Apostlenes gjerninger 12:7
Se, en Herrens engel sto der, og et lys skinte i rommet. Han slo Peter på siden og vekket ham, og sa: Stå opp i all hast! Så falt lenkene av hendene hans.
Se, en Herrens engel sto der, og et lys skinte i rommet. Han slo Peter på siden og vekket ham, og sa: Stå opp i all hast! Så falt lenkene av hendene hans.
Se, Herrens engel kom til ham, og et lys strålte i fengselet. Han støtte Peter i siden, vekket ham og sa: Skynd deg, stå opp! Da falt lenkene av hendene hans.
Se, en Herrens engel stod der, og et lys strålte i cellen. Han støtte Peter i siden, vekket ham og sa: Stå opp fort! Og lenkene falt av hendene hans.
Se, en Herrens engel sto der, og et lys strålte i cellen. Han dultet Peter i siden, vekket ham og sa: «Stå opp straks!» Da falt lenkene av hendene hans.
Og se, Herrens engel sto ved ham, og et lys lyste opp i fengselet; og han slo Peter i siden og raste ham opp, og sa: Stå opp snart. Og kjedene falt av hans hender.
Se, en engel fra Herren sto ved ham, og et lys skinte i rommet. Han traff Peter i siden og vekket ham og sa: «Reis deg raskt!» Og lenkene falt av hendene hans.
Og, se, Herrens engel kom til ham, og et lys skinte i fengselet; han vekket Peter og sa: Stå opp raskt. Og kjedene falt av hendene hans.
Og se, Herrens engel stod ved ham, og et lys skinte i fengselet. Engelen vekket Peter ved å slå ham på siden og sa: Stå raskt opp! Og lenkene falt av hendene hans.
Og se, en Herrens engel kom over ham, og et lys skinte i fengselet. Og han slo Peter på siden og vekket ham, og sa: 'Stå opp raskt.' Og lenkene falt av hendene hans.
Og se, en Herrens engel sto der, og lys strålte i rommet. Han slo Peter på siden og vekket ham, og sa: Reis deg raskt. Og lenkene falt av hendene hans.
Og se, Herrens engel sto ved ham, og et lys skinte i fengselet. Han slo Peter på siden og vekket ham, og sa: «Stå raskt opp.» Og lenkene falt av hendene hans.
Se, Herrens engel kom til ham, og et lys skinte opp i fengselet. Engelen slo Peter i siden og vekket ham opp, og sa: «Stå opp raskt!» Da falt lenkene av hans hender.
Og se, en Herrens engel stod hos ham, og et lys skinte i fengselet. Engelen slo Peter i siden, vekket ham, og sa: «Skynd deg, stå opp!» Da falt lenkene av hendene hans.
Og se, en Herrens engel stod hos ham, og et lys skinte i fengselet. Engelen slo Peter i siden, vekket ham, og sa: «Skynd deg, stå opp!» Da falt lenkene av hendene hans.
Og se, en Herrens engel sto ved ham, og et lys skinte i rommet. Engelen slo Peter på siden og vekket ham og sa: 'Reis deg raskt!' Og lenkene falt av hans hender.
Suddenly, an angel of the Lord appeared, and a light shone in the cell. Striking Peter on the side to wake him, the angel said, 'Get up quickly.' Immediately, the chains fell off Peter's hands.
Og see, Herrens Engel stod over ham, og et Lys skinnede i Fængslet; men han slog Petrus paa Siden, og vakte ham op og sagde: Staa hastig op! og Lænkerne faldt ham af Hænderne.
And, behold, the angel of the Lord came upon him, and a light shined in the prison: and he smote Peter on the side, and raised him up, saying, Arise up quickly. And his chains fell off from his hands.
Og se, Herrens engel sto foran ham, og et lys skinte i fengselet. Han slo Peter på siden og vekket ham, og sa: Stå opp raskt. Og lenkene falt av hendene hans.
And behold, an angel of the Lord stood by him, and a light shone in the prison. He struck Peter on the side and raised him up, saying, 'Arise quickly!' And his chains fell off his hands.
And, behold, the angel of the Lord came upon him, and a light shined in the prison: and he smote Peter on the side, and raised him up, saying, Arise up quickly. And his chains fell off from his hands.
Og se, en Herrens engel stod ved ham, og lys skinte i cellen. Han slo Peter på siden og vekket ham opp, og sa: "Stå raskt opp!" Og kjedene falt av hans hender.
