Markus 14:5
Den kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige.» Og de irettesatte henne streng.
Den kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige.» Og de irettesatte henne streng.
Den kunne ha vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de klandret henne.
Den kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de skjelte henne ut.
Den kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige. Og de snakket hardt til henne.
For denne kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de mumlet mot henne.
For det kunne ha blitt solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. De begynte å kritisere henne.
For den kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de klaget over henne.
Denne salven kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og pengene kunne blitt gitt til de fattige, og de snakket strengt til henne.
For denne nardusoljen kunne ha vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de klandret henne hårdt.
«Den kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige.» Og de kjente harme mot henne.
For den kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de klagde på henne.
For den kunne ha blitt solgt for over tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige. De murret imidlertid imot henne.
Den kunne jo vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige!» Og de klandret henne strengt.
Den kunne jo vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige!» Og de klandret henne strengt.
«Denne oljen kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige.» Og de kritiserte henne sterkt.
It could have been sold for more than three hundred denarii and given to the poor." And they scolded her harshly.
Thi den kunde blevet solgt for mere end tre hundrede Penninge og givet de Fattige; og de overfusede hende.
For it might have been sold for more than three hundred pence, and have been given to the poor. And they murmured against her.
Den kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige. Og de klaget på henne.
For it might have been sold for more than three hundred pence, and given to the poor. And they murmured against her.
For it might have been sold for more than three hundred pence, and have been given to the poor. And they murmured against her.
Denne kunne ha blitt solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige." Og de klandret henne.
Denne kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige.» Og de kritiserte henne.
Denne salven kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de klandret henne.
Denne oljen kunne ha vært solgt for mer enn tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige. Og de kritiserte henne imellom seg.
For it myght have bene soolde for more then thre hundred pens and bene geve vnto the poore. And they grudged agaynste hir.
This oyntment might haue bene solde for more then thre hundreth pens, & bene geue to ye poore. And they grudged agaynst her.
For it might haue bene sold for more then three hundreth pence, and bene giuen vnto the poore, and they murmured against her.
For it myght haue ben solde for more then three hundred pence, and haue ben geuen to the poore. And they grudged agaynst her.
For it might have been sold for more than three hundred pence, and have been given to the poor. And they murmured against her.
For this might have been sold for more than three hundred denarii,{300 denarii was about a years wages for an agricultural laborer.} and given to the poor." They grumbled against her.
for this could have been sold for more than three hundred denaries, and given to the poor;' and they were murmuring at her.
For this ointment might have been sold for above three hundred shillings, and given to the poor. And they murmured against her.
For this ointment might have been sold for above three hundred shillings, and given to the poor. And they murmured against her.
We might have got more than three hundred pence for it, and given the money to the poor. And they said things against her among themselves.
For this might have been sold for more than three hundred denarii, and given to the poor." They grumbled against her.
It could have been sold for more than three hundred silver coins and the money given to the poor!” So they spoke angrily to her.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Mens Jesus var i Betania, i huset til Simon den spedalske,
7kom en kvinne til ham med en alabasterkrukke med meget kostbar salve, og hun helte salven over hodet hans mens han lå til bords.
8Da disiplene så dette, ble de forarget og sa: «Hvorfor denne sløsingen?
9Salven kunne jo ha vært solgt for mye penger og gitt til de fattige.»
10Men Jesus, som visste det, sa til dem: «Hvorfor plager dere kvinnen? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
11De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.
12Ved å helle denne salven over kroppen min har hun forberedt meg til begravelsen.
13Sannelig, jeg sier dere: Overalt hvor dette evangeliet blir forkynt i hele verden, skal også det hun har gjort, bli fortalt til minne om henne.»
14Da gikk en av de tolv, han som het Judas Iskariot, til øversteprestene
15og sa: «Hva vil dere gi meg hvis jeg overgir ham til dere?» De ga ham tretti sølvpenger.
2De sa: «Ikke i høytiden, for at folket ikke skal gjøre opprør.»
3Mens han var i Betania, i huset til Simon den spedalske, kom det en kvinne med en alabasterkrukke med meget kostbar ekte nardusolje. Hun slo alabasterkrukken i stykker og helte oljen over hans hode.
