Mika 1:11
Gå bort, du innbygger av Saphir, du som bærer skam: innbyggeren av Zaanan kom ikke ut i sorg til Bethezel; han skal ta imot deg i din skam.
Gå bort, du innbygger av Saphir, du som bærer skam: innbyggeren av Zaanan kom ikke ut i sorg til Bethezel; han skal ta imot deg i din skam.
Dra din vei, du som bor i Sjafir, i naken skam. Innbyggeren i Saanan kom ikke ut når Bet-Esel sørget; det tar fra dere fotfeste.
Dra forbi, du som bor i Sjafir, naken og til skamme! Hun som bor i Saanan, går ikke ut. Sorgen i Bet-Esel tar fra dere all støtte.
Dra bort, du som bor i Safir, i nakenhet og skam. Hun som bor i Saanan, går ikke ut. Klagen fra Bet-Esel tar fra dere støtten.
Gå videre, du som bor i Shafir, naken og til skamme. Den som bor i Saanan, tør ikke gå ut. Klagerop fra Bet-Etsel vil hindre dere i å bli stående.
Gå din vei, du som bor i Safir, i skamfull nakenhet. Den som bor i Sa’anan er ikke gått ut. Klagen i Bet Ha’esel tar fra dere støtten.
Dra videre, du kvinne som bor i Sjafir, naken i skam. Hun som bor i Saanan kom ikke ut. Gråten fra Bet-Esel skal ta bort sitt ståsted fra dere.
Gå forbi, du som bor i Sjafir, skamfull og naken. De som bor i Sa'anan kommer ikke ut. Sorgen i Bet-Ha'etsel vil ta bort sitt standsted fra dere.
Gå videre, du som bor i Saphir, og din skam er blottet: innbyggerne i Zaanan har ikke forlatt seg, men Bethezel sørger; han har mistet sin støtte fra dere.
Gå bort, du som bor i Saphir, med din skamplett blottlagt; for den som bor i Zaanan kom ikke frem i sorgen over Bethezel, og han skal få sin del fra dere.
Gå videre, du som bor i Saphir, og din skam er blottet: innbyggerne i Zaanan har ikke forlatt seg, men Bethezel sørger; han har mistet sin støtte fra dere.
Dra videre, du som bor i Sjafir, naken i skam. Hun som bor i Sa'anan, går ikke ut. Hos moren i Bet-Ha'esel er det klage, hennes grunnmur er tatt fra henne.
Pass by, naked and ashamed, you inhabitants of Shaphir. The inhabitants of Zaanan do not come out. Beth-ezel is in mourning; its support is taken from you.
Gå din vei, du som bor i Shafir, i skam og nakenhet. Innbyggerne i Sa’anan tør ikke bevege seg ut. Klagen fra Bet-Ha'ezel vil ta fra dere sitt støttested.
Gak over, du Indbyggerske i Saphir, blottet med Skam; Indbyggersken i Zaanan er ikke udgangen; (der er) Hylen i Beth-Ezel, den skal tage sit Stade fra eder.
Pass ye away, thou inhabitant of Saphir, having thy shame naked: the inhabitant of Zaanan came not forth in the mourning of Beth-ezel; he shall receive of you his standing.
Gå bort, du innbygger av Saphir, naken og skamfull: innbyggeren av Zaanan kom ikke ut i sørgeperioden til Bet-Esel; han vil ta fra dere hans oppholdssted.
Pass away, you inhabitant of Saphir, in naked shame: the inhabitant of Zaanan did not go out in the mourning of Bethezel; he shall receive from you his standing.
Gå bort, innbygger av Sjafir, i nakenhet og skam. Innbyggeren av Sa’anan kommer ikke ut. Klagen fra Bet Esel vil ta fra deg hans vern.
Dra bort, du som bor i Sjafir, naken og skamfull. Ikke har den som bor i Zaanan gått ut. Klageropet fra Bet-Esel tar sin plass fra dere.
Gå bort, du innbygger i Sjafir, i nakenhet og skam; innbyggeren i Za'anan kommer ikke ut; klagen fra Bet-Esel vil ta bort støtten fra deg.
Gå avkledd og vekk, dere som bor i Shafir: den som bor i Saanan har ikke kommet ut av byen; Beth-ezel er tatt bort fra sitt grunnlag, selv fra sin hvileplass.
Pass away, O inhabitant of Shaphir, in nakedness and shame: the inhabitant of Zaanan is not come forth; the wailing of Beth-ezel shall take from you the stay thereof.
