Hosea 1:10
Likevel skal antallet av Israels barn være som havets sand, som ikke kan telles; og det skal skje at i det sted som ble sagt til dem: 'Dere er ikke mine folk', vil det bli sagt til dem: 'Dere er Guds levende sønner.'
Likevel skal antallet av Israels barn være som havets sand, som ikke kan telles; og det skal skje at i det sted som ble sagt til dem: 'Dere er ikke mine folk', vil det bli sagt til dem: 'Dere er Guds levende sønner.'
Likevel skal tallet på Israels barn være som havets sand, som ikke kan måles eller telles; og det skal skje at på stedet der det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk, skal det sies til dem: Dere er den levende Guds barn.
Men antallet av Israels barn skal bli som sanden ved havet, som ikke kan måles eller telles. Og der det ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk,' der skal de kalles 'Den levende Guds barn.'
Likevel skal tallet på Israels barn være som sanden ved havet, som ikke kan måles eller telles. Og det skal skje at der det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk, der skal det sies til dem: Dere er den levende Guds sønner.
Men Israels barn skal bli tallrike som havets sand, som ikke kan måles eller telles; og der hvor det ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk', skal det i stedet sies: 'Dere er den levende Guds barn.'
Likevel skal tallet på Israels barn være som sanden ved havet, som ikke kan måles eller telles. Og det skal skje at der det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk, der skal det sies til dem: Dere er den levende Guds sønner.
Og Israels Børns Tal skal være som Sand hos Havet, som ikke kan maales og ei tælles; og det skal skee, paa det Sted, hvor man maatte sige til dem: I ere ikke mit Folk, (der skal) man sige til dem: (I ere) den levende Guds Børn.
Yet the number of the children of Israel shall be as the sand of the sea, which cannot be measured nor numbered; and it shall come to pass, that in the place where it was said unto them, Ye are not my people, there it shall be said unto them, Ye are the sons of the living God.
Likevel skal Israels barn være som sanden ved sjøen, som ikke kan måles eller telles. Det skal skje at der det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk, der skal det sies til dem: Dere er den levende Guds sønner.
Yet the number of the children of Israel shall be as the sand of the sea, which cannot be measured nor numbered; and it shall come to pass that in the place where it was said to them, You are not My people, there it shall be said to them, You are the sons of the living God.
Likevel skal antallet av Israels barn bli som havets sand, som ikke kan måles eller telles; og det skal skje at der det ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk,' skal de kalles 'den levende Guds sønner.'
Likevel skal antallet av Israelsbarn være som sanden på stranden, som ikke kan måles eller telles. På det stedet hvor det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk, skal det sies til dem: Dere er den levende Guds sønner.
Likevel skal antallet av Israels barn være som sanden ved havet, som ikke kan måles eller telles; og det skal skje at der det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk, der skal det bli sagt til dem: Dere er den levende Guds barn.
Men enda skal antallet av Israels barn være som havets sand, som ikke kan måles eller telles; og der det ble sagt til dem, Dere er ikke mitt folk, skal det bli sagt til dem, Dere er den levende Guds barn.
Yet the number of the children of Israel shall be as the sand of the sea, which cannot be measured nor numbered; and it shall come to pass that, in the place where it was said unto them, Ye are not my people, it shall be said unto them, [Ye are] the sons of the living God.
Yet the number of the children of Israel shall be as the sand of the sea, which cannot be measured nor numbered; and it shall come to pass, that in the place where it was said unto them, Ye are not my people, there it shall be said unto them, Ye are the sons of the living God.
And though the nombre of the children of Israel be as the sonde of the see, which can nether be measured ner tolde: Yet in the place where it is sayde vnto them, ye be not my people: euen there shall it be thus reported of them: they be ye childre of the lyuynge God.
Yet the nomber of the children of Israel shall be as the sande of the sea, which can not be measured nor tolde: and in the place where it was saide vnto them, Yee are not my people, it shall be saide vnto them, Yee are the sonnes of the liuing God.
Yet the number of the chyldren of Israel shalbe as the sand of the sea, which can neither be measured nor tolde: and in the place where it was sayde vnto them, Ye are not my people: it shall be saide vnto them, Ye are the chyldren of the liuing God.
Yet the number of the children of Israel shall be as the sand of the sea, which cannot be measured nor numbered; and it shall come to pass, [that] in the place where it was said unto them, Ye [are] not my people, [there] it shall be said unto them, [Ye are] the sons of the living God.