Og se, en Herrens engel sto ved ham, og et lys skinnte i rommet, og han slo Peter på siden, vekket ham og sa: «Reis deg raskt,» og lenkene falt av hendene hans.
Og se, en Herrens engel sto ved siden av ham, og lyset skinte i cellen. Han slo Peter på siden, vekket ham og sa: Stå opp raskt! Og lenkene falt av hans hender.
Og et stort lys strålte i cellen, og en Herrens engel kom til Peter og vekket ham ved å slå ham i siden, og sa: Skynd deg og stå opp. Da falt lenkene av hendene hans.
And beholde the angell of ye Lorde was there present and a lyght shyned in the lodge. And smote Peter on the syde and steryd him vp sayinge: aryse vp quyckly. And his cheynes fell of fro his hondes.
And beholde, the angell of the LORDE was there presente, and a lighte shyned in the habitacion, and he smote Peter on the syde, and waked him vp, and sayde: Aryse vp quyckly. And the cheynes fell of from his hondes.
And behold the Angel of the Lord came vpon them, and a light shined in the house, and he smote Peter on the side, and raysed him vp, saying, Arise quickely; his chaines fell off from his handes.
And beholde, the Angel of ye Lorde was there present, and a lyght shyned in the habitation: And he smote Peter on the syde, and stirred hym vp, saying: Aryse vp quickly. And his chaynes fell of from his handes.
And, behold, the angel of the Lord came upon [him], and a light shined in the prison: and he smote Peter on the side, and raised him up, saying, Arise up quickly. And his chains fell off from [his] hands.
And behold, an angel of the Lord stood by him, and a light shone in the cell. He struck Peter on the side, and woke him up, saying, "Stand up quickly!" His chains fell off from his hands.
and lo, a messenger of the Lord stood by, and a light shone in the buildings, and having smitten Peter on the side, he raised him up, saying, `Rise in haste,' and his chains fell from off `his' hands.
And behold, an angel of the Lord stood by him, and a light shined in the cell: and he smote Peter on the side, and awoke him, saying, Rise up quickly. And his chains fell off from his hands.
And behold, an angel of the Lord stood by him, and a light shined in the cell: and he smote Peter on the side, and awoke him, saying, Rise up quickly. And his chains fell off from his hands.
And a great light was seen shining in the room, and an angel of the Lord came to Peter and, touching him on his side so that he came out of his sleep, said, Get up quickly. And his chains came off his hands.
And behold, an angel of the Lord stood by him, and a light shone in the cell. He struck Peter on the side, and woke him up, saying, "Stand up quickly!" His chains fell off from his hands.
Suddenly an angel of the Lord appeared, and a light shone in the prison cell. He struck Peter on the side and woke him up, saying,“Get up quickly!” And the chains fell off Peter’s wrists.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Da han hadde grepet ham, satte han ham i fengsel og overlot ham til fire vaktskift med soldater for å vokte ham, med hensikt å føre ham fram for folket etter påsken.
5Så ble Peter holdt i fengsel, men menigheten ba inderlig til Gud for ham.
6Den natten før Herodes skulle føre ham fram, sov Peter mellom to soldater, bundet med to lenker, og vakter sto foran døren og voktet fengselet.
8Engelen sa til ham: Bind beltet om deg og ta på deg sandalene dine. Og Peter gjorde det. Så sa engelen til ham: Ta på deg kappen din og følg meg.
9Peter fulgte ham ut, men han visste ikke at det som skjedde ved engelen var virkelig; han trodde han så et syn.
10Da de hadde gått forbi den første og andre vakten, kom de til jernporten som fører ut til byen. Den åpnet seg for dem av seg selv, og de gikk ut og fortsatte langs en gate. Straks forlot engelen ham.
11Da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og fridd meg fra Herodes' hånd og fra alt det jødefolket forventet.
18De grep apostlene og satte dem i fengsel.
19Men en Herrens engel åpnet fengselsdørene om natten, førte dem ut og sa,
14Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og meldte at Peter sto utenfor porten.
15De sa til henne: Du er gal. Men hun insisterte på at det var sant. Da sa de: Det er hans engel.
16Mens Peter fortsatte å banke, åpnet de og så ham, og ble helt ute av seg.