Pass ye away, thou inhabitant of Saphir, having thy shame naked: the inhabitant of Zaanan came not forth in the mourning of Bethezel; he shall receive of you his standing.
Thou that dwellest at Sephir, get the hence with shame. The proude shall boost nomore for very sorowe: & why? hir neghboure shall take from her what she hath.
Thou that dwellest at Shaphir, go together naked with shame: she that dwelleth at Zaanan, shal not come forth in ye mourning of Beth-ezel: the enemie shall receiue of you for his standing.
Thou that dwellest at Saphir gette thee hence naked with shame: she that dwelleth at Zaanan, shall not come foorth in the mourning of Bethezel: the enemie shal receaue of you for his standing.
Pass ye away, thou inhabitant of Saphir, having thy shame naked: the inhabitant of Zaanan came not forth in the mourning of Bethezel; he shall receive of you his standing.
Pass on, inhabitant of Shaphir, in nakedness and shame. The inhabitant of Zaanan won't come out. The wailing of Beth Ezel will take from you his protection.
Pass over for thee, O inhabitant of Shaphir, Naked one of shame. Not gone out hath the inhabitant of Zaanan, The lamentation of Beth-Ezel doth take from you its standing.
Pass away, O inhabitant of Shaphir, in nakedness and shame: the inhabitant of Zaanan is not come forth; the wailing of Beth-ezel shall take from you the stay thereof.
Pass away, O inhabitant of Shaphir, in nakedness and shame: the inhabitant of Zaanan is not come forth; the wailing of Beth-ezel shall take from you the stay thereof.
Be uncovered and go away, you who are living in Shaphir: the one living in Zaanan has not come out of her town; Beth-ezel is taken away from its base, even from its resting-place.
Pass on, inhabitant of Shaphir, in nakedness and shame. The inhabitant of Zaanan won't come out. The wailing of Beth Ezel will take from you his protection.
Residents of Shaphir, pass by in nakedness and humiliation! The residents of Zaanan have not escaped. Beth Ezel mourns,“He takes from you what he desires.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Derfor vil jeg klage og felle tårer; jeg vil gå naken; jeg vil lage en klagesang som drager, og sørge som ugler.
9For såret hennes er uhelbredelig; det har nådd Juda; det har kommet til porten til mitt folk, til Jerusalem.
10Forkynn det ikke i Gat; gråt ikke; i huset til Aphrah, kast deg i støvet.
10For din vold mot din bror Jakob skal skam dekke deg, og du skal for alltid bli utryddet.
11Den dagen du stod på den andre siden, da fremmede førte hans styrker bort i fangenskap, og utlendinger gikk inn i hans porter og kastet lodd om Jerusalem, var du også en av dem.
12For innbyggeren av Maroth ventet på det gode; men ondt kom ned til porten til Jerusalem.
10Den dagen skal det skje, sier Herren, at det skal være et skrik fra fiskporten, og et klagerop fra den andre porten, og et stort brak fra fjellene.
11Hyl, dere innbyggere av Maktesh, for alle handelsfolkene er blitt fjernet; alle som besitter sølv er borte.
19Men du er kastet ut av din grav som en skammelig grein, og liket av dem som er drept, gjennomstikket av sverd, som går ned til steinene i avgrunnen; som et lik trådt under føttene.
20Du skal ikke bli med dem i gravferden, fordi du har ødelagt ditt land og drept ditt folk: frøet av ugjerningsmenn skal aldri bli kjent.
17Samle dine eiendeler fra landet, O innbygger av festningen.
9Kvinnene i folket mitt har dere skyvet bort fra sine gode hjem; fra sine barn har dere tatt bort min glans.
10Reis dere og dra bort; for dette stedet er ikke deres hvile: fordi det er vanhelliget, vil det ødelegge dere.
1Byrden av visionens dal. Hva plager deg nå, at du har steget opp på takene?
6Klag, innbyggerne på øya; gå over til Tarshis.
7Og det skal skje at alle som ser på deg skal flykte fra deg og si: Ninive er lagt øde; hvem vil sørge over henne? Hvem kan trøste deg?
13Du skulle ikke ha gått inn i portene til mitt folk på dagen for deres undergang; du skulle ikke ha sett på deres nød, ei heller lagt hånd på deres eiendom den dagen.
14Heller ikke skulle du ha stått i veikrysset for å hindre dem som unnslapp; ei heller skulle du ha overgitt dem som ble igjen på nødens dag.
28Og han bor i øde byer, i hus som ingen bebor, som er klare til å bli hauger.
26Og portene skal klage og sørge; den ødelagte skal sitte på bakken.
