Ordspråkene 9:3
Hun har sendt ut sine piker; hun roper fra de høyeste stedene i byen,
Hun har sendt ut sine piker; hun roper fra de høyeste stedene i byen,
Hun har sendt ut sine tjenestekvinner; hun roper fra byens høyeste steder:
Hun har sendt jentene sine ut; hun roper fra byens høyder.
Hun har sendt ut sine tjenestejenter; hun roper fra byens høyder.
Hun har sendt ut sine tjenestejenter, hun roper fra byens høyder og innbyr folk til seg.
Hun har sendt ut sine tjenestepiker, hun roper fra byens høyeste steder.
Hun sendte ut sine tjenestepiker, hun ropte fra de høye stedene i byen:
Hun har sendt ut sine tjenestejenter, hun roper fra byens høyder,
Hun har sendt ut sine tjenestepiker: hun roper fra de høyeste stedene i byen,
Hun har sendt ut sine jungfruer; hun roper fra byens høyeste steder,
Hun har sendt ut sine tjenestepiker: hun roper fra de høyeste stedene i byen,
Hun har sendt ut sine tjenestepiker; hun roper ut fra de høyeste steder i byen.
She has sent out her maidens; she calls out from the highest points of the city,
Hun har sendt ut sine tjenestepiker, hun roper fra byens høyder.
Den udsendte sine Piger, den raabte paa de udhængende høie (Stæder) i Staden:
She hath sent forth her maidens: she crieth upon the highest places of the city,
Hun har sendt ut sine tjenestepiker: hun roper på de høyeste stedene i byen,
She has sent out her maidens: she cries out on the highest places of the city,
Hun har sendt ut sine tjenestepiker, hun roper fra de høyeste stedene i byen:
Hun har sendt ut sine piker, hun roper fra byens høye steder:
Hun har sendt ut sine tjenestepiker; hun roper fra byens høyeste steder:
Hun har sendt ut sine tjenestepiker; fra byens høyeste steder roper hun ut,
She hath sent forth hir maydens to crie vpo the hyest place of the cite:
She hath sent forth her maydens and cryeth vpon the highest places of the citie, saying,
She hath sent foorth her maydens to crye vpon the highest place of the citie,
She hath sent forth her maidens: she crieth upon the highest places of the city,
She has sent out her maidens. She cries from the highest places of the city:
She hath sent forth her damsels, She crieth on the tops of the high places of the city:
She hath sent forth her maidens; She crieth upon the highest places of the city:
She hath sent forth her maidens; She crieth upon the highest places of the city:
She has sent out her women-servants; her voice goes out to the highest places of the town, saying,
She has sent out her maidens. She cries from the highest places of the city:
She has sent out her female servants; she calls out on the highest places of the city.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Visdom har bygd sitt hus, hun har hugget ut sine syv søyler for styrke og stabilitet.
2Hun har slaktet dyrene sine; hun har blandet vinen sin; hun har også dekket et rikt bord.
13En dum kvinne er høyrøstet; hun er enkel og vet ingenting.
14For hun sitter i døren til sitt hus, på et sted i de høye stedene i byen.
15For å kalle de som går forbi.
16Den som er enkel, kom hit; til den som ønsker forståelse, sier hun,
20Visdom roper ut; hun hever stemmen sin i gatene.
21Hun roper på de travleste stedene, i portenes åpninger; i byen hever hun stemmen.
1Visdom roper! Hører ikke de kloke det?
2Hun står på høydene, ved veikryssene og i veikantene.
3Hun roper ved portene, ved byens inngang og ved dørene.
4Den som er enkel, kom hit; til den som lengter etter forståelse, sier hun,
5Kom, spis av mitt brød, og drikk av vinen som jeg har blandet.
10Og, se, der møtte han en kvinne kledd som en prostituert, med forførende ord.
11Hun er høylytt og vanskelig; hun holder seg ikke hjemme.
12Nå er hun ute, nå på gatene, og lurer rundt hvert hjørne.
13Så grep hun ham, og kysset ham, og sa til ham med et freidig uttrykk,
26Og portene skal klage og sørge; den ødelagte skal sitte på bakken.
1Hvordan har byen blitt ensom, hun som var full av folk! Hvordan har hun blitt som en enke! Hun som var stor blant nasjonene, og prinsesse blant provinsene, hvordan har hun blitt en tributær?
