Apostlenes gjerninger 13:12
Da stattholderen så hva som var skjedd, kom han til tro, for han var slått av undring over Herrens lære.
Da stattholderen så hva som var skjedd, kom han til tro, for han var slått av undring over Herrens lære.
Da landshøvdingen så det som hadde hendt, kom han til tro, slått med undring over Herrens lære.
Da landshøvdingen så det som hadde hendt, kom han til tro, slått av undring over Herrens lære.
Da prokonsulen så det som hadde skjedd, kom han til tro, slått av undring over Herrens lære.
Da prokonsulen så hva som skjedde, trodde han, og var forundret over Herrens læresetning.
Da prokonsulen så det som skjedde, trodde han, forundret over Herrens undervisning.
Da landsfyrsten så det som skjedde, trodde han og ble forundret over Herrens lære.
Da landshøvdingen så hva som hadde skjedd, kom han til tro og ble svært forundret over Herrens lære.
Da landshøvdingen så det som var skjedd, trodde han, for han ble meget forundret over Herrens lære.
Da prokonsulen så det som hadde skjedd, trodde han, for han var forundret over Herrens lære.
Da landshøvdingen så hva som skjedde, kom han til tro, for han ble meget forundret over Herrens lære.
Da stedfortrederen så hva som var skjedd, trodde han, for han ble forundret over Herrens lære.
Da landshøvdingen så det som skjedde, kom han til tro, undrende over Herrens lære.
Da landshøvdingen så det som skjedde, kom han til tro, undrende over Herrens lære.
Da prokonsulen så det som skjedde, trodde han, for han ble forundret over Herrens lære.
Then the proconsul, when he saw what had happened, believed, being amazed at the teaching of the Lord.
Der Landshøvdingen saae det, som var skeet, troede han og forundrede sig saare over Herrens Lære.
Then the deputy, when he saw what was done, believed, being astonished at the doctrine of the Lord.
Da landshøvdingen så hva som skjedde, ble han troende, slått av undring over Herrens lære.
Then the proconsul, when he saw what was done, believed, being astonished at the doctrine of the Lord.
Then the deputy, when he saw what was done, believed, being astonished at the doctrine of the Lord.
Da landshøvdingen så hva som skjedde, kom han til tro, forundret over Herrens lære.
Da prokonsulen så hva som skjedde, trodde han, forundret over Herrens lære.
Da prokonsulen så hva som skjedde, kom han til tro, forundret over Herrens lære.
Da styrte Paulus og de som var med ham skipet fra Pafos til Perga i Pamfylia, hvor Johannes forlot dem og vendte tilbake til Jerusalem.
Then the proconsul, when he saw what was done, believed, being astonished at the teaching of the Lord.
Then the deputy, when he saw what was done, believed, being astonished at the doctrine of the Lord.
Then the rular when he sawe what had happened beleved and wodred at the doctryne of the Lorde.
Whan the ruler sawe what was done, he beleued, and wodred at the doctryne of the LORDE.
Then the Deputie when he sawe what was done, beleeued, and was astonied at the doctrine of the Lord.
Then the deputie, when he sawe what was done, beleued, and wondred at the doctrine of the Lorde.
Then the deputy, when he saw what was done, believed, being astonished at the doctrine of the Lord.
Then the proconsul, when he saw what was done, believed, being astonished at the teaching of the Lord.
then the proconsul having seen what hath come to pass, did believe, being astonished at the teaching of the Lord.
Then the proconsul, when he saw what was done, believed, being astonished at the teaching of the Lord.
Then the proconsul, when he saw what was done, believed, being astonished at the teaching of the Lord.
Then the ruler, when he saw what was done, had faith, being full of wonder at the teaching of the Lord.
Then the proconsul, when he saw what was done, believed, being astonished at the teaching of the Lord.
Then when the proconsul saw what had happened, he believed, because he was greatly astounded at the teaching about the Lord.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Se nå, Herrens hånd er over deg. Du skal være blind og ikke se solen på en tid.» Straks falt det skodde og mørke over ham, og han gikk omkring og lette etter noen som kunne lede ham ved hånden.
7Han var hos stattholderen Sergius Paulus, en klok mann. Denne tilkalte Barnabas og Saulus og ønsket å høre Guds ord.
8Men Elymas, trollmannen – slik blir navnet hans oversatt – motarbeidet dem og prøvde å vende stattholderen bort fra troen.
9Saulus, som også kalles Paulus, ble fylt av Den Hellige Ånd, så fast på ham
9Han lyttet til Paulus mens han talte. Paulus så på ham og merket at han hadde tro til å bli helbredet.
10Med høy røst sa han: 'Reis deg på dine føtter!' Og han sprang opp og begynte å gå.
11Da folket så hva Paulus hadde gjort, ropte de på lykonisk: 'Gudene har kommet ned til oss i menneskelig skikkelse!'
42Dette ble kjent over hele Joppe, og mange kom til tro på Herren.
11Men offiseren trodde mer på kapteinen og skipsføreren enn på det Paulus sa.
21Herrens hånd var med dem, og et stort antall mennesker trodde og vendte om til Herren.
