Apostlenes gjerninger 16:25
Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangenes hørte på dem.
Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangenes hørte på dem.
Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og de andre fangene hørte på dem.
Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem.
Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem.
Men ved midnatt ba Paul og Silas og sang lovsanger til Gud; og fangerne hørte dem.
Men midt på natten ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem.
Og ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud; og fangene hørte dem.
Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, mens fangene lyttet.
Men ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud: og fangene hørte dem.
Ved midnattstider ba Paulus og Silas og sang salmer til Gud, og de andre fangene hørte på dem.
Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og de andre fangene hørte på dem.
Midt på natten ba Paul og Silas og lovpriste Gud, og fangene hørte dem.
Ved midnatt holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet på dem.
Ved midnatt holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet på dem.
Ved midnatt var Paulus og Silas i bønn og sang lovprisninger til Gud, og fangene lyttet.
Around midnight, Paul and Silas were praying and singing hymns to God, and the other prisoners were listening to them.
Men ved Midnat bade Paulus og Silas og sang Gud Lovsange; men Fangerne lyttede paa dem.
And at midnight Paul and Silas prayed, and sang praises unto God: and the prisoners heard them.
Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte dem.
At midnight Paul and Silas were praying and singing hymns to God, and the prisoners were listening to them.
And at midnight Paul and Silas prayed, and sang praises unto God: and the prisoners heard them.
Men ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem.
Ved midnatt var Paulus og Silas i bønn og sang hymner til Gud, og fangene hørte på dem.
Omkring midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, mens fangene hørte på dem.
Ved midnattstid ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, mens fangene lyttet.
At mydnyght Paul and Sylas prayed and lauded God. And the presoners hearde them.
But at mydnight prayed Paul and Sylas, and praysed God. And the presoners herde them.
Nowe at midnight Paul and Silas prayed, and sung Psalmes vnto God: and the prisoners heard them.
And at mydnyght Paul and Silas prayed, and lauded God. And the prysoners hearde them.
¶ And at midnight Paul and Silas prayed, and sang praises unto God: and the prisoners heard them.
But about midnight Paul and Silas were praying and singing hymns to God, and the prisoners were listening to them.
And at midnight Paul and Silas praying, were singing hymns to God, and the prisoners were hearing them,
But about midnight Paul and Silas were praying and singing hymns unto God, and the prisoners were listening to them;
But about midnight Paul and Silas were praying and singing hymns unto God, and the prisoners were listening to them;
But about the middle of the night, Paul and Silas were making prayers and songs to God in the hearing of the prisoners;
But about midnight Paul and Silas were praying and singing hymns to God, and the prisoners were listening to them.
About midnight Paul and Silas were praying and singing hymns to God, and the rest of the prisoners were listening to them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så fengselets grunnmurer ristet. Straks ble alle dørene åpnet, og lenkene falt av alle fangene.
27Da fangevokteren våknet og så at fengselsdørene var åpne, trakk han sitt sverd og ville ta sitt eget liv, fordi han trodde fangene hadde rømt.
28Men Paulus ropte med høy røst: 'Ikke gjør deg noe vondt! Vi er alle her.'
29Fangevokteren ba om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas,
30deretter førte han dem ut og sa: 'Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?'
22Folkemengden reiste seg mot dem, og dommerne rev klærne av dem og befalte at de skulle piskes.
23Etter å ha slått dem mange ganger, kastet de dem i fengsel og ga fangevokteren ordre om å vokte dem nøye.
24Fangevokteren, som fikk denne ordren, kastet dem i det innerste rommet av fengselet og festet beina deres i stokken.
18De grep apostlene og satte dem i fengsel.
19Men en Herrens engel åpnet fengselsdørene om natten, førte dem ut og sa,
33Samme natt tok han dem med og vasket deres sår. Straks etter ble han og alle hans døpt.
34Han førte dem opp til sitt hus, dekket et bord for dem, og han var overstrømmende glad fordi han med hele sitt hus hadde kommet til tro på Gud.
35Da det ble dag, sendte dommerne sine tjenere med denne beskjed: 'La disse mennene gå.'
36Fangevokteren fortalte dette til Paulus: 'Dommerne har sendt en beskjed om at dere skal løslates. Gå nå ut og dra bort i fred.'