2Hun gråter fryktelig om natten; tårer renner ned kinnene hennes. Blant alle sine elskere har hun ingen til å trøste henne; alle hennes venner har handlet svikaktig mot henne, og de er blitt hennes fiender.
31Du bygger din hellige plass på hver vei, og gjør ditt hellige sted på hver gate; og du har ikke vært som en hore som forakter betaling.
32Men som en kone som begår ekteskapsbrudd, som tar fremmede i stedet for sin mann!
25La ikke hjertet ditt avvike til hennes veier, gå ikke vill i hennes stier.
26For hun har kastet ned mange som ble rammet; ja, mange sterke menn er blitt drept av henne.
27Huset hennes er veien til helvete, som fører ned til dødens kamre.
42Og stemmen av en mengde i glede var med henne; og med menn av den vanlige sort kom sabeere fra ørkenen, som satte armbånd på hendene deres, og vakre kroner på hodene deres.
43Da sa jeg til henne som var gammel i utroskap, vil de nå drive hor med henne, og hun med dem?
8Han gikk forbi gaten nær hjørnet hennes; han fulgte veien til huset hennes.
7Så mye hun har forherliget seg selv, og levd i overdådighet, så mye kval og sorg gi henne: for hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som en dronning, jeg er ikke en enke, og jeg skal ikke sørge.
1Ve over henne som er skittent og fordervet, den undertrykkende byen!
2Hun hørte ikke stemmen; hun tok ikke imot veiledning; hun stolte ikke på Herren; hun kom ikke nær til sin Gud.
3Hennes ledere er som brølende løver; hennes dommere er som ulver om kvelden; de gnager ikke bein før dagen gry.
8Jerusalem har begått store synder; derfor er hun blitt bortført. Alle som hedret henne, forakter henne, fordi de har sett hennes skam; ja, hun sukker og skammer seg.
9Hennes urenhet er i hennes skjørt; hun husker ikke sin undergang; derfor falt hun, fortvilet; hun hadde ingen til å trøste seg.
10Fienden har strukket ut hånden mot alle hennes gode gaver; for hun har sett at hedningene har gått inn i hennes helligdom, som du befalte at de ikke skulle komme inn i din forsamling.
15Dette er den stolte byen som levde i sorgløshet, som sa i sitt hjerte: Jeg er, og det finnes ingen annen enn meg; hvordan kunne hun bli en ødemark, et tilfluktssted for dyr! Alle som går forbi henne, skal hese og vinke med hånden.
7Som en kilde gir ut sitt vann, slik sprer hun sin ondskap; vold og ran blir hørt i henne; sorgen og sårene er alltid foran meg.
4På grunn av mengden av utukt fra den vakre hore, som behersker trolldom, som selger nasjoner med sin utukt og familier med sin heksekunst.
10Hvem er hun som stråler som morgenrøden, vakker som månen, klar som solen, og fryktinngytende som en hær med faner?
15Hva har min elskede i mitt hus, siden hun har begått synder med mange, og det hellige kjøtt er fraværende hos deg? Når du gjør ondt, gleder du deg over dette.
35Hvorfor, O hore, hør Herrens ord:
9Og kongene på jorden, som har begått utukt og levd i luksus med henne, skal sørge over henne og klage for henne, når de ser røyken fra hennes brenning,
15Rop mot henne rundt omkring: hun har gitt sin hånd; hennes fundamenter har falt, hennes murer er revet ned: for det er Herrens hevn: ta hevn over henne; som hun har gjort, gjør mot henne.
25Du har bygget ditt hellige sted ved hver vei, og gjort din skjønnhet til en avsky, og åpnet dine ben for alle som gikk forbi, og mangfoldiggjort din utukt.
2Nå vil jeg reise meg og gå omkring i byen, i gatene, og på breddeveiene vil jeg søke ham som min sjel elsker: Jeg søkte ham, men jeg fant ham ikke.
14Og at hun økte sitt utroskap; for når hun så menn avbildet på muren, bilder av kaldéer i rød farge,
29Derfra søker hun byttet, og hennes øyne ser langt unna.
17Hennes veier er veier av glede, og alle hennes stier er fred.
18For hennes hus fører til døden, og hennes veier fører bort fra livet.
7For hennes blod er midt i henne; hun har sprøytet det på en stein; hun helte det ikke på bakken for å dekke det med støv.