43Straks fikk han synet igjen, og han fulgte Jesus og priste Gud. Hele folkemengden som så det, lovpriste også Gud.
10Jeg spurte: ‘Hva skal jeg gjøre, Herre?’ Og Herren sa til meg: ‘Stå opp og gå til Damaskus, og der skal det bli fortalt deg alt som er bestemt for deg å gjøre.’
11Fordi jeg ikke kunne se på grunn av herligheten av det lyset, ble jeg ledet ved hånden av dem som var med meg, og kom til Damaskus.
9Peter fulgte ham ut, men han visste ikke at det som skjedde ved engelen var virkelig; han trodde han så et syn.
26Alle ble grepet av frykt og priste Gud og sa fylt av ærefrykt: "I dag har vi sett underlige ting."
48Da hedningene hørte dette, ble de glade og priste Herrens ord. Og alle som var bestemt til evig liv, kom til tro.
6Skjelvende og forskrekket sa han: 'Herre, hva vil du jeg skal gjøre?' Herren sa til ham: 'Reis deg og gå inn i byen, og der vil det bli fortalt deg hva du skal gjøre.'
7Mennene som fulgte ham stod målløse; de hørte lyden, men så ingen.
43Alle var overveldet over Guds storhet. Mens folkemengden fortsatt var forundret over alt han gjorde, sa Jesus til disiplene sine:
38Da sa mannen: «Jeg tror, Herre,» og han tilbad ham.
11De fulgte ham lenge, fordi han hadde forundret dem med magiske kunster.
8Da folkemengden så dette, ble de fylt med ærefrykt og priste Gud, som hadde gitt slik makt til mennesker.
13Da de så Peters og Johannes' frimodighet og merket at de var ulærde og enkle mennesker, undret de seg. De kjente dem også igjen som slike som hadde vært med Jesus.
12Da tidde hele forsamlingen og lyttet til Barnabas og Paulus, som fortalte hvor store tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene ved dem.
32De var slått av undring over hans lære, for hans ord var med myndighet.
13Paulus og hans følge seilte fra Pafos og kom til Perge i Pamfylia. Johannes forlot dem og vendte tilbake til Jerusalem.
6De ventet og så etter at han skulle hovne opp eller plutselig falle død om; men etter å ha ventet lenge og sett at ingenting uvanlig skjedde med ham, skiftet de mening og sa at han var en gud.
35Alle som bodde i Lydda og Sharon så ham, og de vendte om til Herren.
12Han har sett en mann ved navn Ananias komme inn og legge hendene på ham, så han kan få synet tilbake.
13Men Ananias svarte: 'Herre, jeg har hørt fra mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.
33Da folkemengden hørte dette, ble de slått av undring over hans lære.
13Simon selv kom også til tro, og etter at han var blitt døpt, holdt han seg stadig til Filip. Han ble forundret da han så de store tegn og mirakler som ble utført.
36Mannen svarte: «Hvem er han, herre, så jeg kan tro på ham?»
8Krispus, synagogeforstanderen, kom til tro på Herren sammen med hele sitt hus; og mange av korinterne som hørte, kom til tro og ble døpt.
19Paulus hilste på dem og fortalte dem i detalj om alt det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
20Da de hørte dette, lovpriste de Gud. Så sa de til ham: «Bror, du ser hvor mange tusener av jøder som har kommet til tro, og alle er ivrige for loven.
11Gud gjorde store underverk ved Paulus' hender,
16Mens Peter fortsatte å banke, åpnet de og så ham, og ble helt ute av seg.
17Når Gud ga dem den samme gave som han ga oss da vi kom til tro på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg, at jeg kunne hindre Gud?
23Da han kom og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret dem alle til med hjertets forsett å holde fast ved Herren.
10Og de kjente ham igjen som han som satt og ba om almisser ved den vakre porten til tempelet, og de ble fylt med undring og forbauselse over det som hadde hendt med ham.
11Mens den helbredede mannen holdt Peter og Johannes, løp alt folket forundret sammen til dem på den søylegang som kalles Salomos søylegang.
12Da Peter så dette, talte han til folket: 'Dere israelitter, hvorfor undrer dere dere over dette? Og hvorfor ser dere på oss som om vi ved egen kraft eller fromhet har fått ham til å gå?'
12Under disse forholdene reiste jeg til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene.
13Midt på dagen, konge Agrippa, så jeg på veien et lys fra himmelen, skarpere enn solens glans, som omgav meg og dem som reiste med meg.
21Alle som hørte ham ble forundret og sa: 'Er ikke dette han som i Jerusalem ville tilintetgjøre dem som påkalte dette navnet? Og kom han ikke hit for å føre dem bundet til yppersteprestene?'
42Og mange trodde på ham der.
3De oppholdt seg der en god stund og forkynte med frimodighet for Herren, som vitnet om sitt nådens ord ved å gi tegn og under som ble utført gjennom deres hender.
38så ordene som profeten Jesaja hadde sagt, skulle bli oppfylt: Herre, hvem har trodd vårt budskap? Og for hvem er Herrens arm blitt åpenbart?
34Han førte dem opp til sitt hus, dekket et bord for dem, og han var overstrømmende glad fordi han med hele sitt hus hadde kommet til tro på Gud.