Høysangen 6:4
Du er vakker, min kjære, som Tirza, vakker som Jerusalem, majestetisk som en hær med faner.
Du er vakker, min kjære, som Tirza, vakker som Jerusalem, majestetisk som en hær med faner.
Du er vakker, min elskede, som Tirsa, skjønn som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med faner.
Vakker er du, min elskede, som Tirsa, skjønn som Jerusalem, skremmende som hærer med faner.
Du er vakker, min kjæreste, som Tirsa, yndig som Jerusalem, skremmende som hærflokker med faner.
Du er skjønn, min kjæreste, som Tirsa, vakker som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med bannere.
Du er vakker, min kjære, som Tirsa, herlig som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med bannere.
Du, min elskede, er vakker som Tirsa, yndig som Jerusalem, fryktinngytende som en hær under faner.
Vakre er du, min kjæreste, som Tirsa, yndig som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med banner.
Du er vakker, min kjæreste, som Tirsa, yndig som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med banner.
Du er vakker, min elskede, som Tirzah, like staselig som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med faner.
Du er vakker, min kjæreste, som Tirsa, yndig som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med banner.
Du er vakker, min kjæreste, som Tirsa, yndig som Jerusalem, fryktinngytende som hærer med banner.
You are as beautiful as Tirzah, my love, as lovely as Jerusalem, as majestic as an army with banners.
Du er vakker, min elskede, som Tirsa, yndig som Jerusalem, skremmende som hærskarer med sine bannere.
Du, min Veninde! er skjøn som Thirza, liflig som Jerusalem, forfærdelig som de, der ere under Bannere.
Thou art beautiful, O my love, as Tirzah, comely as Jerusalem, terrible as an army with banners.
Du er vakker, min kjære, som Tirsa, yndig som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med banner.
You are beautiful, my love, as Tirzah, lovely as Jerusalem, awesome as an army with banners.
Du er vakker, min elskede, som Tirsa, skjønn som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med bannere.
Du er vakker, min venn, som Tirsa, skjønn som Jerusalem, fryktinngytende som hærskarer med banner.
Du er vakker, min kjære, som Tirsa, skjønn som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med bannere.
Du er vakker, min kjære, som Tirsa, like strålende som Jerusalem; fryktinngytende som en hær med bannere.
Thou art fair, O my love, as Tirzah, Comely as Jerusalem, Terrible as an army with banners.
Thou art pleasaunt (o my loue) euen as louelynesse itself, thou art fayre as Ierusalem, glorious as an armye of men with their baners
Thou art beautifull, my loue, as Tirzah, comely as Ierusale, terrible as an army with baners.
Thou are beautifull O my loue as is the place Thirza, thou art faire as Hierusalem, fearefull as an armie of men with their banners.
¶ Thou [art] beautiful, O my love, as Tirzah, comely as Jerusalem, terrible as [an army] with banners.
You are beautiful, my love, as Tirzah, Lovely as Jerusalem, Awesome as an army with banners.
Fair `art' thou, my friend, as Tirzah, Comely as Jerusalem, Awe-inspiring as bannered hosts.
Thou art fair, O my love, as Tirzah, Comely as Jerusalem, Terrible as an army with banners.
Thou art fair, O my love, as Tirzah, Comely as Jerusalem, Terrible as an army with banners.
You are beautiful, O my love, as Tirzah, as fair as Jerusalem; you are to be feared like an army with flags.
You are beautiful, my love, as Tirzah, lovely as Jerusalem, awesome as an army with banners.
The Renewal of LoveThe Lover to His Beloved: My darling, you are as beautiful as Tirzah, as lovely as Jerusalem, as awe-inspiring as bannered armies!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Hvem er hun som stråler som morgenrøden, vakker som månen, klar som solen, og fryktinngytende som en hær med faner?
4Halsen din er som et tårn av elfenben; øynene dine er som fiskehull i Heshbon, ved porten til Bathrabbim; nesen din er som et tårn av Libanon som ser mot Damaskus.
5Hodet ditt er som Karmel, og håret ditt som purpur; kongen er betatt av din skjønnhet.
6Hvor herlig og vakker er du, O kjærlighet, for glede!
7Din skjønnhet er som et palmetre, og brystene dine som drueklaser.
1Se, du er vakker, min elskling; du er vakker; du har duers øyne i håret ditt: håret ditt er som en flokk med geiter som kommer ned fra fjellet.
14Min elskede er for meg som en klase kamfer i vinmarkene i Engedi.
15Se, du er vakker, min kjærlighet; behold, du er vakker; du har øyne som duer.
16Se, du er vakker, min elskede; ja, og behagelig; vår seng er grønn.
3Lepper dine er som et skarlagenrødt bånd, og talen din er vakker: tinningen din er som et granateple i håret ditt.
4Halsen din er som Davids tårn, bygget som et våpenlager, der det henger tusen skjold, alle av mektige krigere.
