Lukas 15:16
Han ønsket å fylle magen med det belgene som svinene spiste, men ingen ga ham noe.
Han ønsket å fylle magen med det belgene som svinene spiste, men ingen ga ham noe.
Han ønsket gjerne å fylle magen med belgene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.
Han ønsket å fylle magen med belgene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.
Han ønsket å fylle magen med belgene som grisene åt, men ingen ga ham noe.
Og han ønsker gjerne å fylle magen med de klippene som svinene spiste, men ingen ga ham noe.
Og han ønsket å fylle magen sin med de belgfruktene som svinene spiste, men ingen ville gi ham noe.
Og han ville gjerne ha fylt magen sin med svinefôr som svinene spiste, men ingen gav ham noe.
Og han ønsket å fylle magen med de belgfruktene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.
Han ønsket å fylle magen med de skolmene som svinene åt, men ingen ga ham noe.
Han ønsket å spise seg mett på de belgene som svinene spiste, men ingen ga ham noe.
Han ønsket å fylle magen med de skolmene grisen spiste, men ingen ga ham noe.
Han ønsket så gjerne å mette seg med den maten grisene spiste, men ingen ga ham noe.
Han ønsket å mette seg med belgfruktene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.
Han ønsket å mette seg med belgfruktene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.
Han lengtet etter å fylle sin mage med de fruktene svinene åt, men ingen ga ham noe.
He longed to fill his stomach with the pods that the pigs were eating, but no one gave him anything.
Og han ønskede at fylde sin Bug med Mask, som Svinene aade, og Ingen gav ham (Noget).
And he would fain have filled his belly with the husks that the swine did eat: and no man gave unto him.
Og han ønsket å fylle magen sin med de belgene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.
And he would gladly have filled his stomach with the pods that the pigs ate: and no one gave him anything.
And he would fain have filled his belly with the husks that the swine did eat: and no man gave unto him.
Han ønsket å fylle magen med de belgene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.
Og han ønsket bare å fylle magen med de skolmene som svinene spiste, men ingen ga ham noe.
Han ønsket å fylle magen med de belgene som svinene åt, men ingen ga ham noe.
Han ønsket bare å få fylle magen med de belgfruktene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.
And he wold fayne have filled his bely with the coddes that ye swyne ate: and noo man gave him.
And he wolde fayne haue fylled his bely with the coddes, that the swyne ate. And no man gaue him them.
And hee would faine haue filled his bellie with the huskes, that the swine ate: but no man gaue them him.
And he woulde fayne haue fylled his belly with the coddes that the swyne dyd eate: and no man gaue vnto hym.
‹And he would fain have filled his belly with the husks that the swine did eat: and no man gave unto him.›
He wanted to fill his belly with the husks that the pigs ate, but no one gave him any.
and he was desirous to fill his belly from the husks that the swine were eating, and no one was giving to him.
And he would fain have filled his belly with the husks that the swine did eat: and no man gave unto him.
And he would fain have filled his belly with the husks that the swine did eat: and no man gave unto him.
And so great was his need that he would have been glad to take the pigs' food, and no one gave him anything.
He wanted to fill his belly with the husks that the pigs ate, but no one gave him any.
He was longing to eat the carob pods the pigs were eating, but no one gave him anything.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Han fortalte også: 'En mann hadde to sønner.
12Den yngste av dem sa til faren: 'Far, gi meg den delen av eiendommen som tilhører meg.' Og faren delte eiendommen mellom dem.
13Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og dro til et land langt borte, og der sløste han bort eiendommen sin med et utsvevende liv.
14Da han hadde brukt opp alt, kom det en stor hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød.
15Han gikk og holdt til hos en av innbyggerne i det landet, som sendte ham ut på markene sine for å gjete svin.
17Da kom han til seg selv og sa: 'Hvor mange leiefolk hos min far har rikelig med mat, mens jeg går til grunne av sult her!
18Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
19Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. Gjør meg som en av leiefolkene dine.'
