Dommernes bok 7:3
Gå derfor nå og kunngjør for folket, og si: Hvem som er redd og engstelig, la ham vende tilbake og dra tidlig bort fra Gileads høyden. Og det vendte tilbake tjue-to tusen, og det var ti tusen igjen.
Gå derfor nå og kunngjør for folket, og si: Hvem som er redd og engstelig, la ham vende tilbake og dra tidlig bort fra Gileads høyden. Og det vendte tilbake tjue-to tusen, og det var ti tusen igjen.
Gå nå og rop ut for folket: Den som er redd og fryktsom, skal vende om og dra tidlig tilbake fra Gilead-fjellet. Da dro tjueto tusen av folket tilbake, og ti tusen ble igjen.
Gå nå ut og rop i folkets ører: Den som er redd og skjelver, kan vende om og dra hjem fra Gileadfjellet. Da vendte 22 000 av folket tilbake, og 10 000 ble igjen.
Rop nå ut i folket og si: Den som er redd og skjelver, kan vende tilbake og skynde seg bort fra Gileadfjellet! Da vendte toogtyvetusen av folket tilbake, og ti tusen ble igjen.
Nå skal du rope ut for folket og si: 'Hvem som er redd og skjelver, kan gå hjem.' Så vendte 22 000 av folket tilbake, og 10 000 ble igjen.
La derfor folket få høre dette budskapet: Alle som er redde og fryktsomme, kan vende tilbake. Da vendte 22 000 av folket tilbake, mens 10 000 ble igjen.
Rop nå ut til folket og si: 'Hvem er redd og skjelver av frykt?' Han kan vende tilbake og dra hjem fra Gilead-fjellet. Da trakk 22 000 av folket seg tilbake, mens 10 000 ble igjen.
Derfor skal du nå rope ut til folket og si: 'Den som er redd og skjelver av frykt, kan vende tilbake.'" Så dro 22 000 fra hæren bort, og bare 10 000 ble igjen.
Gå nå derfor og forkynn for folket: Hvem som enn er redd og fryktsom, la ham vende tilbake og forlate Gilboa-fjellet. Da vendte 22 000 av folket tilbake, og 10 000 ble igjen.
Derfor, gå nå ut og forkynn for folket: Hvem enn som er redd og feig, skal vende om og gå tidlig bort fra Gileads fjell. Da vendte 22 000 av folket om, og det ble igjen 10 000.
Gå nå derfor og forkynn for folket: Hvem som enn er redd og fryktsom, la ham vende tilbake og forlate Gilboa-fjellet. Da vendte 22 000 av folket tilbake, og 10 000 ble igjen.
Derfor, rop nå ut foran folkets ører: 'Den som er redd og engstelig, kan vende hjem igjen.' Omtrent tjue to tusen menn vendte tilbake, mens ti tusen ble igjen.
Now therefore, announce to the people: 'Whoever is fearful and trembling, let him return home and depart from Mount Gilead.'" So, twenty-two thousand men returned, but ten thousand remained.
Rop derfor nå ut for ørene av folket: 'Den som er redd og skjelver, kan vende tilbake og skynde seg bort fra Gilead-fjellet!'» Da vendte 22 000 av folket tilbake, mens 10 000 ble igjen.
Saa udraab nu, Kjære, for Folkets Øren og siig: Hvo er frygtagtig og forskrækket? han vende tilbage og skynde sig aarle fra Gileads Bjerg; da vendte tilbage af Folket to og tyve Tusinde, og ti Tusinde bleve tilovers.
Now therefore go to, proclaim in the ears of the people, saying, Whosoever is fearful and afraid, let him return and depart early from mount Gilead. And there returned of the people twenty and two thousand; and there remained ten thousand.
Derfor skal du kunngjøre for folket og si: Den som er redd og fryktsom, kan vende tilbake og dra bort fra Gileadfjellet. Da dro 22 000 av folket tilbake, og det ble igjen 10 000.
