Men det opprørte Jona dypt, og han var svært sint.

Og han ba til Herren og sa: «Jeg ber deg, o Herre, var ikke dette det jeg sa da jeg var i mitt land? Derfor flyktet jeg til Tarshish; for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på miskunn, og omvender deg fra det onde.»

Derfor ber jeg deg nå, o Herre, ta livet mitt; for det er bedre for meg å dø enn å leve.

Da sa Herren: «Har du virkelig grunn til å være sint?»

Så gikk Jona ut av byen og satte seg på østsiden av byen. Der laget han seg et skjul, og satte seg under det i skyggen, for å se hva som ville skje med byen.

Og Herren Gud forberedte en plante og fikk den til å vokse opp over Jona, så den skulle gi skygge for hodet hans, for å lindre hans sorg. Jona var derfor veldig glad for planten.

Men Gud forberedte en orm da morgenen kom neste dag, og den angrep planten, så den visnet.

Og da solen steg opp, forberedte Gud en sterk østlig vind; og solen stekte på hodet til Jona, så han svimte av og ønsket i sitt hjerte å dø og sa: «Det er bedre for meg å dø enn å leve.»

Og Gud sa til Jona: «Har du grunn til å være sint for planten?» Og han svarte: «Jeg har grunn til å være sint, selv til døden.»

Da sa Herren: «Du har hatt medynk med planten, som du ikke har arbeidet for, og som du ikke har fått til å vokse; den vokste opp i løpet av en natt og forsvant i løpet av en natt.»

Og skulle ikke jeg ha medynk med Ninive, den store byen, hvor det bor mer enn seksti tusen mennesker som ikke kan skille mellom høyre og venstre hånd, og mye storfe også?»