, skal du ikke høste dem på nytt; det skal være for utlendingen, for den farløse og for enken.
Verse 22
Og du skal huske at du var en slave i Egypt; derfor befaler jeg deg å gjøre dette.