Ordspråkene 17:21
Den som får en dår fører til sorg; en far til en dår har ikke glede.
Den som får en dår fører til sorg; en far til en dår har ikke glede.
Den som får en dåre til sønn, får sorg av det; dårens far har ingen glede.
Den som får en dåre til sønn, får sorg; en narrs far har ingen glede.
Den som får en dåre til sønn, får sorg; far til en dåre har ingen glede.
Den som får en tåpelig sønn, får sorg; faren til en dåraktig sønn fryder seg ikke.
Den som får en narr til sønn, gjør det til sin egen sorg; og faren til en dåre har ingen glede.
Den som får en tåpe til barn, får sorg, og en tåpes far har ingen glede.
Den som får en tåpelig sønn, får sorg; en far til en dåre finner ingen glede.
Den som avler en dåre, gjør det til sin egen sorg, og faren til en tåpelig sønn har ingen glede.
Den som føder en tåpe, forårsaker sin egen sorg, og far til en tåpe har ingen fryd.
Den som avler en dåre, gjør det til sin egen sorg, og faren til en tåpelig sønn har ingen glede.
Den som avler en dåre får sorg, og far til en dåre vil ikke glede seg.
The one who fathers a fool brings grief; the father of a senseless child has no joy.
Den som får en dåre til sønn får sorg, og faren til en tosk gleder seg ikke.
Den, som avler en Daare, (avler ham) sig til Bedrøvelse, og en Daares Fader skal ikke glædes.
He that begetteth a fool doeth it to his sorrow: and the father of a fool hath no joy.
Den som avler en dåre, gjør det til sin sorg; og en dåres far har ingen glede.
He who begets a fool does so to his sorrow, and the father of a fool has no joy.
Den som blir far til en dåre, sørger. En dårens far har ingen glede.
Den som får en dåre til sønn, har sorg av det, og faren til en dåre får ikke glede.
Den som får en dåre til sønn, gjør det til sin sorg; og faren til en dåre har ingen glede.
Den som har en uforstandig sønn, får sorg for seg selv, og far til en dåraktig sønn har ingen glede.
An vnwyse body bryngeth himselfe in to sorowe, and ye father of a foole can haue no ioye.
He that begetteth a foole, getteth himselfe sorow, and the father of a foole can haue no ioy.
He that begetteth a foole, begetteth his sorowe: and the father of a foole can haue no ioy.
¶ He that begetteth a fool [doeth it] to his sorrow: and the father of a fool hath no joy.
He who becomes the father of a fool grieves. The father of a fool has no joy.
Whoso is begetting a fool hath affliction for it, Yea, the father of a fool rejoiceth not.
He that begetteth a fool `doeth it' to his sorrow; And the father of a fool hath no joy.
He that begetteth a fool [doeth it] to his sorrow; And the father of a fool hath no joy.
He who has an unwise son gets sorrow for himself, and the father of a foolish son has no joy.
He who becomes the father of a fool grieves. The father of a fool has no joy.
Whoever brings a fool into the world does so to his grief, and the father of a fool has no joy.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Visdom går foran den med innsikt; men dårens øyne ser mot fjerne steder.
25En dår er en sorg for sin far, og bitterhet for henne som bar ham.
20En klok sønn gleder sin far, men en tåpe forakter sin mor.
21Dumskap gir glede for den som mangler visdom, men en forstandig mann går rett.
24Faren til den rettferdige skal glede seg stort; og han som føder et klokt barn, skal ha glede av ham.
1Salomos ordspråk. En klok sønn gleder sin far, men en tåpelig sønn forårsaker tyngde for sin mor.
29Den som ødelegger sitt eget hus, skal arve vinden; og den dumme skal være tjener for de kloke av hjerte.
20Den som har et forvridd hjerte finner ikke noe godt; og den som har en pervertert tunge vil ende i trøbbel.
5En tåpe forakter sin fars veiledning, men den som tar imot irettesettelse er klok.
13En dåraktig sønn er en ulykke for sin far; og en hustru i konflikt er som en vedvarende irritasjon.
