Dommernes bok 5:28
Mor til Sisera så ut av vinduet, og ropte gjennom sprossene: Hvorfor drøyer hans vogn så lenge med å komme? Hvorfor drøyer hjulene på hans vogner?
Mor til Sisera så ut av vinduet, og ropte gjennom sprossene: Hvorfor drøyer hans vogn så lenge med å komme? Hvorfor drøyer hjulene på hans vogner?
Siseras mor så ut gjennom vinduet og ropte gjennom sprossene: Hvorfor drøyer vognen hans med å komme? Hvorfor sinker hjulene på vognene?
Ved vinduet kikket Siseras mor ut og jamret, gjennom gitteret: Hvorfor drøyer vognen hans med å komme? Hvorfor er vognenes hovslag så sene?
Gjennom vinduet så og klaget Siseras mor, gjennom gitteret: Hvorfor drøyer vognen hans med å komme? Hvorfor lar hjulene på vognene hans vente på seg?
Gjennom vinduet så hun og ropte, Siseras mor, fra gitteret: Hvorfor drøyer hans vogn med å komme? Hvorfor kommer vognhjulene sakte?
Siseras mor kikket ut gjennom vinduet og klaget gjennom gitterverket: "Hvorfor drøyer hans vogn så lenge? Hvorfor lar hans vognhjul vente på seg?"
Siseras mor så ut av vinduet og ropte gjennom sprinklene: Hvorfor drøyer hans vogn å komme? Hvorfor blir hans vognhjul forsinket?
Gjennom vinduet skrek Siseras mor, i sprekken ropte hun: Hvorfor kommer ikke hans vogn, hvorfor trekker trinnene hans ut?
Siseras mor så ut gjennom vinduet og ropte gjennom gitteret: Hvorfor er hans stridsvogn så sen med å komme? Hvorfor drøyer hans stridsvogner?
Siseras mor kikket ut gjennom et vindu og ropte gjennom gitteret: «Hvorfor drøyer hans vogn med å komme? Hvorfor senkes hans hjulets hjul så sent?»
Siseras mor så ut gjennom vinduet og ropte gjennom gitteret: Hvorfor er hans stridsvogn så sen med å komme? Hvorfor drøyer hans stridsvogner?
Gjennom vinduet så hun, og ropte ut, Siseras mor, gjennom gitteret: Hvorfor drøyer hans stridsvogn med å komme? Hvorfor drøyer trampet av hans vogner?
Through the window peered Sisera's mother; behind the lattice she cried out, 'Why is his chariot so long in coming? Why is the clatter of his chariots delayed?'
Gjennom vinduet så hun ut, Siseras mor, skrek gjennom gitteret: 'Hvorfor drøyer hans vogn å komme? Hvorfor hører jeg lyden av hans vogner så sent?'
Siseræ Moder saae ud af Vinduet og skreg overlydt igjennem Sprinkelværket: Hvi tøver hans Vogn at komme? hvi blive hans Vognhjul tilbage?
The mother of Sisera looked out at a window, and cried through the lattice, Why is his chariot so long in coming? why tarry the wheels of his chariots?
Siseras mor kikket ut av vinduet, og ropte gjennom gitteret: Hvorfor er vognen hans så lenge borte, hvorfor drøyer hjulene på vognene hans?
The mother of Sisera looked out of a window, and cried through the lattice, 'Why is his chariot so long in coming? why do the wheels of his chariots delay?'
Gjennom vinduet så hun ut og ropte, Siseras mor ropte gjennom gitteret, Hvorfor er hans stridsvogn så lenge om å komme? Hvorfor venter vognhjulene hans?
Gjennom vinduet så hun - ja, hun ropte - Siseras mor, gjennom gitteret: Hvorfor drøyer hans vogner i å komme? Hvorfor forsinkes hans vognhjuls trinn?
Gjennom vinduet så hun ut og ropte, Siseras mor ropte gjennom gitteret: Hvorfor tar det så lang tid før hans vogn kommer? Hvorfor drøyer hjulene på vognene hans?
Fra vinduet speidet hun og skrek, Siseras mor ropte ut gjennom vinduet, Hvorfor er vognen hans så lenge unna? Når vil lyden av hjulene hans høres?
His mother loked out at the wyndowe, & cried piteously thorow the trallace: Why tarieth his charet out so loge, that he cometh not? Wherfore do the wheles of his charet make so longe tarienge?
