Apostlenes gjerninger 26:11
I synagogene straffet jeg dem ofte for å tvinge dem til å spotte, og i min intense vrede forfulgte jeg dem helt til utenlandske byer.
I synagogene straffet jeg dem ofte for å tvinge dem til å spotte, og i min intense vrede forfulgte jeg dem helt til utenlandske byer.
Jeg straffet dem ofte i hver synagoge og tvang dem til å spotte; i mitt sterke raseri mot dem forfulgte jeg dem helt til fremmede byer.
Gang på gang straffet jeg dem i alle synagogene og tvang dem til å spotte. I mitt raseri mot dem forfulgte jeg dem helt til byene utenfor landet.
Ofte straffet jeg dem i synagogene og prøvde å tvinge dem til å spotte; i mitt raseri mot dem forfulgte jeg dem helt til byer utenfor landet.
Jeg straffet dem ofte i hver synagoge og tvang dem til å bespotte; og i min overmot jaget jeg dem til fremmede byer.
I alle synagogene straffet jeg dem mange ganger og tvang dem til å blasfemere. Dessuten, i min forbitrelse mot dem, forfulgte jeg dem helt til de ytre byene.
Og jeg straffet dem ofte i hver synagoge og tvang dem til å spotte; og fordi jeg var voldsomt rasende på dem, forfulgte jeg dem helt til ukjente byer.
I synagogene straffet jeg dem ofte og tvang dem til å spotte, og i raseri mot dem forfulgte jeg dem til og med til byer i utlandet.
Og i hver synagoge straffet jeg dem ofte, og tvang dem til å spotte; og i overmåte raseri mot dem, forfulgte jeg dem like frem til fremmede byer.
Ofte straffet jeg dem i alle synagogene og tvang dem til å spotte. I mitt raseri forfulgte jeg dem til og med til byer utenfor landet.
Jeg straffet dem ofte i hver synagoge og tvang dem til å spotte; i mitt raseri forfulgte jeg dem selv til fremmede byer.
Jeg straffet dem ofte i hver synagoge og tvang dem til å spotte, og i min intense vrede forfulgte jeg dem helt til fremmede byer.
Ofte straffet jeg dem i alle synagoger, forsøkte å tvinge dem til å spotte, og i min sterke raseri forfulgte jeg dem også til fremmede byer.
Ofte straffet jeg dem i alle synagoger, forsøkte å tvinge dem til å spotte, og i min sterke raseri forfulgte jeg dem også til fremmede byer.
I alle synagogene straffet jeg dem ofte og tvang dem til å spotte; og jeg var så rasende på dem at jeg forfulgte dem til og med til fremmede byer.
I punished them often in all the synagogues, trying to force them to blaspheme. In my raging fury against them, I persecuted them even to foreign cities.
Og i alle Synagoger lod jeg dem ofte straffe og tvang dem til at tale bespotteligen, og end mere rasende mod dem, forfulgte jeg dem endog indtil udenlandske Stæder.
And I punished them oft in every synagogue, and compelled them to blaspheme; and being exceedingly mad against them, I persecuted them even unto strange cities.
Jeg straffet dem ofte i synagogene og tvang dem til å spotte. Jeg var så rasende mot dem at jeg også forfulgte dem til fremmede byer.
And I punished them often in every synagogue, and compelled them to blaspheme; and being exceedingly mad against them, I persecuted them even to foreign cities.
And I punished them oft in every synagogue, and compelled them to blaspheme; and being exceedingly mad against them, I persecuted them even unto strange cities.
Jeg straffet dem ofte i alle synagogene og forsøkte å få dem til å spotte. I voldsomt raseri forfulgte jeg dem helt til fremmede byer.
Og i hver synagoge straffet jeg dem ofte og tvang dem til å spotte; jeg var også rasende mot dem og forfulgte dem like til fremmede byer.
Ofte, i alle synagogene, straffet jeg dem og forsøkte å få dem til å spotte; og i mitt vanvittige raseri mot dem, forfulgte jeg dem helt til fremmede byer.
Jeg straffet dem ofte i synagogene og tvang dem til å spotte Gud; og i min raseri forfulgte jeg dem selv i byer langt borte.