Now therefore, proclaim in the ears of the people, saying, Whoever is fearful and afraid, let him return and depart early from Mount Gilead. And twenty-two thousand of the people returned; and ten thousand remained.
Rop derfor ut for folket og si: 'Den som er redd og skjelvende, kan vende tilbake og dra fra Gileadfjellet.' Da vendte 22 000 av folket tilbake, og 10 000 ble igjen.
Kall nå folket sammen og si: Enhver som er redd og skjelver, kan vende tilbake og dra tidlig bort fra Gileads fjell.' Da vendte 22 000 av folket tilbake, men 10 000 ble igjen.
Derfor, rop ut for folkets ører: ‘Den som er redd og urolig, kan vende tilbake og dra bort fra Gilead-fjellet.’» Så vendte tjuefem tusen av folket tilbake, og ti tusen ble igjen.
Kunngjør nå for folket at alle som er redde og skjelver kan vende tilbake fra Gilboafjellet. Så vendte 22 000 av folket tilbake, men det ble igjen 10 000.
Cause a proclamacion now to be made in the eares of the people, and saye: He that feareth, and is afrayed, let him turne backe, and get him soone fro mount Gilead. Then returned there of the people aboute a two and twenty thousande so that there was left but ten thousande.
Now therefore proclaime in the audience of the people, and say, Who so is timerous or fearefull, let him returne, and depart earely from mount Gilead; there returned of the people which were at mount Gilead, two and twentie thousand: so ten thousand remayned.
Nowe therfore make a proclamation in the eares of people, and saye: If any man dread or be afeard, let him returne and depart early from mount Gilead. And there returned of the people 22 thousande, & there abode ten thousande.
Now therefore go to, proclaim in the ears of the people, saying, Whosoever [is] fearful and afraid, let him return and depart early from mount Gilead. And there returned of the people twenty and two thousand; and there remained ten thousand.
Now therefore proclaim in the ears of the people, saying, Whoever is fearful and trembling, let him return and depart from Mount Gilead. There returned of the people twenty-two thousand; and there remained ten thousand.
and now, call, I pray thee, in the ears of the people, saying, Whoso `is' afraid and trembling, let him turn back and go early from mount Gilead;' and there turn back of the people twenty and two thousand, and ten thousand have been left.
Now therefore proclaim in the ears of the people, saying, Whosoever is fearful and trembling, let him return and depart from mount Gilead. And there returned of the people twenty and two thousand; and there remained ten thousand.
Now therefore proclaim in the ears of the people, saying, Whosoever is fearful and trembling, let him return and depart from mount Gilead. And there returned of the people twenty and two thousand; and there remained ten thousand.
So now, let it be given out to the people that anyone who is shaking with fear is to go back from Mount Galud. So twenty-two thousand of the people went back, but there were still ten thousand.
Now therefore proclaim in the ears of the people, saying, 'Whoever is fearful and trembling, let him return and depart from Mount Gilead.'" Twenty-two thousand of the people returned, and ten thousand remained.
Now, announce to the men,‘Whoever is shaking with fear may turn around and leave Mount Gilead.’” Twenty-two thousand men went home; ten thousand remained.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Og Herren sa til Gideon: Folket er fortsatt for mange; før dem ned til vannet, så vil jeg prøve dem der: de som jeg sier til deg: Denne skal gå med deg, den samme skal gå med deg; og den jeg sier til deg: Denne skal ikke gå med deg, den samme skal ikke gå.
5Så førte han folket ned til vannet; og Herren sa til Gideon: Hver den som drikker vannet med tungen, som en hund, ham skal du sette for seg selv; likeså hver den som bøyer seg ned på knærne for å drikke.
6Og antallet av dem som lappet, med hånden til munnen, var tre hundre menn; men alle de andre folkene bøyde seg ned på knærne for å drikke vann.
7Og Herren sa til Gideon: Ved de tre hundre mennene som lappet, vil jeg frelse deg og overgi Midianittene i din hånd; la alle de andre gå hjem, hver mann til sin plass.
