Jobs bok 9:26
De går bort som raske skip; som en ørn som haster til byttet.
De går bort som raske skip; som en ørn som haster til byttet.
De farer av sted som raske skip, som ørnen som stuper mot byttet.
De farer forbi som papyrusskip, som en ørn som stuper ned på byttet.
De farer forbi som sivbåter, som en ørn som styrter ned over byttet.
De farer forbi som siv, som en ørn som stuper mot sitt bytte.
De farer som raske skip; som en ørn som stuper mot byttet.
De suser forbi som båter av siv, som en ørn som stuper etter bytte.
De farer forbi som sivbåter, som en ørn som styrter nedover mot byttet.
De forsvinner som raske skip: som ørnen som haster til byttet.
De forsvinner som raske skip, lik ørnen som skynder seg mot byttet.
De forsvinner som raske skip: som ørnen som haster til byttet.
De farer fram som sivbåter, som en ørn som styrter over sitt bytte.
They pass by like reed boats, like an eagle swooping down on its prey.
De flyr forbi som sivbåtene, som en ørn som stuper ned på sitt bytte.
De ere fremfarne med ilende Skibe, som en Ørn, der flyver efter Spise.
They are passed away as the swift ships: as the eagle that hasteth to the prey.
De går videre som raske skip, som en ørn som haster til byttet.
They pass away like swift ships: like the eagle hastening to the prey.
de har passert som raske skip, som ørnen som stuper på byttet.
De har passert som sivskip, som en ørn som stuper etter mat.
De går forbi som raske skip; som ørnen som stuper på byttet.
De haster av sted som sivbåter, som en ørn som stuper mot sitt bytte.
They are passed awaye, as the shippes that be good vnder sale, and as the Aegle that haisteth to the pray.
They are passed as with the most swift ships, and as the eagle that flyeth to the pray.
They are passed away as the shippes that be good vnder sayle, & as the eagle that fleeth to the pray.
They are passed away as the swift ships: as the eagle [that] hasteth to the prey.
They have passed away as the swift ships, As the eagle that swoops on the prey.
They have passed on with ships of reed, As an eagle darteth on food.
They are passed away as the swift ships; As the eagle that swoopeth on the prey.
They are passed away as the swift ships; As the eagle that swoopeth on the prey.
They go rushing on like reed-boats, like an eagle dropping suddenly on its food.
They have passed away as the swift ships, as the eagle that swoops on the prey.
They glide by like reed boats, like an eagle that swoops down on its prey.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Mine dager er raskere enn en budbringers; de flyr bort, og finner ikke noe godt.
18De jakter på våre skritt, slik at vi ikke kan gå i gatene; vår ende nærmer seg; våre dager er oppfylt.
19Våre forfølgere er raskere enn himmelens ørner; de ventet på oss på fjellet, de lå i bakhold på oss i ørkenen.
6Mine dager går raskere enn en vevers skyttel, og er uten håp.
14Derfor skal flukten forsvinne fra de raske, og den sterke skal ikke bevare sin styrke, og ikke den mektige skal redde seg selv.
7La dem smuldre som rennende vann; når han bøyer buen for å skyte piler, la dem bli knust som stykker.
8Som en snegle som smelter bort, la hver av dem forsvinne; som en for tidlig fødsel, som ikke ser solen.
9Før grytene deres kjenner tornene, skal han fjerne dem som i en virvelvind, både levende og i sin vrede.
17Når de blir varme, forsvinner de; når det er varmt, blir de oppslukt fra sitt sted.
18Stiene deres har vendt bort; de går til intet, og de går til grunne.
14De kom over meg som en stor flom: i ødeleggelsen kastet de seg over meg.
15Frykt og angst vender seg mot meg: de forfølger sjelen min som vinden, og min velstand forsvinner som en skygge.
23Jeg har gått bort som skyggen når den svinner; jeg blir kastet opp og ned som gresshoppa.
