Romerbrevet 4:16
Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, slik at løftet kan være sikkert for hele ætten, ikke bare for den som er av loven, men også for den som er av Abrahams tro, som er far til oss alle.
Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, slik at løftet kan være sikkert for hele ætten, ikke bare for den som er av loven, men også for den som er av Abrahams tro, som er far til oss alle.
Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, slik at løftet kan stå fast for hele ætten – ikke bare for den som er av loven, men også for den som er av Abrahams tro, han som er far til oss alle,
Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, så løftet kan stå fast for hele ætten – ikke bare for den som er av loven, men også for den som har Abrahams tro. Han er far til oss alle,
Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, så løftet kan stå fast for alle etterkommerne – ikke bare for dem som er av loven, men også for dem som er av Abrahams tro. Han er far til oss alle,
Derfor er det av tro, for at det skal være ved nåde; så løftet kan være sikkert for alle etterkommere; ikke bare til dem som er av loven, men også til dem som er av troen til Abraham; som er far til oss alle.
Derfor er det ut fra tro, for at det skal være etter nåde; slik at løftet skal være fast for hele hans etterkommere; ikke bare for dem som er av loven, men også for dem som er av troen til Abraham; han er far til oss alle,
Derfor er det av tro, slik at det kan være av nåde; for at løftet kan være sikkert for alle etterkommere; ikke bare til dem som er av loven, men også til dem som har troen til Abraham, som er far til oss alle,
Derfor er løftet ved troen, for at det kunne være av nåde, og stå fast for hele ætten, ikke bare for dem som har loven, men også for dem som har Abrahams tro, som er far til oss alle.
Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde; så løftet kan være sikkert for hele avkommet; ikke bare for dem som er av loven, men også for dem som er av Abrahams tro; som er vår alles far,
Derfor er det av tro, for at det kan være av nåde, så løftet kan stå fast for hele ætten, ikke bare for de som er av loven, men også for de som har troen til Abraham, som er far til oss alle.
Derfor er det av tro, for at det kan være av nåde; for at løftet kan være sikkert for hele ætten; ikke bare for dem som er av loven, men også dem som er av Abrahams tro, som er far til oss alle.
Derfor er det gjennom tro, slik at det kan skje ved nåde, for at løftet skal være sikkert for alle etterkommere, ikke bare for dem som tilhører loven, men også for dem som følger troen til Abraham, som er vår felles far,
Derfor er det av tro, så det kan være av nåde, for at løftet kan stå fast for hele ætten; ikke bare for den som har loven, men også for den som deler Abrahams tro, han som er far til oss alle.
Derfor er det av tro, så det kan være av nåde, for at løftet kan stå fast for hele ætten; ikke bare for den som har loven, men også for den som deler Abrahams tro, han som er far til oss alle.
Derfor er det av troen, for at det skulle være av nåde, så løftet kan være fast for hele ætten, ikke bare for den som er av loven, men også for den av troen til Abraham, som er far til oss alle.
Therefore, the promise comes by faith, that it may be according to grace, so that it might be guaranteed to all the offspring—not only to those who are of the law, but also to those who share the faith of Abraham, who is the father of us all.
Derfor er Forjættelsen ved Tro, saa at den (gives) af Naade, paa det at den maa staae fast for den ganske Æt, ikke alene for den, som haver Loven, men og for den, som haver Abrahams Tro, hvilken er alles vores Fader,
Therefore it is of faith, that it might be by grace; to the end the pmise might be sure to all the seed; not to that only which is of the law, but to that also which is of the faith of Abraham; who is the father of us all,
Derfor er arven av tro, for at den kan være av nåde, slik at løftet kan være fast for hele ætten, ikke bare for dem som er av loven, men også for dem som har troen til Abraham, som er far til oss alle.
Therefore it is of faith, that it might be by grace; to the end that the promise might be sure to all the descendants; not to those only who are of the law, but also to those who are of the faith of Abraham, who is the father of us all,
Therefore it is of faith, that it might be by grace; to the end the promise might be sure to all the seed; not to that only which is of the law, but to that also which is of the faith of Abraham; who is the father of us all,
Derfor er det av tro, for at det kan være av nåde, slik at løftet kan stå fast for hele ætten, ikke bare for den som er av loven, men også for den som er av Abrahams tro, som er far til oss alle.
Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, så løftet kan stå fast for hele ætten, ikke bare for den som er av loven, men også for den som er av Abrahams tro.
Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, slik at løftet kan stå fast for all ætten, ikke bare den som er av loven, men også den som er av Abrahams tro, som er alles vår far.
Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, så løftet kan være sikkert for hele ætten; ikke bare for dem av loven, men også for dem av Abrahams tro, som er far for oss alle.
Therfore by fayth is the inheritauce geven that it myght come of faveour: and the promes myght be sure to all the seed. Not to them only which are of the lawe: but also to them which are of the fayth of Abraham which is the father of vs all.
Therfore was the promes made thorow fayth, that it myght come off fauoure, wherby the promesse myghte be made sure vnto all the sede: not onely vnto him which is off the lawe, but also vnto him that is of the faith of Abraha which is the father of vs all.
Therefore it is by faith, that it might come by grace, and the promise might be sure to all the seede, not to that onely which is of the Lawe: but also to that which is of the faith of Abraham, who is the father of vs all,
Therefore by fayth is the inheritaunce geuen that it might come by grace, that the promise myght be sure to all ye seede, not to that only which is of the lawe, but to that also which is of the fayth of Abraham, which is the father of vs al.
Therefore [it is] of faith, that [it might be] by grace; to the end the promise might be sure to all the seed; not to that only which is of the law, but to that also which is of the faith of Abraham; who is the father of us all,
For this cause it is of faith, that it may be according to grace, to the end that the promise may be sure to all the seed, not to that only which is of the law, but to that also which is of the faith of Abraham, who is the father of us all.
Because of this `it is' of faith, that `it may be' according to grace, for the promise being sure to all the seed, not to that which `is' of the law only, but also to that which `is' of the faith of Abraham,
For this cause `it is' of faith, that `it may be' according to grace; to the end that the promise may be sure to all the seed; not to that only which is of the law, but to that also which is of the faith of Abraham, who is the father of us all
For this cause [it is] of faith, that [it may be] according to grace; to the end that the promise may be sure to all the seed; not to that only which is of the law, but to that also which is of the faith of Abraham, who is the father of us all
For this reason it is of faith, so that it may be through grace; and so that the word of God may be certain to all the seed; not only to that which is of the law, but to that which is of the faith of Abraham, who is the father of us all,
For this cause it is of faith, that it may be according to grace, to the end that the promise may be sure to all the seed, not to that only which is of the law, but to that also which is of the faith of Abraham, who is the father of us all.
For this reason it is by faith so that it may be by grace, with the result that the promise may be certain to all the descendants– not only to those who are under the law, but also to those who have the faith of Abraham, who is the father of us all
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Er denne velsignelse da bare for de omskårne, eller også for de uomskårne? For vi sier at Abraham ble troen regnet til rettferdighet.
10Hvordan ble det da tilregnet? Mens han var omskåret eller uomskåret? Ikke mens han var omskåret, men mens han var uomskåret.
11Og han mottok tegnet av omskjærelse som et segl på den rettferdighet av troen han hadde mens han var uomskåret, for at han skulle være far til alle de som tror, selv om de er uomskårne, for at rettferdigheten også skal bli regnet til dem.
12Og far for de omskårne, for de som ikke bare er omskårne, men som også følger i sporene etter den tro som vår far Abraham hadde mens han var uomskåret.
13For løftet om at han skulle bli arving til verden, var ikke gitt Abraham eller hans ætt gjennom loven, men gjennom rettferdighet av tro.
14For hvis de som er av loven er arvinger, da er troen gjort verdiløs og løftet til intet.
15For loven virker vrede, men der det ikke er noen lov, er det heller ingen overtredelse.
6Akkurat som Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
7Dere må forstå at de som er av tro, de er Abrahams barn.
8Skriften, som så på forhånd at Gud ville rettferdiggjøre hedningene av tro, forkynte på forhånd evangeliet til Abraham: 'I deg skal alle folkeslag bli velsignet.'
9Så de som er av tro, blir velsignet med den troende Abraham.
17(Som det er skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folk.) Foran Gud som han trodde på, som levendegjør de døde og kaller på det som ikke er som om det var.