5De to brystene dine er som to unge rådyr, som beiter blant liljene.
6Inntil dagen gryr, og skyggene forsvinner, vil jeg gå til myrramontene og til røkelsehaugen.
7Du er helt vakker, min elskling; det er ingen flekk på deg.
8Kom til meg fra Libanon, min brud, kom til meg fra Libanon: se fra toppen av Amana, fra toppen av Shenir og Hermon, fra løvenes hulene, fra fjellene der leopardene holder til.
9Du har fanget mitt hjerte, min søster, min brud; du har fanget mitt hjerte med ett blikk fra øynene dine, med en kjede rundt halsen.
10Hvor vakker er din kjærlighet, min søster, min brud! Hvor mye bedre er din kjærlighet enn vin! og duften av salven din enn alle krydder!
11Lepper dine, min brud, drypper som honning; honning og melk er under tungen din; og duften av klærne dine er som duften av Libanon.
5Vend blikket ditt bort fra meg, for jeg er så betatt; håret ditt er som en flokk geiter som står på Gileads høydedrag.
7Fortell meg, du som jeg elsker, hvor du lar flokken din beite, hvor du lar dem hvile ved middagstid; for hvorfor skulle jeg være en som vender seg bort fra flokkene til dine ledsagere?
8Hvis du ikke vet, du vakreste kvinne, gå til fotsporene til flokken, og la kjeene dine beite ved hyrdenes telt.
9Jeg sammenligner deg, min kjærlighet, med en gruppe hester i faraos vogner.
10Dine kinn er vakre med rader av juveler; din nakke med kjeder av gull.
1Hvor har din elskede gått, du vakreste blant kvinner? La oss søke ham sammen med deg.
2Min elskede er gått ned i sin hage, til krydderbedene, for å spise i hagen og for å samle liljer.
3Jeg er min elskedes, og min elskede er min; han beiter blant liljene.
7Jeg ber dere, o dere døtre av Jerusalem, ved rådyrene og hindene på marken, ikke vekke min elskede, før han selv ønsker det.
8Lyden av min elskede! Se, han kommer hoppende over fjellene, sprattende på åsene.
9Min elskede er som en rådyr eller en ung hjort: Se, han står bak vår mur; han ser ut gjennom vinduene og viser seg gjennom gitteret.
10Min elskede talte og sa til meg: Stå opp, min skjønne, og kom med meg.
8Jeg ber dere, døtrene i Jerusalem, hvis dere finner min elskede, si til ham at jeg er syk av kjærlighet.
9Hva er forskjellen mellom din elskede og en annen, du vakreste blant kvinner? Hva er din elskede mer enn en annen elsket, at du så insisterer?
10Min elskede er hvit og rød, den fremste blant ti tusen.
2Jeg har sammenlignet Sion med en vakker og delikat kvinne.
4Dra meg med deg, så løper vi etter deg; kongen har ført meg inn i sine kammer; vi vil glede oss i deg og minnes din kjærlighet mer enn vin; de rettferdige elsker deg.
5Jeg er svart, men vakker, dere døtre av Jerusalem, som teltene til Kedar, som gardinene til Salomo.
10Jeg tilhører min elskede, og hans lengsel er mot meg.
14Skynd deg, min elskede, og vær som en hjort eller som et ungt rådyr på krydderfjellene.
13Vend tilbake, vend tilbake, Shulamitt; vend tilbake, vend tilbake, så vi kan se på deg. Hva vil dere se i Shulamitten? Som om det var en samling av to hærer.
16Hans munn er svært søt: ja, han er helt herlig. Dette er min elskede, og dette er min venn, dere, døtre i Jerusalem.
4Jeg ber dere, døtre av Jerusalem, om ikke å vekke kjærligheten eller forstyrre den, før kjærligheten selv ønsker det.
5Jeg pålegger dere, o dere døtre av Jerusalem, ved rådyr og hindene i marka, at dere ikke vekker eller rører min elskede, før han selv ønsker det.
6Hvem er dette som kommer opp fra ørkenen som søyler av røyk, duftende med myrra og røkelse, med alle handelsmannens pulver?
4Han førte meg til festlokalet, og hans banner over meg var kjærlighet.
15En kilde i hagene, en brønn med levende vann, og bekker fra Libanon.
16Min elskede er min, og jeg er hans: han hviler blant liljene.
17Til dagen bryter, og skyggene flykter, vend deg, min elskede, og vær som en rådyr eller en ung hjort på fjellene ved Bether.
6Sett meg som et segl på ditt hjerte, som et segl på armen din; for kjærlighet er sterk som døden; misunnelse er grusom som graven: dens glør er ild, en brennende flamme.
14Å, min due, som er i kløftene av fjellet, i de hemmelige stedene i klippen, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme; for din stemme er søt, og ditt ansikt er vakkert.
1Hvor vakre er føttene dine i sko, O prinsedatter! Lårene dine er som juveler, arbeidet til en dyktig håndverker.