20Han sto opp og dro til faren sin. Men da han ennå var langt borte, så faren ham, og han fikk medlidenhet med ham, løp til ham, falt ham om halsen og kysset ham.
21Sønnen sa til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.'
19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin, og daglig levde han i herlighet.
20Ved porten hans lå en fattig mann som het Lasarus. Han var full av sår,
21og han lengtet etter å bli mettet av smulene som falt fra den rike mannens bord. Til og med hundene kom og slikket sårene hans.
2Fariseerne og de skriftlærde klaget og sa: 'Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem.'
3Så fortalte Han dem denne lignelsen:
10Og han ba Jesus mye om ikke å sende dem ut av området.
11Nå var det der på fjellet en stor flokk svin som beitet.
12Og alle demonene ba ham, «Send oss til svinene så vi kan gå inn i dem.»
28Da ble han sint og ville ikke gå inn. Men faren kom ut og prøvde å overtale ham.
29Han svarte faren: 'Se, så mange år har jeg tjent deg, og aldri har jeg overtrådt dine befalinger, men du har aldri gitt meg en kje for å feire med vennene mine.
30Men så snart denne sønnen din, som har sløst bort eiendommen din sammen med skjøger, kommer hjem, slakter du gjøkalven for ham.'
31Men faren sa til ham: 'Mitt barn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
30Et stykke fra dem gikk det en stor flokk svin og beitet.
31Demonene ba ham og sa: Hvis du driver oss ut, send oss inn i svineflokken.
32Han sa til dem: Gå! De gikk ut av menneskene og inn i svinene, og hele flokken styrtet seg utfor stupet og ned i sjøen, og de druknet.
32Det var en stor flokk svin som beitet på fjellet. Demonene ba Jesus om å la dem gå inn i svinene, og han tillot det.
33Da demonene forlot mannen, gikk de inn i svinene, og hele flokken stormet ned over stupet og ut i sjøen og druknet.
34De som gjette svinene, så hva som skjedde, og rømte. De fortalte om det i byen og på landsbygda.
14De som gjette svinene, flyktet og fortalte det i byen og på landet rundt. Folk kom for å se hva som hadde skjedd.
16De som hadde sett det, fortalte dem hvordan det var gått til med den besatte mannen og om svinene.
26Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette var.
3Forvalteren sa til seg selv: Hva skal jeg gjøre? Min herre tar fra meg forvaltningen. Jeg er ikke sterk nok til å grave, og jeg skammer meg over å tigge.
16Så fortalte han dem en lignelse: En rik manns mark hadde gitt god avling.
17Han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre, for jeg har ikke plass til avlingen min?
15En av de som satt til bords med ham hørte dette og sa til ham: 'Salig er den som får spise brød i Guds rike.'
16Men han sa til ham: 'En mann gjorde et stort gjestebud og innbød mange.
1Han talte også til sine disipler: En rik mann hadde en forvalter, og denne ble anklaget for å sløse bort hans eiendeler.
7Hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: ‘Kom straks og sett deg til bords’?
8Vil han ikke snarere si til ham: ’Gjør klar noe til kveldsmat for meg, bind opp om deg og tjen meg mens jeg spiser og drikker; etterpå kan du selv spise og drikke?’
36Send dem bort, så de kan gå til gårdene og landsbyene rundt omkring og kjøpe seg noe å spise.»
23I dødsriket, hvor han var i pine, løftet han blikket og så Abraham langt borte og Lasarus ved hans side.
42For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat. Jeg var tørst, og dere ga meg ikke drikke.
2Og etter å ha fastet i førti dager og førti netter, ble han sulten.
10Han ble sulten og ønsket å spise. Mens de tilberedte måltidet, falt han i ekstase.
5Han kalte til seg en etter en av sin herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
27Han sa: Jeg ber deg da, far, at du sender ham til min fars hus,
3Men de grep ham, slo ham, og sendte ham tomhendt bort.
29Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han seg og gikk.