Hør, Israel: I dag skal du krysse Jordan for å gå inn for å ta besittelse av nasjoner som er større og mektigere enn deg selv, byer som er store og omkranset av murverk.

Et folk som er stort og høyt, Anaks barn, som du kjenner, og om hvem du har hørt si: Hvem kan stå imot Anakim?

Forstå derfor i dag at Herren din Gud er den som går foran deg; som en fortærende ild vil han ødelegge dem og få dem til å falle for deg; slik skal du drive dem ut og raskt ødelegge dem, slik Herren har sagt til deg.

Si ikke i ditt hjerte, etter at Herren din Gud har drevet dem ut foran deg, at det er for din rettferdighet at Herren har ført meg inn for å ta besittelse av dette landet; men på grunn av ondskapen i disse nasjonene kaster Herren dem ut foran deg.

Ikke på grunn av din rettferdighet, eller for din oppriktighet, går du inn for å ta besittelse av deres land; men på grunn av ondskapen i disse nasjonene driver Herren din Gud dem ut foran deg, og for å oppfylle løftet som Herren svor til dine fedre, Abraham, Isak og Jakob.

Forstå derfor at Herren din Gud ikke gir deg dette gode landet for å ta besittelse av det for din rettferdighet; for dere er et stivt sinn folk.

Husk, og glem ikke, hvordan dere provoserte Herren din Gud til vrede i ørkenen: fra den dagen dere forlot Egypt, til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørere mot Herren.

Også i Horeb provoserte dere Herren til vrede, så Herren var sint på dere og ville ødelegge dere.

Da jeg gikk opp i fjellet for å motta steintavlene, selv tavlene med pakten som Herren gjorde med dere, ble jeg i fjellet i førti dager og førti netter, jeg hverken spiste brød eller drakk vann.

Og Herren ga meg to steintavler skrevet med Guds finger; og på dem var skrevet alle ord som Herren talte med dere i fjellet midt i ilden på samlingsdagen.

Og det skjedde ved slutten av førti dager og førti netter, at Herren ga meg de to steintavlene, de to tavlene med pakten.

Og Herren sa til meg: Reis deg, gå raskt ned fra fjellet; for ditt folk som du har ført ut av Egypt, har fordervet seg; de har raskt avveket fra veien som jeg befalte dem; de har laget seg en støpt kalv.

Dessuten talte Herren til meg og sa: Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivt sinn folk.

La meg være, så jeg kan ødelegge dem og slette deres navn fra under himmelen; og jeg vil gjøre deg til et folk som er mektigere og større enn dem.

Så snudde jeg meg og kom ned fra fjellet, og fjellet brant med ild; og de to tavlene med pakten var i mine hender.

Og jeg så, og se, dere hadde syndet mot Herren deres Gud, og hadde laget dere en støpt kalv; dere hadde raskt falt fra veien som Herren hadde befalt dere.

Og jeg tok de to tavlene og kastet dem fra mine hender, og knuste dem foran deres øyne.

Og jeg falt ned foran Herren, som jeg hadde gjort i begynnelsen, i førti dager og førti netter; jeg verken spiste brød eller drakk vann, fordi alle syndene deres provoserte Herren til vrede.

For jeg var redd for vreden og den kraftige vreden som Herren var harm på dere for å ødelegge dere. Men Herren hørte meg også da.

Og Herren var meget sint på Aron fordi han førte ham til ødeleggelse; og jeg ba også for Aron på samme tid.

Og jeg tok synden deres, kalven som dere hadde laget, og brente den, og malte den svært liten, til den var lik støv; og jeg kastet støvet i bekken som strømmet ned fra fjellet.

Og ved Tabera, og ved Massah, og ved Kibrothhattaavah, provoserte dere Herren.

Likeså da Herren sendte dere fra Kadeshbarnea og sa: Gå opp og ta besittelse av landet som jeg har gitt dere; da gjorde dere opprør mot Herrens bud og trodde ham ikke, og hørte ikke hans stemme.

Dere har vært opprørere mot Herren fra den dagen jeg lærte å kjenne dere.

Dermed falt jeg ned foran Herren i førti dager og førti netter, slik jeg hadde gjort i begynnelsen; fordi Herren sa at han ville ødelegge dere.

Så ba jeg til Herren og sa: O Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv, som du har reddet gjennom din storhet, som du har ført ut av Egypt med en mektig hånd.

Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob; se ikke på dette folkets stivhet, eller deres ondskap, eller deres synd.

Frykt for at landet som du førte oss ut av kan si: Fordi Herren ikke klarte å føre dem inn i det landet som han lovet dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.

Men de er ditt folk og din arv, som du førte ut med din mektige kraft og med din utstrakte arm.