And punishing them oftentimes in all the synagogues, I strove to make them blaspheme; and being exceedingly mad against them, I persecuted them even {G2532} unto foreign cities.
And I punysshed them ofte in every synagoge and compelled them to blaspheme: and was yet more mad apon them and persecuted the even vnto straunge cities.
And thorow all the synagoges I punyshed them oft, and compelled the to blaspheme, and was exceadinge mad vpon them, and persecuted them euen vnto straunge cities.
And I punished them throughout all the Synagogues, and compelled them to blaspheme, and being more mad against them, I persecuted them, euen vnto strange cities.
And I punished them oft in euery synagogue, and compelled them to blaspheme: and was yet more mad vpon them, and persecuted them, euen vnto straunge cities.
And I punished them oft in every synagogue, and compelled [them] to blaspheme; and being exceedingly mad against them, I persecuted [them] even unto strange cities.
Punishing them often in all the synagogues, I tried to make them blaspheme. Being exceedingly enraged against them, I persecuted them even to foreign cities.
and in every synagogue, often punishing them, I was constraining `them' to speak evil, being also exceedingly mad against them, I was also persecuting `them' even unto strange cities.
And punishing them oftentimes in all the synagogues, I strove to make them blaspheme; and being exceedingly mad against them, I persecuted them even unto foreign cities.
And punishing them oftentimes in all the synagogues, I strove to make them blaspheme; and being exceedingly mad against them, I persecuted them even unto foreign cities.
And I gave them punishment frequently, in all the Synagogues, forcing them to say things against God; and burning with passion against them, I went after them even into far-away towns.
Punishing them often in all the synagogues, I tried to make them blaspheme. Being exceedingly enraged against them, I persecuted them even to foreign cities.
I punished them often in all the synagogues and tried to force them to blaspheme. Because I was so furiously enraged at them, I went to persecute them even in foreign cities.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Selv mente jeg også en gang at jeg burde gjøre mye for å bekjempe navnet Jesus fra Nasaret.
10Og dette gjorde jeg i Jerusalem. Mange av de hellige satte jeg i fengsel etter å ha fått myndighet fra yppersteprestene. Når de ble henrettet, ga jeg min stemme imot dem.
12Under disse forholdene reiste jeg til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene.
13Midt på dagen, konge Agrippa, så jeg på veien et lys fra himmelen, skarpere enn solens glans, som omgav meg og dem som reiste med meg.
14Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en røst tale til meg på hebraisk språk: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å sparke mot brodden.'
15Jeg sa: 'Hvem er du, Herre?' Herren svarte: 'Jeg er Jesus, han som du forfølger.
18og så ham si til meg: ‘Skynd deg og dra ut av Jerusalem med én gang, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.’
19Jeg sa: ‘Herre, de vet selv at jeg kastet de som trodde på deg i fengsel og slo dem i synagogene.
20Og når blodet av din tjener Stefanus ble utøst, sto jeg selv nær og godkjente drapet hans, og voktet klærne til de som drepte ham.’
21Og han sa til meg: ‘Dra av sted, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.’
3Jeg er en jøde, født i Tarsus i Kilikia, men oppvokst i denne byen, lært opp ved Gamaliels føtter etter de nøyaktige kravene i våre fedres lov, ivrig for Gud, slik dere alle er i dag.
4Jeg forfulgte denne Veien like til døden, idet jeg fanget og overga både menn og kvinner til fengsler.
5Som også ypperstepresten og hele rådet kan vitne om. Fra dem mottok jeg brev til brødrene i Damaskus, og jeg dro av sted for å bringe dem som var der i lenker til Jerusalem for å bli straffet.
6Men det skjedde da jeg var på vei og nærmet meg Damaskus ved middagstid, at et sterkt lys fra himmelen plutselig strålte rundt meg.
7Jeg falt til jorden og hørte en røst si til meg: ‘Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?’
8Jeg svarte: ‘Hvem er du, Herre?’ Og han sa til meg: ‘Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.’
13Dere har hørt om min tidligere livsførsel i jødedommen, hvordan jeg over all måte forfulgte Guds menighet og forsøkte å ødelegge den.
14Jeg gikk lenger i jødedommen enn mange av mine jevnaldrende i mitt folk og var mye mer nidkjær for mine fedres tradisjoner.