Yet the number of the children of Israel will be as the sand of the sea, which can't be measured nor numbered; and it will come to pass that, in the place where it was said to them, 'You are not my people,' they will be called 'sons of the living God.'
and the number of the sons of Israel hath been as the sand of the sea, that is not measured nor numbered, and it hath come to pass in the place where it is said to them, Ye `are' not My people, it is said to them, Sons of the Living God;
Yet the number of the children of Israel shall be as the sand of the sea, which cannot be measured nor numbered; and it shall come to pass that, in the place where it was said unto them, Ye are not my people, it shall be said unto them, `Ye are' the sons of the living God.
Yet the number of the children of Israel shall be as the sand of the sea, which cannot be measured nor numbered; and it shall come to pass that, in the place where it was said unto them, Ye are not my people, it shall be said unto them, [Ye are] the sons of the living God.
But still the number of the children of Israel will be like the sand of the sea, which may not be measured or numbered; and in place of its being said to them, You are not my people, it will be said to them, You are the sons of the living God
Yet the number of the children of Israel will be as the sand of the sea, which can't be measured nor numbered; and it will come to pass that, in the place where it was said to them, 'You are not my people,' they will be called 'sons of the living God.'
The Restoration of Israel(2:1) However, in the future the number of the people of Israel will be like the sand of the sea which can be neither measured nor numbered. Although it was said to them,“You are not my people,” it will be said to them,“You are children of the living God!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Som han også sier i Hosea: Jeg vil kalle dem mitt folk, som ikke var mitt folk; og hennes elskede, som ikke var elsket.
26Og det skal skje at på det sted hvor det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk; der skal de bli kalt levende Guds barn.
27Esaias roper også om Israel: Selv om antallet av Israels barn er som havets sand, skal en rest bli frelst.
8Etter at hun hadde sluttet å amme Loruhamah, ble hun på nytt gravid og fødte en sønn.
9Da sa Gud: Kall hans navn Loammi, for dere er ikke mine folk, og jeg skal ikke være deres Gud.
11Da skal Judas barn og Israels barn samles og utpeke seg en leder, og de skal komme opp fra landet; for stor skal være den dagen i Jezreel.
23Og jeg vil så henne til meg i landet; og jeg vil ha medynk med henne som ikke hadde fått medynk; og jeg vil si til dem som ikke var mitt folk: Du er mitt folk; og de skal si: Du er min Gud.
1På samme tid sier Herren: Jeg vil være Gud for alle Israels familier, og de skal være mitt folk.
6Og jeg vil styrke huset til Juda, og jeg vil frelse huset til Josef, og jeg vil hente dem tilbake for å gjenopprette dem; for jeg har medfølelse med dem; de skal være som om jeg aldri hadde forkastet dem; for jeg er Herren deres Gud, og jeg vil høre dem.
7Og de fra Efraim skal være som en mektig mann, og hjertet deres skal glede seg som vin; ja, deres barn skal se det og bli glade; deres hjerter skal fryde seg i Herren.
8Jeg vil samle dem, for jeg har forløst dem; og de skal vokse som før.
9Og jeg vil så dem blant folkene; og de skal huske meg i fjerne land; de skal leve med sine barn og komme tilbake.
10Jeg vil også hente dem tilbake fra Egypt, og samle dem fra Assyria; og jeg vil føre dem inn i Gilead og Libanon; det skal ikke være plass for dem.
6Ikke slik at Guds ord er blitt uten virkning. For ikke alle som er av Israel, er Israel:
7Ikke heller, fordi de er Abrahams barn, er de også alle Guds barn; men: I Isak skal dine barn kalles.
8Det vil si, de som er barna av kjødet, de er ikke Guds barn; men løftets barn regnes som Guds etterkommere.
21Resten skal vende tilbake, selv resten av Jakob, til den mektige Gud.
22For selv om ditt folk Israel er som havets sand, skal likevel en rest av dem vende tilbake: den bestemte ødeleggelsen skal oversvømme med rettferdighet.
18I de dagene skal Judas hus vandre sammen med Israels hus, og de skal komme sammen fra landet i nord til landet som jeg har gitt dere i arv til deres fedre.
19Men jeg sa: Hvordan skal jeg sette deg blant barna, og gi deg et godt land, en herlig arv blant nasjonene? Og jeg sa: Du skal kalle meg: Min far; og du skal ikke vende deg bort fra meg.
10Som tidligere ikke var et folk, men som nå er Guds folk: som ikke hadde fått barmhjertighet, men nå har fått barmhjertighet.