8Så tok folket forsyninger i hendene, og trompetene; og han sendte alle de andre fra Israel, hver mann til sitt telt, og beholdt de tre hundre mennene; og leiren til Midian lå under ham i dalen.
9Og det skjedde samme natt, at Herren sa til ham: Stå opp, dra ned til leiren, for jeg har gitt den i din hånd.
10Men hvis du frykter for å gå ned, kan du gå med din tjener Phurah ned til leiren:
11Og du skal høre hva de sier; og deretter skal hendene dine bli styrket til å gå ned til leiren. Så gikk han ned med Phurah, sin tjener, til kanten av de væpnede mennene som var i leiren.
12Og Midianittene, Amalekittene, og østlendingene lå i dalen som en mengde gresshopper; og kamelene deres var uten tall, som sanden ved havet.
1Da reiste Jerubbaal, som er Gideon, og hele folket som var med ham, seg tidlig opp og leirla seg ved brønnen i Harod. Midianittene lå på nordsiden, ved Moreh-fjellet, i dalen.
2Og Herren sa til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg kan overgi Midianittene i deres hender, ellers kan Israel opphøye seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg.
14Og hans venn svarte og sa: Dette er ingenting annet enn sverdet til Gideon, sønn av Joash, en mann av Israel; for i hans hånd har Gud gitt Midian og hele leiren.
15Og det var slik, da Gideon hørte fortellingen om drømmen og tolkningen av den, at han tilbad, og returnerte til Israels leir og sa: Stå opp; for Herren har gitt leiren til Midian i deres hånd.
16Og han delte de tre hundre mennene i tre grupper, og ga dem en trompet i hånden, med tomme krukker, og lamper inni krukkene.
17Og han sa til dem: Se på meg, og gjør likens; og, se, når jeg kommer til kanten av leiren, skal det bli slik at, som jeg gjør, slik skal dere gjøre.
18Når jeg blåser i trompeten, jeg og alle som er med meg, da blåser dere også i trompetene fra alle sider av leiren, og sier: Herrens sverd, og Gideons.
19Så kom Gideon og de hundre mennene som var med ham, til kanten av leiren i begynnelsen av midtvakten; og de hadde nettopp satt vakten; så blåste de i trompetene, og brakk krukkene som var i hendene deres.
20Og de tre gruppene blåste i trompetene, og brakk krukkene, og holdt lampene i venstre hånd, og trompetene i høyre hånd for å blåse: og de ropte: Herrens sverd, og Gideons.
21Og de sto hver mann på sin plass rundt om leiren; og hele leiren løp, og skrek, og flyktet.
22Og de tre hundre blåste i trompetene, og Herren fikk hver manns sverd mot hans venn, gjennom hele leiren; og leiren flyktet til Bethshittah i Zererath, og til grensen av Abelmeholah, til Tabbath.
23Og mennene fra Israel samlet seg fra Nafthali, og fra Asher, og fra hele Manasse, og forfulgte Midianittene.
24Og Gideon sendte budbringere over hele fjellet Efraim og sa: Kom ned mot Midianittene, og ta vannene helt frem til Bethbarah og Jordan. Så samlet alle mennene fra Efraim seg, og tok vannene helt frem til Bethbarah og Jordan.
27Så tok Gideon ti menn av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt til ham; og fordi han fryktet sin fars hus og mennene i byen, kunne han ikke gjøre det om dagen, så han gjorde det om natten.
8Og offiserene skal si videre til folket: Hvilken mann er redd og modløs? La ham gå hjem, ellers kan brødrene hans bli like redde som han.
3Og de kom tilbake til Josva og sa til ham: "La ikke hele folket dra opp; la to eller tre tusen menn gå opp og angripe Ai. La ikke hele folket slite seg unødig ut, for de er bare få."
4Så dro omtrent tre tusen menn opp dit, men de flyktet for mennene i Ai.