4Noen av de tilstedeværende ble harme og sa til hverandre: «Hvorfor ble denne oljen kastet bort?»
3Maria tok da en hel liter ekte, meget kostbar nardussalve og smurte Jesu føtter. Hun tørket føttene hans med håret sitt, og huset ble fylt av duften av salven.
4En av disiplene hans, Judas Iskariot, Simons sønn, som skulle forråde ham, sa da,
5Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
6Dette sa han ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv og hadde pengekassen, og han pleide å ta det som ble lagt i den.
7Da sa Jesus, La henne være. Hun har gjemt dette til min begravelsesdag.
8De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.
6Men Jesus sa: «La henne være. Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.»
7For de fattige har dere alltid hos dere, og når dere vil, kan dere gjøre godt mot dem. Men meg har dere ikke alltid.
8Hun har gjort det hun kunne; hun har på forhånd salvet mitt legeme til begravelsen.
9Sannelig sier jeg dere: Hvor som helst i hele verden evangeliet blir forkynt, skal også det hun har gjort, fortelles til minne om henne.
2(Det var Maria som salvet Herren med olje og tørket føttene hans med sitt hår. Det var hennes bror Lasarus som var syk.)
11Da de fikk den, begynte de å klage på husbonden.
37Se, det var en kvinne i byen som var en synder. Da hun fikk høre at Jesus satt til bords i fariseerens hus, kom hun med en alabastkrukke med salve.
38Hun stilte seg bak Jesus ved hans føtter og gråt. Hun begynte å vaske føttene hans med tårene sine, tørket dem med håret sitt, kysset føttene og salvet dem med salven.
39Da fariseeren som hadde innbudt Jesus så dette, sa han ved seg selv: «Hvis denne mannen var en profet, ville han vite hvem og hva slags kvinne det er som rører ved ham – at hun er en synder.»
29Noen tenkte at fordi Judas hadde pengekassen, sa Jesus til ham: 'Kjøp det vi trenger til høytiden', eller: 'Gi noe til de fattige.'
41Jesus satte seg rett overfor tempelens offerkiste og så hvordan folket la penger i kisten. Mange rike la mye.
42En fattig enke kom og la to småmynter i, som er verdt en kvart.
43Og han kalte sine disipler til seg og sa til dem: 'Sannelig sier jeg dere, denne fattige enken har lagt i mer enn alle de andre som la penger i offerkisten;
44for de la alle i av sitt overflod, men hun av sin fattigdom la i alt hun hadde, alt hun hadde å leve av.'
44Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: «Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus, men du gav meg ikke vann til føttene, men hun har fuktet mine føtter med tårer og tørket dem med sitt hår.
45Du gav meg ikke noe kyss, men siden jeg kom inn, har hun ikke holdt opp med å kysse mine føtter.
46Du salvet ikke mitt hode med olje, men hun har salvet mine føtter med salve.
1Da han så opp, la han merke til de rike som la sine gaver i tempelkisten.
2Han så også en fattig enke legge to småmynter der.
3Og han sa: «Sannelig, jeg sier dere, denne fattige enken har gitt mer enn alle de andre.
4For alle de andre ga av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom alt hun hadde å leve for.»
5Da noen snakket om tempelet og de vakre steinene og gavene som prydet det, sa han:
11De ble glade da de hørte det og lovte å gi ham penger. Og han søkte en anledning til å forråde ham.
9Slik ble det oppfylt som var talt ved profeten Jeremia: 'De tok de tretti sølvpengene, verdien av ham som var blitt verdsatt, som Israels barn satte en pris på,
14Fariseerne hørte alt dette, og de var pengekjære og hånte ham.
5De ble glade og ble enige om å gi ham penger.
40Men Marta var opptatt med mye tjeneste. Hun kom til ham og sa: 'Herre, bryr du deg ikke om at min søster har latt meg være alene om å tjene? Si derfor til henne at hun skal hjelpe meg.'
31Da jødene som var sammen med Maria i huset og trøstet henne, så at hun hastig reiste seg og gikk ut, fulgte de etter henne. De trodde at hun gikk til graven for å gråte der.
46da han fant en dyrebar perle, gikk han bort og solgte alt han hadde og kjøpte den.
43Jesus svarte og sa til dem: "Klag ikke innbyrdes.