21På grunn av dette grep jødene meg i tempelet og prøvde å drepe meg.
3Men Saulus begynte å herje menigheten, gikk fra hus til hus, og drog både menn og kvinner bort og satte dem i fengsel.
13enda jeg tidligere var en bespotter, en forfølger og en voldsmann. Men jeg fikk miskunn, fordi jeg gjorde det uvitende i vantro.
22Men jeg var fortsatt ukjent av ansikt for menighetene i Judea som er i Kristus.
23De hadde bare hørt: 'Han som en gang forfulgte oss, forkynner nå den tro han før forsøkte å ødelegge.'
1Saulus raste fortsatt med trusler og mordlyst mot Herrens disipler. Han gikk til ypperstepresten,
2og ba om brev til synagogene i Damaskus, slik at dersom han fant noen som tilhørte Veien, enten menn eller kvinner, kunne han ta dem med bundet til Jerusalem.
6I iver forfulgte jeg menigheten; i rettferdighet etter loven var jeg feilfri.
21Alle som hørte ham ble forundret og sa: 'Er ikke dette han som i Jerusalem ville tilintetgjøre dem som påkalte dette navnet? Og kom han ikke hit for å føre dem bundet til yppersteprestene?'
11forfølgelser og lidelser, slik som jeg har opplevd i Antiokia, Ikonium og Lystra. Hvilke forfølgelser jeg enn har gjennomgått, har Herren fridd meg ut av dem alle.
5Da hedningene og jødene sammen med deres ledere satte i gang et angrep for å mishandle og steine dem,
6ble de klar over det og flyktet til byene Lystra og Derbe i Lykonia og områdene omkring.
4Alle jøder vet hvordan jeg har levd fra min ungdom, både i mitt eget land og i Jerusalem.
5De kjenner meg fra gammelt av, om de vil vitne, at jeg har levd som fariseer etter den strengeste retning av vår religion.
11Fordi jeg ikke kunne se på grunn av herligheten av det lyset, ble jeg ledet ved hånden av dem som var med meg, og kom til Damaskus.
22Folkemengden reiste seg mot dem, og dommerne rev klærne av dem og befalte at de skulle piskes.
23Etter å ha slått dem mange ganger, kastet de dem i fengsel og ga fangevokteren ordre om å vokte dem nøye.
9For jeg er den minste av apostlene, jeg er ikke verdig til å bli kalt apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.
23Er de Kristi tjenere? Jeg taler som en gal: Jeg er det enda mer. Jeg har arbeidet mer, blitt pisket over mål, vært ofte i fengsel, ofte i fare for å miste livet.
24Av jødene har jeg fem ganger fått de førti slag minus ett.
15som drepte Herren Jesus og sine egne profeter og har forfulgt oss; de behager ikke Gud og er imot alle mennesker,
16forhindrer oss i å tale til hedningene så de kan bli frelst. Dermed fyller de alltid sine synder. Men vreden har nådd dem helt til endes.
13Men Ananias svarte: 'Herre, jeg har hørt fra mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.
1Og Saulus bifalt drapet på ham. Den dagen oppstod det en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem, og alle, bortsett fra apostlene, ble spredt rundt omkring i Judea og Samaria.
32I Damaskus holdt guvernøren under kong Aretas byens damaskener under vakt for å gripe meg.
36Andre opplevde hån og pisking, ja, til og med lenker og fengsel.
50Men jødene oppviglet de gudfryktige kvinnene av ære og byens ledende menn, og de fikk i stand en forfølgelse mot Paulus og Barnabas og jog dem ut av sitt område.
26Hyppig på reiser, i farer fra elver, farer fra røvere, farer fra mitt eget folk, farer fra hedninger, farer i byen, farer i ødemarken, farer på havet, farer blant falske brødre.
65Og de sa mange andre hånende ord til ham.
17Jeg vil redde deg fra ditt eget folk og fra hedningene, og jeg sender deg til dem nå
2De vil utstøte dere fra synagogen; ja, det kommer en tid da den som dreper dere vil tro at han bringer et offer til Gud.
12Men før alt dette skjer, skal de legge hånd på dere og forfølge dere. De skal overgi dere til synagoger og fengsler, og dere skal føres fram for konger og landshøvdinger for mitt navns skyld.