18Han trodde mot håpet, på håpet, for at han skulle bli far til mange folk, etter det som var sagt: Så skal din ætt bli.
19Og uten å svekke seg i troen, så han ikke på sitt eget legeme, som allerede var uten kraft – han var omkring hundre år gammel – eller på Saras morslivs død.
14for at Abrahams velsignelse skulle komme til hedningene i Kristus Jesus, så vi kunne få Åndens løfte ved tro.
15Brødre, jeg taler på menneskelig vis: Selv med et menneskelig testamente, når det er stadfestet, kan ingen oppheve det eller legge noe til det.
16Løftene ble gitt til Abraham og til hans ætt. Det står ikke: 'og til dine ætter', som om det handlet om mange, men: 'og til din ætt', som er Kristus.
17Dette sier jeg, at loven, som kom 430 år senere, ikke opphever Guds pakt som tidligere var stadfestet, så løftet skulle bli uten virkning.
18For dersom arven er av loven, er den ikke lenger av løftet. Men Gud gav den til Abraham ved løfte.
1Hva skal vi da si søkte Abraham, vår far, etter med tanke på kjødet?
2For hvis Abraham ble rettferdiggjort av gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke overfor Gud.
3For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
4Men for den som arbeider, regnes ikke lønnen som nåde, men som noe skyldig.
5Men for den som ikke arbeider, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir hans tro regnet til rettferdighet.
17Ved tro, da Abraham ble prøvd, ofret han Isak; og han som hadde fått løftene ofret sin enbårne sønn,
18han som det var sagt til: Gjennom Isak skal din slekt nevnes.
16Men da vi vet at et menneske ikke blir rettferdiggjort ved lovgjerninger, men ved troen på Jesus Kristus, så har også vi trodd på Kristus Jesus, for at vi kunne bli rettferdiggjort ved troen på Kristus, og ikke ved lovgjerninger. For av lovgjerninger blir intet kjød rettferdiggjort.
28Og vi, søsken, er barn av løftet, slik som Isak var.
29Og hvis dere tilhører Kristus, da er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet.
22Det står skrevet at Abraham hadde to sønner, en med slavekvinnen og en med den frie kvinnen.
25Dere er profetenes barn og barn av den pakt som Gud opprettet med deres forfedre, idet han sa til Abraham: ‘Og i din ætt skal alle jordens slekter velsignes.'
7Heller ikke er de alle barn fordi de er Abrahams ætt; men: I Isak skal din ætt bli kalt.
8Det vil si, de som er kjødelige barn, er ikke Guds barn; men løftets barn regnes som ætt.
27Hvor er da vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Av gjerninger? Nei, men ved troens lov.
28For vi er overbevist om at mennesket blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger.
21Er da loven imot Guds løfter? Slett ikke! For hvis det var gitt en lov som kunne gi liv, da kunne rettferdigheten virkelig være ved loven.
22Men Skriften har fengslet alt under synd, for at løftet ved troen på Jesus Kristus skulle bli gitt til dem som tror.
26For dere er alle Guds barn ved troen på Kristus Jesus.
30Siden det er én Gud, som rettferdiggjør de omskårne av tro og de uomskårne ved tro.
22Derfor ble det også regnet ham til rettferdighet.
23Men det ble ikke skrevet for hans skyld alene at det ble tilregnet ham,
24men også for vår skyld, fordi det skal bli tilregnet oss som tror på ham som oppvakte Jesus vår Herre fra de døde,
22det er Guds rettferdighet ved tro på Jesus Kristus, for alle som tror. Her er det ingen forskjell.
5Dem tilhører fedrene, og fra dem, etter kjødet, er Kristus, som er over alle, Gud velsignet i evighet. Amen.
10Ikke bare dette, men også Rebekka unnfanget ved én, vår far Isak.
11At ingen blir rettferdiggjort ved loven for Gud, er klart, for: 'Den rettferdige skal leve av tro.'
30Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke søkte etter rettferdighet, har oppnådd rettferdighet, ja rettferdigheten som er av tro.
11Ved tro fikk også Sara selv kraft til å bli mor til en etterkommer selv om hun var forbi sin beste alder, siden hun anså ham trofast som hadde gitt løftet.