Dommernes bok 11:38

Norsk King James

Og han sa: "Gå." Og han sendte henne bort i to måneder; og hun gikk med sine venninner og sørget over sin jomfrudom på fjellene.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 93%

    35Og da han så henne, rev han sine klær og sa: "Å kjære datter! Du har gjort meg trist, for jeg har åpnet munnen min for Herren, og jeg kan ikke gå tilbake."

    36Og hun sa til ham: "Far, hvis du har åpnet munnen din for Herren, gjør med meg etter det som du ba om; for Herren har hevet hevn for deg mot dine fiender, mot ammonittene."

    37Og hun sa til sin far: "Gi meg to måneder, slik at jeg kan klage over min jomfrudom, jeg og mine venninner."

  • 83%

    39Og det skjedde ved slutten av to måneder at hun kom tilbake til faren sin, som hadde fått henne tilbake; og hun kjente ingen mann. Og det var en skikk i Israel,

    40At Israels døtre hvert år gikk for å holde klage over Jeptah, gileaditten, i fire dager i året.

  • 78%

    2Og medhustruen sviktet ham og dro bort fra ham til sin fars hus i Betlehem i Juda, og var der i fire måneder.

    3Og mannen hennes sto opp og gikk etter henne for å tale vennlig til henne for å hente henne tilbake, med sin tjener og et par esler; hun tok ham inn i sitt fars hus, og da faren til jenta så ham, gledet han seg over å møte ham.

    4Og svigerfaren, faren til jenta, holdt ham igjen; og han ble hos ham i tre dager: de spiste og drakk og overnattet der.

    5Og det skjedde på den fjerde dagen, da de tidlig om morgenen sto opp, at han sto opp for å dra; men damens far sa til svigersønnen sin: "Spis litt brød for å styrke deg, så kan dere dra videre."

  • 76%

    14Hun tok av seg enke klærne og dekket seg med et slør, og satte seg ved veien til Timnat, for hun visste at Shelah var voksen, men hun var ikke gitt til ham som kone.

    15Da Juda så henne, trodde han hun var en hore; fordi hun hadde dekket ansiktet sitt.

    16Og han snudde seg til henne langs veien og sa: Kom, la meg gå inn til deg; (for han visste ikke at hun var svigerdatteren hans). Hun sa: Hva vil du gi meg for at du kan gå inn til meg?

    17Og han sa: Jeg vil sende deg en killing fra flokken. Hun svarte: Vil du gi meg et pant til du sender det?

    18Og han sa: Hvilket pant skal jeg gi deg? Og hun svarte: Ditt segl og dine armbånd og staven som er i hånden din. Og han gav det henne og gikk inn til henne, og hun unnfanget av ham.

    19Hun reiste seg, gikk bort, la fra seg sløret og tok på seg enkle klær.

    20Og Juda sendte killingen ved hånden til vennen, adullamitten, for å hente pantet fra kvinnens hånd; men han fant henne ikke.

  • 13Og hun skal ta av seg fangens klær, og bli boende i huset ditt, og sørge over foreldrene sine i en hel måned; etter det skal du gå inn til henne og bli hennes mann, og hun skal være din kone.

  • 16Og hun sa til dem: Gå opp i fjellet, så dere ikke blir møtt av forfølgerne; og skjul dere der i tre dager, så forfølgerne har returnert; så kan dere gå deres vei.

  • 55Og hennes bror og mor sa, La jenten bli hos oss noen dager, minst ti; etter det skal hun dra.

  • 73%

    14Og gir anledning til tale mot henne og fører et dårlig rykte på henne og sier: Jeg tok denne kvinnen, og da jeg kom til henne, fant jeg henne ikke som jomfru.

    15Da skal faren til piken og moren hennes ta og føre bevisene for pikenes jomfrudom frem til de eldste i byen ved porten:

  • 28Og han sa til henne: "Stå opp, og la oss dra." Men ingen svarte. Så mannen tok henne opp på en esel og dro til sitt sted.

  • 18Da hun så at Ruth var fast besluttet på å følge henne, ga hun henne rom.

  • 71%

    20Men hvis dette er sant, og bevisene for jomfrudom ikke finnes for piken.