12Og du sa: Jeg vil helt sikkert gjøre deg godt, og gjøre din etterkommer som sanden ved havet, som ikke kan telles for mengden.
1For Herren vil ha barmhjertighet med Jakob, og vil ennå velge Israel og sette dem i sitt eget land. Og fremmede skal bli knyttet til dem, og de skal holde seg til Jakobs hus.
10Hør Herrens ord, O nasjoner, og kunngjør det i øyene langt borte, og si: Den som spredte Israel, skal samle ham og bevare ham, som en hyrde gjør med sin flokk.
38Og de skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud:
11Slik at Israels hus ikke mer skal gå seg vill fra meg, og ikke bli forurenset mer med alle sine overtramp; men at de skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud, sier Herren Gud.
12Slik at de kan innta restene av Edom, og av alle folkene som er kalt med mitt navn, sier Herren som gjør dette.
22Og dere skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.
4Og Herren sa til ham: Kall hans navn Jezreel, for enda en liten stund, så vil jeg hevne blodet fra Jezreel over huset til Jehu, og jeg vil avslutte kongedømmet til Israels hus.
5Og det skal skje på den dagen at jeg vil knuse Israels bue i Jezreels dal.
6Og hun ble gravid igjen og fødte en datter. Og Gud sa til ham: Kall hennes navn Loruhamah, for jeg vil ikke ha mer medfølelse mot huset til Israel; jeg vil ta bort dem.
10Herren, deres Gud, har gjort dere til mange, og se, dere er i dag så mange som stjernene på himmelen.
9Og deres avkom vil bli anerkjent blant folkene, og deres etterkommere blant folkeslagene: alle som ser dem, skal anerkjenne dem, at de er det avkommet som Herren har velsignet.
10Og jeg vil øke befolkningen deres, hele Israels hus; byene skal befolkes, og ruinene skal gjenoppbygges.
21Og si til dem, Slik sier Herren Gud; Se, jeg vil ta Israels barn fra de hedningene, hvor de har gått, og samle dem fra alle sider, og bringe dem inn til sitt eget land:
22Og jeg vil gjøre dem til én nasjon i landet på Israels fjell; og én konge skal være konge over dem alle; og de skal ikke mer være to nasjoner, heller ikke skal de deles i to riker mer i det hele tatt:
19Og fra dem skal takksigelse og glad latter komme; jeg vil mangedoble dem, så de ikke skal bli få; jeg vil også ære dem, så de ikke skal være små.
15Og jeg vil plante dem på deres land, og de skal ikke lenger bli revet opp fra det landet som jeg har gitt dem, sier Herren din Gud.
17Slik at de som er igjen av menneskene kan søke Herren, og alle hedningene som mitt navn er kalt over, sier Herren, som gjør alle disse ting.
1Jeg sier da, Har Gud forkastet sitt folk? Langt ifra! For jeg er også en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme.
12Jeg vil helt sikkert samle, O Jakob, alle dere; jeg vil samle resten av Israel; jeg vil føre dem sammen som sauene i en innhegning; de vil lage stor støy på grunn av mengden av mennesker.
7Er dere ikke som barn av etiopierne for meg, O Israels barn? sier Herren. Har jeg ikke ført Israel opp fra Egypts land? og filisterne fra Kaphtor, og syrierne fra Kir?
1Da Israel var et barn, elsket jeg ham, og kalte min sønn ut av Egypt.
18Se, jeg og de barna som Herren har gitt meg, er til tegn og under i Israel fra Herren, hærskarenes Gud, som bor på Sion.
26Og således skal hele Israel bli frelst: som det er skrevet, en Befrier skal komme ut fra Sion og vende bort ugudlighet fra Jakob.
27Og dere skal vite at jeg er midt iblant Israel, og at jeg er Herren deres Gud, og ingen annen; og mitt folk skal aldri bli til skam.
17Min Gud vil kaste dem bort, fordi de ikke hørte på ham; de skal være fremmede blant folkene.
25Slik sier Herren Gud: Når jeg har samlet Israels hus fra folkene hvor de er spredt, og vært helliget i dem blant de hedninger, da skal de bo i sitt land som jeg har gitt til min tjener Jakob.
11Og mange nasjoner skal komme til Herren på den dagen, og de skal være mitt folk; jeg vil bo midt iblant deg, og du skal vite at Herren over hærer har sendt meg til deg.
22Som himmelens hær ikke kan telles, og havets sand ikke kan måles: slik vil jeg mangedoble David, min tjener, og levittene som tjener meg.