19Hvordan blir de brakt til ødeleggelse, som et lyn! De blir fullstendig omfavnet av terror.
8Han skal forsvinne som en drøm og ikke bli funnet; ja, han skal flykte som et nattsyn.
20De blir ødelagt fra morgen til kveld; de forsvinner for alltid uten at noen legger merke til det.
5Vil du sette øynene dine på det som virkelig ikke betyr noe? For rikdom får vinger; de flyr bort som en ørn mot himmelen.
18De er som halm for vinden, og som kaf som stormen blåser bort.
18Han er rask som strømmende vann; deres del er forbannet på jorden; han ser ikke mot vinmarkene.
8Deres hester er raskere enn leoparder, og de er mer fryktinngytende enn ulvene om kvelden; rytterne deres sprer seg, de kommer fra lang vei og flyr som en ørn som jager sitt bytte.
26De stiger opp til himmelen, de synker ned igjen til dypet; deres sjel smelter på grunn av ulykke.
5Du fører dem bort som en flom; de er som en søvn: om morgenen er de som gress som spretter opp.
26Flyr hauken etter din visdom, og strekker sine vinger sørover?
24De er opphøyet en kort stund, men forsvinner og blir ydmyket; de fjernes som alle andre, og kuttes av som kornaks.
11Mine dager er over, planene mine er knust, og tankene mine er kaotiske.
28Og han, som noe råttent, blir oppslukt, som et plagg som er møllspist.
16For vinden blåser over det, og det er borte; og stedet det var, vil ikke kjenne det lenger.
23Dine strenger er løse; de kunne ikke styrke masten, de kunne ikke bre seilet: da deles byttet av en stor fangst; de lamme tar fangsten.
20Frykt griper ham som vann; en voldsom storm river ham bort om natten.
21Østen bærer ham bort, og han drar av sted; som en storm blir han kastet bort fra sitt sted.
9For alle våre dager forsvinner i din vrede; vi bruker våre år som en fortelling som blir fortalt.
12For mennesket vet ikke sin tid: som fiskene som blir fanget i et ondt nett, og som fuglene som fanges i snaren; slik blir menneskenes sønner snared på en uventet tid, når det faller plutselig over dem.
6De samler seg, de gjemmer seg, de overvåker mine skritt når de venter på min sjel.
13Se, han kommer som skyer, og hans vogner er som en virvelvind; hans hester er raskere enn ørner. Ve oss! for vi er ødelagt.
3Derfor skal de bli som skyen om morgenen, som tidlig dugg som svinner bort, som halm som drives bort av vinden, og som røyken som stiger opp fra peisen.
13De tilbringer sine dager i velstand, og i et øyeblikk går de ned til graven.
17Sannelig, forgjeves er nettet spredt i syne av enhver fugl.
2Han blomstrer som en blomst og visner; han blir kappet ned, og han forsvinner som en skygge som ikke varer.
11Mine dager er som en skygge som avtar; og jeg visner som gress.
9Ved Guds ånd går de til grunne; når han ånder ut, blir de fortært.
4Mennesket er som tomhet; hans dager er som en skygge som forsvinner.
20I et øyeblikk skal de dø, og folket skal bli uroet midt på natten og forsvinne; de mektige skal bli fjernet uten noe menneskelig inngrep.
13De gapte på meg med sine munner som en brølende løve.
26Dine roere har ført deg ut i store vann; den østlige vinden har knust deg midt i havet.
23Til en pil treffer ham; som en fugl som haster mot snaren, og vet ikke at det er for livet hans.
8Hvem er disse som flyr som en sky, og som duer til sine vinduer?
12Som en løve som gaper etter sitt bytte, og som en ung løve som lurer i skjul.
6Og jeg sa, Å, om jeg hadde vinger som en due! Da ville jeg ha flyktet bort og vært i fred.
28Deres piler er skarpe, og alle deres buer er bøyd; hestehover skal telles som flint, og hjulene deres som en orkan.