Josva 7:10
Og Herren sa til Josva: "Stå opp; hvorfor ligger du slik på ansiktet ditt?"
Og Herren sa til Josva: "Stå opp; hvorfor ligger du slik på ansiktet ditt?"
Da sa HERREN til Josva: Reis deg! Hvorfor ligger du slik med ansiktet mot jorden?
Herren sa til Josva: Reis deg! Hvorfor ligger du der med ansiktet mot jorden?
Da sa Herren til Josva: «Reis deg! Hvorfor ligger du med ansiktet mot jorden?»
Herren sa til Josva: 'Stå opp! Hvorfor ligger du på ditt ansikt slik?'
Herren sa til Josva: Reis deg! Hvorfor ligger du på ditt ansikt?
Herren sa til Josva: Reis deg opp! Hvorfor ligger du på ansiktet ditt?
Da sa Herren til Josva: Reis deg! Hvorfor ligger du falt på ansiktet ditt?
Herren sa til Josva: Reis deg opp! Hvorfor ligger du slik på ditt ansikt?
Da sa Herren til Josva: «Reis deg! Hvorfor ligger du slik med ansiktet ned?»
Herren sa til Josva: Reis deg opp! Hvorfor ligger du slik på ditt ansikt?
Herren sa til Josva: "Reis deg! Hvorfor ligger du der med ansiktet mot jorden?
The Lord said to Joshua, "Stand up! Why are you down on your face?
Herren sa til Josva: Stå opp! Hvorfor ligger du med ansiktet mot jorden?
Da sagde Herren til Josva: Staa du op; hvorfor faldt du paa dit Ansigt?
And the LORD said unto hua, Get thee up; wherefore liest thou thus upon thy face?
Og Herren sa til Josva: Reis deg! Hvorfor ligger du slik med ansiktet mot jorden?
And the LORD said to Joshua, Get up; why are you lying thus upon your face?
Herren sa til Josva: Stå opp; hvorfor ligger du slik på ansiktet?
Herren svarte Josva: 'Reis deg! Hvorfor ligger du på ansiktet?
Herren sa til Josva: Reis deg opp; hvorfor har du falt på ditt ansikt?
Da sa Herren til Josva: Reis deg; hvorfor ligger du med ansiktet mot jorden?
Then sayde the LORDE vnto Iosua: Stode vp, why lyest thou so vpon thy face?
And the Lord said vnto Ioshua, Get thee vp: wherefore lyest thou thus vpon thy face?
And the Lorde sayde vnto Iosuah: Get thee vp, wherfore liest thou thus vpon thy face?
¶ And the LORD said unto Joshua, Get thee up; wherefore liest thou thus upon thy face?
Yahweh said to Joshua, Get you up; why are you thus fallen on your face?
And Jehovah saith unto Joshua, `Rise for thee, why `is' this? -- thou `art' falling on thy face?
And Jehovah said unto Joshua, Get thee up; wherefore art thou thus fallen upon thy face?
And Jehovah said unto Joshua, Get thee up; wherefore art thou thus fallen upon thy face?
Then the Lord said to Joshua, Get up; what are you doing with your face to the earth?
Yahweh said to Joshua, "Get up! Why are you fallen on your face like that?
The LORD responded to Joshua,“Get up! Why are you lying there face down?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Og Josva rev klærne sine, og falt ned på sitt ansikt foran Herrens ark til kvelden, han og de eldste i Israel, og strødde støv på hodene sine.
7Og Josva sa: "Å, Herre, Gud, hvorfor har du ført dette folket over Jordan for å overgi oss til amorittene for å utrydde oss? Hadde vi bare vært fornøyde med å bli på den andre siden av Jordan!"
8O Herre, hva skal jeg si når Israel snur ryggen til sine fiender?
9For kanaaneerne og alle innbyggerne i landet vil høre om det, og de vil omringe oss og utrydde vårt navn fra jorden; hva vil du gjøre med ditt store navn?
15Og Herren sa til Joshua,
13Og det skjedde, da Joshua var nær Jeriko, at han løftet blikket og så, og, se, en mann stod overfor ham med sverdet dratt i hånden; og Joshua gikk bort til ham og sa til ham: Er du for oss, eller for våre motstandere?
14Og han sa: Nei; men som hærfører for Herrens hær er jeg nå kommet. Og Joshua falt ned på ansiktet mot jorden og tilbad, og sa til ham: Hva sier min herre til sin tjener?
15Og hærføreren for Herrens hær sa til Joshua: Ta av deg skoene fra dine føtter; for stedet der du står, er hellig. Og Joshua gjorde slik.
19Og Josva sa til Achan: "Min sønn, gi, jeg ber deg, ære til Herren Gud av Israel, og gjør din bekjennelse til ham; og fortell meg nå hva du har gjort; skjul det ikke for meg."