    21Da skal de bringe ut piken til døren til hennes fars hus, og mennene i byen skal steine henne med steiner så hun dør: fordi hun har gjort en alvorlig synd i Israel, ved å gi av seg selv i sin fars hus; slik skal du fjerne det onde fra blant dere.

  • 13Ville dere vente på dem til de ble voksne? Ville dere vente til dere kan få ektemenn? Nei, mine døtre; for det er meg svært trist for deres skyld at Herrens hånd har gått ut mot meg.

  • 38Men du skal gå til min fars hus, og til min slekt, og ta en kvinne til min sønn.

  • 22Og han kom tilbake til Juda og sa: Jeg kan ikke finne henne; og mennene i stedet sa, at det ikke er noen hore i dette sted.

  • 17Og se, han har gitt anledning til tale mot henne og sagt: Jeg fant ikke datteren din som jomfru; og likevel er dette bevisene på min datters jomfrudom. Og de skal bre ut duken foran de eldste i byen.

  • 21Og hun sa: Som dere har sagt, så skal det være. Og hun sendte dem bort, og de dro; og hun bandt den røde tråden i vinduet.

  • 70%

    8Og han sto tidlig opp den femte dagen for å dra; svigerfaren sa: "Spis litt brød først, vær så snill." De ble der til ettermiddagen, og de spiste sammen.

    9Og da mannen sto opp for å dra, sa han, sammen med sin medhustru og sin tjener: "Se, nå nærmer det seg kveld. Jeg ber dere, bli hele natten her; dagen går mot slutten. Overnatt her, så deres hjerter kan bli glade; og i morgen kan dere dra tidlig hjem igjen."

  • 7Derfor gikk hun ut fra det stedet der hun var, og hennes to svigerdøtre med henne; og de gikk vei for å vende tilbake til Juda.

  • 2Og hennes far sa: Jeg trodde virkelig at du hatet henne; derfor ga jeg henne til din venn. Er ikke hennes yngre søster vakrere enn henne? Ta henne, jeg ber deg, i stedet for henne.

  • 16Og hennes ektemann fulgte etter henne, gråtende til Bahurim. Da sa Abner til ham: Gå tilbake. Så vendte han tilbake.

  • 27For han fant henne på marken, og den forlovede piken ropte, men det var ingen som kom til hennes unnsetning.

  • 16Og jenten var meget vakker, en jomfru, ingen hadde hatt samleie med henne; og hun gikk ned til brønnen, fylte krukken sin og kom opp.

  • 22Men Hannah dro ikke opp; hun sa til sin ektemann: "Jeg vil ikke gå opp før barnet er avvent, så vil jeg ta ham med så han kan vises for HERREN og bli der for alltid."

  • 8Sørg som en jomfru som er kledd i sekk for sin unge ektemann.

  • 69%

    16Og hun sa til ham: "Det er ingen grunn; denne ondskapen i å sende meg bort er verre enn det som ble gjort mot meg." Men han ville ikke høre på henne.

    17Så kalte han på sin tjener som tjente ham og sa: "Sett nå denne kvinnen ut fra meg, og lås døren etter henne."

  • 13Og hva skal bli av min skam? Og du vil bli betraktet som en av de tåpelige i Israel. Nå ber jeg deg, tal til kongen; for han vil ikke hindre meg fra deg."

  • 16Og da hun kom til svigermoren sin, sa hun: "Hvem er du, min datter?" Og hun fortalte henne alt det mannen hadde gjort mot henne.

  • 3Da de syv årene var over, vendte kvinnen tilbake fra filistrenes land, og hun gikk for å be kongen om sitt hus og sitt land.

  • 3Og jeg sa til henne: Du skal bo hos meg i mange dager; du skal ikke være utro, og du skal ikke være sammen med en annen mann; da vil jeg også være sammen med deg.

  • 7Og hun skal følge etter sine elskere, men hun skal ikke nå dem; hun skal søke dem, men hun skal ikke finne dem: Da skal hun si: Jeg vil gå tilbake til min første ektemann, for da hadde jeg det bedre enn nå.

  • 58Og de kalt på Rebekka og sa til henne, Vil du gå med denne mannen? Og hun sa, Jeg vil gå.

  • 23Han sa: Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat. Hun svarte: Det er bra.

  • 2Og når hun har dratt bort fra sitt hus, kan hun gå og bli en annen manns kone.