18Som i nedslåelsen av Sodom og Gomorra og de nabolandene, sier Herren, skal ingen mann der bo, heller ingen sønn av mennesket bo i det.
12Og den dagen kalte Herren Gud av hærskarene til å gråte, til sorg og til å bruke sekk.
31Madmenah er fjernet; innbyggerne i Gebim samler seg for å flykte.
7Ditt land er øde, byene dine er brent med ild; landet ditt blir fortært av fremmede i ditt nærvær, og det står øde, som om det var invadert.
5Innbyggerne i Samaria skal frykte kalvene i Betaven; folket der skal sørge, mens prestene deres sørger; for Guds herlighet har forlatt dem.
15Se på fjellene, føttene til dem som bringer gode nyheter, som kunngjør fred! O Juda, feire høytidene dine, oppfyll løftene dine; for de onde skal ikke mer passere gjennom deg; han er helt utslettet.
11På den dagen skal du ikke skamme deg for alle dine handlinger, hvorved du har overtrådt mot meg; for da vil jeg ta bort dem som gledet seg over din stolthet fra midten av deg, og du skal ikke lenger være høymodig på grunn av mitt hellige fjell.
8Jerusalem har begått store synder; derfor er hun blitt bortført. Alle som hedret henne, forakter henne, fordi de har sett hennes skam; ja, hun sukker og skammer seg.
9Hennes urenhet er i hennes skjørt; hun husker ikke sin undergang; derfor falt hun, fortvilet; hun hadde ingen til å trøste seg.
1Ve dere som er komfortable i Sion og stoler på Samarias fjell, dere som regnes som de ledende nasjonene, som Israels hus har kommet til!
22De som hater deg, skal bli dekket av skam, og de onde skal miste sin plass.
21Gled deg og vær glad, O datter av Edom, som bor i Uts land; koppen vil også nå deg; du skal bli beruset og stå blottet.
7Befri deg selv, O Sion, som bor hos Babylon.
11Skam dere, å dere bønder; klag, å dere vinplukkere, over hvete og bygg; fordi innhøstingen har gått tapt.
4Zions veier sørger, fordi ingen kommer til festene. Alle hennes porter er øde; hennes prester sukker, jomfruene lider, og hun er i dyp bitterhet.
4Hvorfor roser du deg i dalene, du troløse datter? som stoler på sine skatter, og sier: Hvem vil komme til meg?
5Ashkelon skal se det og frykte; Gaza skal også se det og bli svært triste, og Ekron; for hennes håp skal bli til skamme; og kongen skal gå under fra Gaza, og Ashkelon skal bli ubebodd.
19For en stemme av klage høres fra Sion: Hvordan er vi blitt ødelagt! Vi er sterkt forvirret, fordi vi har forlatt landet, fordi våre hjem har kastet oss ut.
17Og de skal ta opp en klagesang over deg og si: Hvordan har du blitt ødelagt, du som var bebodd av sjøfarende folk, den kjente byen, som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som skapte frykt hos alle som ferdes der!
18Nå skal øyene skjelve på dagen for ditt fall; ja, øyene som er i havet skal bli skjelvet ved din avgang.
15Dette er den stolte byen som levde i sorgløshet, som sa i sitt hjerte: Jeg er, og det finnes ingen annen enn meg; hvordan kunne hun bli en ødemark, et tilfluktssted for dyr! Alle som går forbi henne, skal hese og vinke med hånden.
14Derfor skal du gi gaver til Moreshethgath; husene til Achzib vil være en løgn for Israels konger.
8Sørg som en jomfru som er kledd i sekk for sin unge ektemann.
5Men søk ikke Betel; gå ikke inn i Gilgal, og reis ikke til Beersheba; for Gilgal kommer helt sikkert til å gå i fangenskap, og Betel skal bli til intet.
3Dere som fjerner dommens dag langt bort, og får det onde til å komme nær;
4På den dagen vil noen ta opp en klage over dere og sørge over hva som har skjedd med dere, og si: Vi er helt ødelagte; han har endret det som tilhører folket mitt; hvordan kan han ta det fra meg? Han har delt våre marker.
17Se, Herren vil føre deg bort i et mektig fangenskap.
3Din nakenhet skal avdekkes, ja, din skam skal bli sett: jeg vil ta hevn, og jeg vil ikke møte deg som et menneske.
26O datter av mitt folk, bind deg med sekk, og rull deg i aske; gjør deg klage, som for en eneste sønn, en bitter klage; for ødeleggeren skal plutselig komme over oss.
16Og han som er modig blant de mektige vil flykte bort naken den dagen, sier Herren.