The mother of Sisera looked out at a windowe, and cryed thorowe the lattesse, Why is his charet so long a comming? why tary the wheeles of his charets?
The mother of Sisara loked out at a wyndowe, and cryed thorowe the lattesse: Why is his charret so long a commyng? Why tary the wheeles of his charettes?
The mother of Sisera looked out at a window, and cried through the lattice, Why is his chariot [so] long in coming? why tarry the wheels of his chariots?
Through the window she looked forth, and cried, The mother of Sisera [cried] through the lattice, Why is his chariot so long in coming? Why do the wheels of his chariots wait?
Through the window she hath looked out -- Yea, she crieth out -- the mother of Sisera, Through the lattice: Wherefore is his chariot delaying to come? Wherefore tarried have the steps of his chariot?
Through the window she looked forth, and cried, The mother of Sisera `cried' through the lattice, Why is his chariot so long in coming? Why tarry the wheels of his chariots?
Through the window she looked forth, and cried, The mother of Sisera [cried] through the lattice, Why is his chariot so long in coming? Why tarry the wheels of his chariots?
Looking out from the window she gave a cry, the mother of Sisera was crying out through the window, Why is his carriage so long in coming? When will the noise of his wheels be sounding?
"Through the window she looked out, and cried: Sisera's mother looked through the lattice. 'Why is his chariot so long in coming? Why do the wheels of his chariots wait?'
Through the window she looked; Sisera’s mother cried out through the lattice:‘Why is his chariot so slow to return? Why are the hoofbeats of his chariot-horses delayed?’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Hennes kloke kvinner svarte henne, ja, hun svarte seg selv,
30Har de ikke vært raske? Har de ikke delt byttet; til hver mann en eller to jomfruer; til Sisera et bytte av mangfoldige farger, passende for dem som tar for seg byttet?
24Velsignet blant kvinner skal Jael, kona til Heber Keniten, være; velsignet skal hun være blant kvinner i telt.
25Han ba om vann, og hun ga ham melk; hun brakte fram smør i et passende fat.
26Hun la hånden på spikeren, og sin høyre hånd på hammeren; og med hammeren slo hun Sisera, hun traff hodet hans og stakk ham gjennom tinningene.
27Ved hennes føtter bøyde han seg, han falt, han la seg ned; der han bøyde seg, der falt han død.
5Og hun bodde under Deboras palmtrær mellom Rama og Betel på Efraims fjell; og Israels barn kom opp til henne for å få hennes dom.
6Hun sendte bud til Barak, Abinoams sønn, fra Kedesh i Naftali, og sa til ham: "Har ikke Herren, Israels Gud, befalt deg: Gå og trekk mot Tabor-fjellet, og ta med deg ti tusen menn fra Naftalis og Zebulons barn?
7Og jeg vil dra til deg til elven Kishon med Sisera, Jabin hærfører, hans vogner og hans mengde; og jeg vil overgi ham i din hånd."
12Og de viste Sisera at Barak, Abinoams sønn, hadde dratt opp til Tabor-fjellet.
13Og Sisera samlet sammen alle sine vogner, til og med ni hundre jernvogner, og alt folket som var med ham, fra Harosheth i folkeslagene til elven Kishon.
14Og Debora sa til Barak: "Stå opp; for dette er dagen da Herren har overgitt Sisera i din hånd; har ikke Herren gått ut foran deg?" Så Barak gikk ned fra Tabor-fjellet, og ti tusen menn etter ham.
15Og Herren skapte forvirring blant Sisera og alle hans vogner og hele hans hær med sverdets egg foran Barak; så Sisera spratt ned fra vognen og flyktet bort til fots.
16Men Barak forfulgte vognene og hæren til Harosheth i folkeslagene; og hele hærens mannskap til Sisera falt for sverdet, og det var ikke en mann tilbake.
17Men Sisera flyktet på føttene til teltet til Jael, Heber kenittens hustru; for det var fred mellom Jabin, kongen av Hazor, og Heber, kenittens hus.
18Og Jael gikk ut for å møte Sisera, og sa til ham: "Kom inn, min herre, kom inn til meg; frykt ikke." Og da han var kommet inn til henne i teltet, dekket hun ham med en kappe.
19Og han sa til henne: "Gi meg, jeg ber deg, litt vann å drikke; for jeg er tørst." Og hun åpnet en melkekartong, ga ham å drikke og dekket ham til.
20Igjen sa han til henne: "Stå i døren til teltet; og når noen mann kommer og spør deg om det er noen mann her, så skal du si: Nei."