17Peter gjorde tegn til dem med hånden om å være stille, og fortalte dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Han sa: Fortell dette til Jakob og til brødrene. Han gikk deretter ut og dro til et annet sted.
18Da det ble dag, var det ikke lite oppstyr blant soldatene om hva som kunne ha skjedd med Peter.
19Da Herodes hadde lett etter ham og ikke funnet ham, forhørte han vaktene og befalte at de skulle henrettes. Så dro han fra Judea til Cesarea og ble der.
25Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangenes hørte på dem.
26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så fengselets grunnmurer ristet. Straks ble alle dørene åpnet, og lenkene falt av alle fangene.
27Da fangevokteren våknet og så at fengselsdørene var åpne, trakk han sitt sverd og ville ta sitt eget liv, fordi han trodde fangene hadde rømt.
13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i sitt hus og si: 'Send noen til Joppe og hent Simon som kalles Peter.
6Men Peter sa: 'Sølv og gull har jeg ikke, men det jeg har gir jeg deg: I Jesu Kristi, nasareerens, navn, reis deg og gå.'
7Og han tok ham i hans høyre hånd og løftet ham opp; straks ble hans føtter og ankler sterke.
34Peter sa til ham: 'Æneas, Jesus Kristus helbreder deg. Stå opp og redd opp sengen din!' Straks reiste han seg opp.
32Peter og de som var med ham, var tynget av søvn, men da de ble fullt våkne, så de Jesu herlighet, og de to mennene som stod med ham.
40Peter sendte alle ut, falt på kne og ba. Så vendte han seg mot kroppen og sa: 'Tabita, stå opp!' Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
43Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham.
54¶ Så grep de ham, førte ham av sted og tok ham inn i øversteprestens hus. Peter fulgte etter på avstand.
55De tente en ild midt på gårdsplassen og satte seg omkring den, og Peter satte seg blant dem.
7Jeg hørte også en røst som sa til meg: 'Reis deg, Peter, slakt og spis.'
14Da sto Peter fram sammen med de elleve, hevet stemmen og talte til dem: "Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere og lytt nøye til mine ord.
22Men tjenestemennene som gikk til fengselet fant dem ikke der. De kom tilbake og rapporterte,
23«Vi fant fengselet godt låst med vakter som stod utenfor dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.»
35Da det ble dag, sendte dommerne sine tjenere med denne beskjed: 'La disse mennene gå.'
23Peter inviterte dem inn og ga dem husly. Neste dag dro han av sted med dem, og noen av brødrene fra Joppa fulgte med ham.
13En stemme sa til ham: 'Reis deg, Peter, slakt og spis!'
2Og se, det ble et stort jordskjelv, for en Herrens engel kom ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen bort fra inngangen, og satte seg på den.
3Han så tydelig i et syn, omkring den niende time på dagen, en Guds engel komme inn til ham og si til ham: 'Kornelius!'
4Han stirret på ham og ble grepet av frykt og sa: 'Hva er det, Herre?' Og engelen sa til ham: 'Dine bønner og dine almisser er steget opp som et minne for Gud.'
8Han fortalte dem alt som hadde hendt, og sendte dem til Joppa.
9Neste dag, mens de var på reise og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omkring den sjette time.
32Mens Peter reiste rundt overalt, kom han også til de hellige som bodde i Lydda.
15Da de stirret på ham, så alle som satt i rådet at ansiktet hans var som et ansiktet til en engel.
29Fangevokteren ba om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas,
66Mens Peter var nede på gårdsplassen, kom en av øversteprestens tjenestepiker.
61Herren vendte seg og så på Peter. Da husket Peter Herrens ord, hvordan han hadde sagt til ham: Før hanen galer i natt, skal du fornekte meg tre ganger.
19Mens Peter fortsatt tenkte på synet, sa Ånden til ham: 'Se, tre menn leter etter deg.'
9Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble meget forferdet.
6Men det skjedde da jeg var på vei og nærmet meg Damaskus ved middagstid, at et sterkt lys fra himmelen plutselig strålte rundt meg.
7Men gå og si til hans disipler, og Peter, at han går i forveien for dere til Galilea. Der skal dere se ham, slik han sa dere.
9Peter sa til henne: «Hvordan kunne dere bli enige om å utfordre Herrens Ånd? Hør, føttene til dem som begravde din mann står ved døren, og de vil bære deg ut også.»