15Dårskap er bundet i barnets hjerte; men oppdragelse skal drive det langt bort fra ham.
3Menneskets dårskap vender hans vei, og hans hjerte klager over Herren.
16Hvorfor skulle en dår ha penger for å få visdom, når han ikke har evne til å forstå?
26Den som sløser bort sin far og jager sin mor bort, er en sønn som bringer skam, mens han medfører forakt.
27Slutt å høre på instruksjoner som fører deg bort fra kunnskapens ord.
17Den som er rask til vrede, handler tåpelig; og en mann med onde planer er hatet.
2En dum person har ingen glede i å forstå, men i det som hjertet hans oppdager.
12Det er bedre at en bjørn som er frarøvet sine unger møter en mann, enn en dår i sin dårskap.
20Ser du en mann som er overilet? Det er mer håp for en tåpe enn for ham.
4Svar ikke en dummie etter dumheten hans, ellers vil du også bli som ham.
5Svar en dummie etter dumheten hans, ellers kan han tro at han er klok i egne øyne.
6Den som sender et bud med en dummie, skader seg selv som om han skjærer av sine egne føtter.
23Det er en lek for en tåpe å gjøre uheldige hendelser, men en forståelsesfull mann har visdom.
5Den som håner de fattige, forakter sin skaper; den som gleder seg over andres ulykker, vil ikke unnslippe straff.
6Barnebarna er de eldres krone, og barna er foreldrenes ære.
10Den store Gud som skapte alle ting, vil både dømme dummien og straffe lovbryterne.
11Som en hund vender tilbake til sitt oppkast, slik vender en dåre tilbake til sin dårskap.
18Hvis en mann har en rebellisk og opprørsk sønn, som ikke vil adlyde sin fars stemme, eller sin mors stemme, og som, når de har oppdratt ham, ikke vil høre på dem:
17Oppdra din sønn, så får du hvile; ja, han vil glede din sjel.
7Den som holder loven, er en klok sønn; men han som er kamerat med ustyrlige, skammer sin far.
10Glede passer ikke for en dår, enda mindre er det passende for en tjener å herske over prinsene.
13Bedre er et fattig og klokt barn enn en gammel og uforstandig konge, som ikke lar seg advare lenger.
6En dums lepper fører til konflikt, og munnen hans krever straff.
7En dums munn er hans ødeleggelse, og leppene hans kan være en snare for sjelen.
16Hver klok mann handler med kunnskap; men en dåre åpenbarer sin dårskap.
20Det finnes skatter å begjære og olje i de vises hus; men en tåpe sløser dem bort.
2En klok tjener skal ha makten over en sønn som gir skam, og han skal få del i arven blant sine brødre.
11Min sønn, vær klok, og glede mitt hjerte, for at jeg kan svare den som anklager meg.
13Begynnelsen av ordene fra hans munn er tåpelighet; og slutten av hans tale er ondskapsfull galskap.
15En dummes vei er rett i hans egne øyne; men den som lytter til råd, er vis.
11En tåpe uttrykker alltid sine tanker; men en klok mann holder dem tilbake til senere.
11Som en rippe som sitter på egg, men ikke ruver dem; slik skal han som skaffer seg rikdom på urett, forlate dem midt i sine dager, og til slutt bli en tåpe.
14Den som er klok søker kunnskap, men tåpens munn går på dumhet.
10Den som blunker med øyet, bringer sorg; men en sladdertorsk skal falle.
22Et glad hjerte gjør godt som medisin; men en knust ånd tørker opp benene.
21En arv kan lett bli fått i starten; men dens slutt blir ikke velsignet.
17Dårer på grunn av sin overtredelse, og på grunn av sine misgjerninger, blir plaget.
24Den som sparer på sin ris, hater sin sønn; men den som elsker ham, korrigerer ham i rette tid.
8Den kloke vil ta imot formaninger; men en sladdertorsk skal falle.
1En klok sønn hører sin fars undervisning, men en spotter nekter å ta imot irettesettelse.