37Men Paulus sa til dem: 'De har slått oss offentlig uten rettssak, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, la dem komme selv og føre oss ut.'
38Tjenerne meldte dette til dommerne, som ble redde da de hørte at Paulus og Silas var romerske borgere.
39De kom og ba om unnskyldning, førte dem ut og ba dem om å forlate byen.
40Etter å ha forlatt fengselet, gikk de til Lydia. Etter å ha møtt brødrene der og oppmuntret dem, dro de videre.
5Så ble Peter holdt i fengsel, men menigheten ba inderlig til Gud for ham.
6Den natten før Herodes skulle føre ham fram, sov Peter mellom to soldater, bundet med to lenker, og vakter sto foran døren og voktet fengselet.
7Se, en Herrens engel sto der, og et lys skinte i rommet. Han slo Peter på siden og vekket ham, og sa: Stå opp i all hast! Så falt lenkene av hendene hans.
19Da hennes herrer så at håpet om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem til torget for myndighetene.
11Den følgende natten sto Herren foran ham og sa: «Vær ved godt mot, Paulus! For slik du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.»
7På den første dag i uken, da disiplene var samlet for å bryte brød, talte Paulus til dem, siden han skulle dra neste dag. Han fortsatte talen til midnatt.
13På sabbatsdagen gikk vi utenfor byporten ved en elv, hvor vi trodde at folk pleide å be. Vi satte oss og talte til kvinnene som var samlet der.
14En kvinne ved navn Lydia, som solgte purpur og var fra byen Thyatira og tilba Gud, hørte på oss. Herren åpnet hennes hjerte, så hun tok til seg det som Paulus sa.
9De tok sikkerhet fra Jason og de andre, og slapp dem fri.
10Brødrene sendte straks Paulus og Silas av sted om natten til Berøa. Da de kom dit, gikk de til jødenes synagoge.
22Men tjenestemennene som gikk til fengselet fant dem ikke der. De kom tilbake og rapporterte,
23«Vi fant fengselet godt låst med vakter som stod utenfor dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.»
29Paulus svarte: 'Jeg ber til Gud at både på kort tid og på lang tid, ikke bare du, men alle som hører meg i dag, må bli som jeg er, bortsett fra disse lenkene.'
30Da reiste kongen seg sammen med landshøvdingen, Berenike og de som satt sammen med dem.
3Be også for oss, at Gud vil åpne en dør for vårt budskap, slik at vi kan forkynne Kristi mysterium, som jeg nå er lenket for.
16Da vi kom inn i Roma, overleverte offiseren fangene til sjefen for garnisonen, men Paulus fikk lov til å bo for seg selv sammen med den soldaten som voktet ham.
36Da han hadde sagt dette, falt han på kne og bad sammen med dem alle.
9En natt sa Herren til Paulus i et syn: «Frykt ikke, men tal og ti ikke still.
16Mens Peter fortsatte å banke, åpnet de og så ham, og ble helt ute av seg.
32Han tok straks med seg soldater og offiserer og løp ned mot dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
24Og de priste Gud for det som hadde skjedd med meg.
21Da truet de dem enda en gang og løslot dem, for de fant ingen måte å straffe dem på på grunn av folket, for alle priste Gud for det som hadde skjedd.
16Da vi en dag var på vei til bønnen, møtte vi en jente som hadde en spådomsånd. Hun skaffet sine herrer mye inntekt ved å spå.
4Noen av dem ble overbevist og sluttet seg til Paulus og Silas, en stor mengde gudfryktige grekere og ikke få fremtredende kvinner.
30Så sang de lovsangen og gikk ut til Oljeberget.
24Da de hørte det, løftet de samstemmig sin røst til Gud og sa: Herre, du er Gud, som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.
3De la hånd på dem og satte dem i fengsel til neste dag, for det var allerede kveld.
12Da tidde hele forsamlingen og lyttet til Barnabas og Paulus, som fortalte hvor store tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene ved dem.
6Men ved midnatt lød et rop: 'Se, brudgommen kommer! Gå ut for å møte ham.'
19og tale til hverandre med salmer, hymner og åndelige sanger, syng og spill for Herren i deres hjerter,