20Og Achan svarte Josva og sa: "Jeg har virkelig syndet mot Herren Gud av Israel, og slik og slik har jeg gjort:"
7Og Herren sa til Josva: I dag vil jeg begynne å opphøye deg i øynene til hele Israel, så de skal vite at slik som jeg var med Moses, vil jeg være med deg.
8Du skal be prestene som bærer pakten om Herren: Når dere når bredden av elven Jordan, skal dere stå stille i elven.
9Og Josva sa til Israels barn: Kom hit, og hør Herrens ord, deres Gud.
1Herren talte til Josva og sa:
3Josva sto der kledd i smussete klær foran engelen.
3Og Josva sa til Israels barn: Hvor lenge skal dere være trege med å gå for å ta i besittelse det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
9Har jeg ikke befalt deg? Vær sterk og modig; vær ikke redd, og la deg ikke skremme; for Herren din Gud er med deg hvor enn du går.
10Da befalte Joshua offiserene av folket og sa:
1Og det skjedde at, da folket hadde krysset over Jordan, talte Herren til Joshua og sa:
12Og Joshua stod opp tidlig om morgenen, og prestene tok opp arken.
1Og Herren sa til Joshua: Frykt ikke, vær ikke motløs! Ta med deg alle soldatene og reis opp til Ai: Se, jeg har gitt kongen av Ai, hans folk, hans by og hans land i din hånd.
25Og Josva sa til dem: "Frykt ikke, vær ikke redde, vær sterke og modige: for slik skal Herren gjøre med alle deres fiender som dere kjemper mot."
6Og Herrens engel sa til Josva:
10Og Joshua sto tidlig opp om morgenen, telte folket, og dro opp til byen, han og Israels eldste, foran folket til Ai.
7Så Josva steg opp fra Gilgal, sammen med alle krigerne som var med ham, og alle de tapre mennene.
8Og Herren sa til Josva: "Frykt dem ikke, for jeg har gitt dem i din hånd; ikke en mann av dem skal stå foran deg."
9Josva kom plutselig over dem, og gikk opp fra Gilgal hele natten.
1Josva sto tidlig opp om morgenen, brøt leiren fra Shittim og kom til Jordan sammen med alle Israels barn; der slo de leir før de krysset.
1Etter at Moses, Herrens tjener, var død, talte Herren til Joshua, Nuns sønn, som var Moses’ tjener,
2Moses, min tjener, er død; nå må du reise deg og krysse over denne Jordan, du og hele folket, til det landet jeg gir dem, til Israels barn.
7Vær sterk og modig; for du skal lede dette folket inn i landet som Herren har lovet å gi deres fedre, og du skal føre dem til å arve det.
17Derfor befalte Joshua prestene og sa: Kom opp fra Jordan.
12Da talte Josva til Herren den dagen da Herren overgav amorittene foran Israels barn, og han sa i Israels påsyn: "Sol, stå stille over Gibea; og du, måne, i dalen Ajalon."
1Etter Josvas død spurte Israels barn Herren og sa: Hvem skal gå først opp mot kanaanittene for å kjempe mot dem?
5Da kastet Moses og Aron seg ned på ansiktene sine foran hele Israels menighet.
1Nå var Joshua gammel og skrøpelig; og Herren sa til ham: Du er gammel og nedbrutt, og det gjenstår fortsatt mye land som skal tas i eie.
9Og Herren sa til Joshua: Denne dag har jeg fjernet vanæren fra Egypt bort fra dere. Derfor blir navnet på stedet kalt Gilgal inntil denne dag.
27Gå opp på toppen av Pisgah og løft opp øynene dine mot vest, nord, sør og øst, og se det med egne øyne; for du skal ikke gå over denne Jordan.
28Men gi befaling til Joshua, og oppmuntre ham og styrk ham; for han skal dra over foran dette folket, og han skal føre dem inn i landet som du skal se.
13Og Moses reiste seg, sammen med sin tjener Josva; og Moses gikk opp til Guds fjell.
22Og Joshua kalte dem til seg og sa: Hvorfor har dere lurt oss ved å si: Vi kommer veldig langt borte, når dere bor her?
11Og Herren sa til meg: Stå opp, begynn reisen foran folket, så de kan gå inn og innta landet som jeg sverget til deres fedre å gi dem.
14Og Herren sa til Moses: Se, dagene dine nærmer seg, og du skal dø. Kall Josva, og kom sammen med ham i forsamlingen, så jeg kan gi ham en befaling.
7Så kom Joshua, og hele krigsfolket med ham, mot dem ved vannet Merom, plutselig; og de falt over dem.