21Da tok Jael, Heber's hustru, en pæl fra teltet og en hammer i hånden, og gikk stille hen til ham og slo pælen inn i tinningene hans, og festet den til jorden; for han var tungt søvnig og utmattet. Så døde han.
22Da Barak forfulgte Sisera, kom Jael ut for å møte ham og sa til ham: "Kom, så vil jeg vise deg den mannen du søker." Og da han kom inn i teltet, se, Sisera lå død, og pælen var i templene hans.
2Og Herren solgte dem til Jabin, kongen av Kanaan, som styrte fra Hazor; og hans hærfører var Sisera, som bodde i Harosheth blant folkeslagene.
3Og Israels barn ropte til Herren; for han hadde ni hundre jernvogner, og i tjue år undertrykte han Israels barn svært.
6I Shamgar, Anaths sønn, sine dager, i Jaels dager, var veiene øde, og reisende måtte ta omveier.
7Innbyggerne i landsbyene opphørte, de opphørte i Israel, inntil jeg, Deborah, steg opp, jeg ble en mor for Israel.
9Hvorfor roper du så høyt? Er det ingen konge i deg? Har ditt råd sviktet? For fødselsrier har grepet deg som en kvinne i fødsel.
31For jeg har hørt en stemme som av en kvinne i fødsel, og angsten som av henne som føder sitt første barn, stemmen til Sions datter, som klager og sprer sine hender, og sier: Ve meg nå! for min sjel er urolig på grunn av mordere.
10Hvem er hun som stråler som morgenrøden, vakker som månen, klar som solen, og fryktinngytende som en hær med faner?
6For jeg så ut gjennom vinduet i huset mitt.
2Hun gråter fryktelig om natten; tårer renner ned kinnene hennes. Blant alle sine elskere har hun ingen til å trøste henne; alle hennes venner har handlet svikaktig mot henne, og de er blitt hennes fiender.
3Juda er blitt ført i fangenskap på grunn av stor nød og slaveri; hun bor blant hedningene og finner ingen hvile.
26Og portene skal klage og sørge; den ødelagte skal sitte på bakken.
56Den ømeste kvinnen blant dere, som ikke engang ville våge å sette foten på bakken for sin delikatesse, hennes øye skal ha et ondt blikk mot mannen i sitt liv, og mot sin sønn, og mot sin datter.
57Den ømeste kvinnen blant dere, som ikke engang ville våge å sette foten på bakken for sin delikatesse, hennes øye skal ha et ondt blikk mot mannen i sitt liv, og mot sin sønn, og mot sin datter.
18Og la dem skynde seg, og ta opp en klagesang for oss, så våre øyne kan flyte over med tårer, og våre øyelokk kan renne over med vann.
16For disse ting gråter jeg; mitt øye renner over med vann, fordi den som skulle lindre min sjel, er langt unna; mine barn er forlatt, fordi fienden seiret.
16Da ropte en klok kvinne fra byen: Hør, hør; si, vær så snill, til Joab: Kom hit, så jeg kan snakke med deg.
9Hun som har født syv, er fortvilet; hun gir opp sin ånd; solen hennes har gått ned før dagen er omme; hun er skamfull og forvirret; og de som er igjen, vil jeg overgi til sverdet foran sine fiender, sier Herren.
1Samle deg nå i troppene, du datter av kriger: han har beleiret oss; de skal slå Israels dommer med en stav på kinnet.
19Tema-troppene så; og Shebas selskaper ventet på dem.
5Hvem er dette som kommer opp fra ørkenen, lent mot sin elskede? Jeg førte deg under epletreet; der ble du født.
15Da senket hun dem med et tau gjennom vinduet; for huset hennes var i bymuren, og hun bodde på muren.
12Våkne, våkne, Deborah; våkne, våkne, syng en sang; reis deg, Barak, og før ditt folk ut av fangenskap, du sønn av Abinoam.
20De kjempet fra himmelen; stjernene i sine baner kjempet mot Sisera.
21Kishon-elven feide dem bort, denne gamle elven, Kishon-elven. O min sjel, du har trådt ned mot fienden.
3Hun roper ved portene, ved byens inngang og ved dørene.
10Likevel ble hun bortført, hun gikk i fangenskap; hennes unge barn ble knust på gaten; og de kastet lodd om hennes ærede menn, og alle hennes store menn ble satt i lenker.
10Fordi den ikke stengte dørene til mors liv, eller skjulte sorgen for mine øyne.