1 Mosebok 44:23
Og du sa til dine tjenere: Med mindre deres yngste bror kommer ned med dere, skal dere ikke se mine ansikter mer.
Og du sa til dine tjenere: Med mindre deres yngste bror kommer ned med dere, skal dere ikke se mine ansikter mer.
Da sa du til dine tjenere: Uten at deres yngste bror kommer ned sammen med dere, skal dere ikke mer se mitt ansikt.
Du sa til dine tjenere: Dersom deres yngste bror ikke kommer ned sammen med dere, skal dere ikke lenger få se mitt ansikt.
Da sa du til dine tjenere: Hvis deres yngste bror ikke kommer ned sammen med dere, skal dere ikke mer få se mitt ansikt.
Da sa du til dine tjenere: ‘Hvis deres yngste bror ikke kommer med dere, skal dere ikke se mitt ansikt mer.’
Og du sa til dine tjenere: Hvis ikke deres yngste bror kommer ned med dere, skal dere ikke mer se mitt ansikt.
Men du sa til oss: Kommer ikke den yngste broren deres hit, skal dere ikke få se meg igjen.
Men du sa til dine tjenere: 'Hvis deres yngste bror ikke kommer ned med dere, skal dere aldri mer få se ansiktet mitt.'
Og du sa til dine tjenere: Uten at deres yngste bror kommer hit ned, skal dere ikke se mitt ansikt igjen.
Og du sa: 'Med mindre deres yngste bror kommer med dere, skal dere ikke se mitt ansikt igjen.'
Og du sa til dine tjenere: Uten at deres yngste bror kommer hit ned, skal dere ikke se mitt ansikt igjen.
Men du sa til dine tjenere: Med mindre deres yngste bror kommer ned med dere, skal dere aldri mer se mitt ansikt.
But you said to your servants, 'If your youngest brother does not come down with you, you will not see my face again.'
Men du sa til dine tjenere: Kommer ikke deres yngste bror hit ned med dere, skal dere aldri mer få se mitt ansikt.
Da sagde du til dine Tjenere: Dersom ikke eders yngste Broder kommer ned med eder, skulle I ikke see mit Ansigt mere.
And thou saidst unto thy servants, Except your younst brother come down with you, ye shall see my face no more.
Og du sa til dine tjenere: Hvis ikke deres yngste bror kommer med dere, vil dere ikke få se meg igjen.
And you said to your servants, Unless your youngest brother comes down with you, you shall see my face no more.
Du sa til dine tjenere: 'Hvis ikke deres yngste bror kommer ned med dere, skal dere ikke se mitt ansikt mer.'
Du sa til dine tjenere: Hvis deres yngre bror ikke kommer ned med dere, vil dere ikke få se ansiktet mitt.
Og du sa til dine tjenere: Hvis deres yngste bror ikke kommer ned med dere, skal dere ikke se mitt ansikt igjen.
Men du sa til dine tjenere: Dersom deres yngste bror ikke kommer med dere, skal dere ikke se mitt ansikt igjen.
Than saydest thou vnto thy servauntes: excepte youre yongest brother come with you loke that ye se my face no moare.
Then saydest thou vnto thy seruauntes: Yf youre yongest brother come not hither with you, ye shall se my face nomore.
Then saydest thou vnto thy seruants, Except your yonger brother come downe with you, looke in my face no more.
Then saydest thou vnto thy seruauntes: except your youngest brother come with you, loke that ye see my face no more.
And thou saidst unto thy servants, Except your youngest brother come down with you, ye shall see my face no more.
You said to your servants, 'Unless your youngest brother comes down with you, you will see my face no more.'
and thou sayest unto thy servants, If your young brother come not down with you, ye add not to see my face.
And thou saidst unto thy servants, Except your youngest brother come down with you, ye shall see my face no more.
And thou saidst unto thy servants, Except your youngest brother come down with you, ye shall see my face no more.
But you said to your servants, If your youngest brother does not come with you, you will not see my face again.
You said to your servants, 'Unless your youngest brother comes down with you, you will see my face no more.'
But you said to your servants,‘If your youngest brother does not come down with you, you will not see my face again.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Og det skjedde, når vi kom opp til din tjener min far, at vi fortalte ham ordene til min herre.
25Og vår far sa: Gå igjen og kjøp oss mat.
26Og vi sa: Vi kan ikke dra ned; hvis vår yngste bror er med oss, så vil vi dra ned; for vi kan ikke se mannens ansikt, med mindre vår yngste bror er med oss.
27Og din tjener min far sa til oss: Dere vet at min hustru fødte meg to sønner:
2Da de hadde spist opp kornet de hadde brakt med seg fra Egypt, sa faren deres til dem: "Gå igjen og kjøp oss litt mat."
3Juda svarte: "Mannen var alvorlig og sa: 'Dere skal ikke se ansiktet mitt hvis ikke broren deres er med dere.'"
4"Hvis du vil sende broren vår med oss, vil vi gå ned og kjøpe mat til deg."
