Og Miriam og Aron talte mot Moses fordi han hadde giftet seg med en etiopisk kvinne.

Og de sa: Har Herren virkelig talt bare gjennom Moses? Har han ikke også talt gjennom oss? Og Herren hørte det.

Nå var Moses en svært ydmyk mann, mer enn noen andre menn på jorden.

Og Herren talte plutselig til Moses, Aron og Miriam: Kom ut, dere tre, til møtestedet. Og de tre kom ut.

Og Herren kom ned i skysøylen og sto ved inngangen til teltet, og kalte på Aron og Miriam; og de kom begge ut.

Og han sa: Hør nå mine ord: Hvis det er en profet blant dere, vil jeg, Herren, åpenbare meg for ham i en visjon og tale til ham i en drøm.

Min tjener Moses er ikke slik; han er trofast i hele mitt hus.

Med ham vil jeg tale ansikt til ansikt, klart, og ikke i metaforer; han skal se Herrens ansikt: Hvorfor var dere da ikke redde for å tale mot min tjener Moses?

Og Herrens sinne ble opptent mot dem; og han gikk bort.

Og skyen dro bort fra teltet; og se, Miriam fikk spedalskhet, hvit som snø; og Aron så på Miriam, og se, hun var rammet av spedalskhet.

Og Aron sa til Moses: Ve meg, min herre, jeg ber deg, legg ikke synden på oss, for vi har handlet tåpelig og syndet.

La henne ikke bli som en dødperson, hvis kropp er halvforråtnet når hun kommer ut av sitt mors liv.

Og Moses ropte til Herren, og sa: Helbred henne nå, Gud, jeg ber deg.

Og Herren sa til Moses: Hvis hennes far bare hadde spyttet i hennes ansikt, ville hun ikke blitt flau i syv dager? La henne være utestengt fra leiren i syv dager, og deretter la henne komme inn igjen.

Og Miriam ble utestengt fra leiren i syv dager, og folket brøt ikke opp før hun var inne igjen.

Og deretter brøt folket opp fra Hazeroth og slo leir i ørkenen i Paran.