10Zebah og Zalmunna var nå i Karkor med hærstyrken sin, omtrent femten tusen menn, alt som var igjen av østlandets hær; for det hadde falt hundre og tyve tusen menn som trakk sverd.
11Og Gideon gikk oppover veien til dem som bodde i teltene øst for Nobah og Jogbehah, og han angrep leiren; for den var trygg.
4Og Gideon kom til Jordan og krysset det sammen med de tre hundre mennene som var med ham; de var utmattet, men fortsatte jakten.
13Og Gideon, sønn av Joash, kom tilbake fra slaget før solen var steget opp,
33Da ble alle midianittene og amalekittene og barna fra øst samlet, og de gikk over og leiret seg i Jesreeldalen.
34Men Herrens Ånd kom over Gideon, og han blåste i hornet; og Abiezer samlet seg til ham.
35Og han sendte budbringere rundt i hele Manasse; de ble også samlet etter ham; og han sendte budbringere til Asa, til Sebulon, og til Naftali; og de kom opp for å møte dem.
36Og Gideon sa til Gud: Hvis du vil redde Israel ved min hånd, som du har sagt,
20Og han sa til Jether, sin førstefødte: "Reis deg og drep dem." Men gutten kunne ikke trekke sitt sverd, for han var redd, fordi han fremdeles var ung.
13Og Gideon sa til ham: Åh, min Herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette skjedd oss? Og hvor er alle hans mirakler som våre fedre fortalte oss om, da de sa: Har ikke Herren ført oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i hendene på midianittene.
14Og Herren så på ham og sa: Gå med denne din kraft, og du skal redde Israel fra midianittenes hånd; har jeg ikke sendt deg?
7Noen av hebreerne krysset Jordan til Gad og Gilead. Saul derimot var fortsatt i Gilgal, og hele folket fulgte ham skjelvende.
10Vi vil ta ti menn av hundre fra alle Israels stammer, og hundre av tusen, og tusen av ti tusen, for å skaffe mat til folket, så de kan straffe Gibeah for all ondskapen de har gjort.
7Og han tok et par okser, hogg dem i stykker, og sendte dem rundt til alle kystene i Israel ved budbringernes hånd og sa: "Den som ikke kommer ut etter Saul og Samuel, slik skal det gjøres med hans okser." Og frykten for Herren falt over folket, og de kom ut enstemmig.
8Og da han telte dem i Bezek, var Israels barn tre hundre tusen, og Juda menn tretti tusen.
7Derfor sprang de opp og flyktet i skumringen og lot teltene, hestene og eslene stå, og flyktet for livet.
2Og høvdingene over folket, ja, over alle Israels stammer, stilte seg frem i Guds forsamling, fire hundre tusen fotsoldater som var klare til kamp.
3Han skal si til dem: Hør, O Israel! I dag nærmer dere dere kamp mot fiendene deres; la ikke hjertene deres bli svake, vær ikke redde, og la dere ikke skremme av dem;
11Og det kom en Herrens engel, og satte seg under en eik som var i Ofra, som tilhørte Joash Abiezriten; og hans sønn Gideon tresket hvete ved vinpressen for å skjule det for midianittene.
36Og halvparten, som var delen av dem som dro ut i krig, var i antall tre hundre tusen og syvogtretti tusen og fem hundre sauer:
17Tusen skal flykte ved én irettesettelse; ved fem skal dere flykte; til dere blir igjen som et fyrtårn på toppen av et fjell, og som et signal på en høyde.
15Så telte han de unge mennene fra prinsene av provinsene, og de var to hundre og tretti to; og etter dem telte han hele folket, ja, alle barn av Israel, som var syv tusen.
5Og jeg, sammen med alle folket som er med meg, vil nærme oss byen; når de kommer ut mot oss, slik som første gang, skal vi flykte for dem.
22Da sa mennene i Israel til Gideon: "Vær du konge over oss, både du, og din sønn, og din sønns sønn også, for du har utfridd oss fra medianittenes hånd."