5"Men hvis du ikke sender ham med oss, vil vi ikke dra ned: for mannen sa til oss: 'Dere skal ikke se ansiktet mitt hvis ikke broren deres er med dere.'"
6Og Israel sa: "Hvorfor har dere behandlet meg så ille ved å fortelle mannen at dere hadde en bror?"
7De svarte: "Mannen spurte oss nøye om hvordan det sto til med oss og om vår familie. Han sa: 'Lever faren deres fortsatt? Har dere en annen bror?' Vi forklarte ham alt; hvordan skulle vi vite at han ville si: 'Bring broren deres hit'?"
8Og Juda sa til sin far Israel: "Send gutten med meg, så reiser vi; på den måten kan vi leve og ikke dø, både vi, du, og våre små."
17Og han sa: Gud forby at jeg skulle gjøre det; men mannen som koppen er funnet hos, han skal være min tjener; dere skal komme i fred til deres far.
18Da kom Juda nær til ham og sa: Å min herre, tillat meg å si et ord i min herres ører, la ikke sinnet ditt brenne mot meg, for du er som farao.
19Min herre spurte sine tjenere og sa: Har dere en far eller en bror?
20Og vi sa til min herre: Vi har en far, en gammel mann, og en sønn fra hans alderdom, en liten; og hans bror er død, og han er alene igjen av sin mor, og faren elsker ham.
21Og du sa til dine tjenere: Bring ham ned til meg, så jeg kan se ham.
22Og vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far; for hvis han forlater sin far, vil faren dø.
13Og de sa: Dine tjenere er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaan; og se, den yngste er i dag med vår far, og en er ikke mer.
14Og Josef sa til dem: Dette sa jeg til dere, at dere er spioner.
15På denne måten skal dere bli bevist: Ved livet til farao, dere skal ikke gå herfra, med mindre den yngste broren deres kommer hit.
20Men bring den yngste broren til meg; da skal ordet deres bli bekreftet, og dere skal ikke dø. Og de gjorde slik.
12Og se, dere kan se, og Benjamin kan se, at det er min munn som taler til dere.
13Og dere skal fortelle min far om all min storhet i Egypt, og om alt dere har sett; skynd dere og bring min far hit.
29Og den ene gikk bort fra meg, og jeg sa: Sannelig, han er revet i stykker; jeg har ikke sett ham siden.
30Nå, når jeg kommer til min far, og gutten ikke er med oss; for hans liv er bundet opp med guttens liv;
31Nå, når jeg kommer til min far, og gutten ikke er med oss; for hans liv er knyttet til guttens liv;
32For din tjener satte seg i stedet for gutten overfor min far og sa: Hvis jeg ikke bringer ham til deg, vil jeg bære skylden for min far for alltid.
33Nå ber jeg deg, la din tjener bli i stedet for gutten som trell til min herre; og la gutten dra opp med sine brødre.
34For hvordan skal jeg dra opp til min far, uten at gutten er med meg? Frykter jeg for å se den ulykke som skal komme over min far.
32Vi er tolv brødre, sønner av vår far; en finnes ikke lenger, og den yngste er i dag med vår far i Kanaan.
33Og mannen, herre over landet, sa til oss: Jeg skal vite dette: La en av brødrene deres bli her hos meg, og ta mat for hungersnøden i husholdningen deres, og dra.
34Og bring den yngste broren til meg; da skal jeg vite at dere ikke er spioner, men ekte menn; slik vil jeg la dere få broren deres tilbake, og dere skal få handle i landet.
38Og han sa: Sønnen min skal ikke gå ned med dere; for broren hans er død, og han er alene: hvis noe uheldig skjer med ham på veien dere går, skal dere bringe mine grå hår med sorg til graven.
13"Ta også med broren deres, og stå opp, gå igjen til mannen:"
14"Og Gud den Allmektige gi dere velvilje for mannen, så han kan sende bort broren deres og Benjamin. Hvis jeg mister barna mine, er jeg i en vanskelig situasjon."
9Skynd dere, og dra opp til min far, og si til ham: «Slik sier din sønn Josef: Gud har gjort meg til herre over hele Egypt; kom ned til meg, og drøye ikke!»
31Josef sa til sine brødre og sitt fars hus: Jeg vil gå opp og vise Farao, og si til ham: Mine brødre og mitt fars hus, som var i Kanaan, er kommet til meg;
7Og de sa til ham: Hvorfor sier min herre dette? Gud forby at vi, dine tjenere, skulle gjøre noe slikt:
5Og farao sa til Josef: "Din far og dine brødre er kommet til deg."
18Og brødrene hans gikk også bort og kastet seg ned for ham; og de sa: Se, vi er dine tjenere.
4Og Josef sa til sine brødre: «Kom nærmere.» Og de kom nærmere. Og han sa: «Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt.»
17Og Farao sa til Josef: «Si til dine brødre: Nå skal dere gjøre dette; last dyrene deres, og dra opp til landet Kanaan;
24Så sendte han sine brødre bort, og de dro; og han sa til dem: «Pass på at dere ikke faller ut underveis.»