Hvis jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg blitt en lydende malm eller en klingende bjelle.

Og om jeg har profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet.

Og om jeg gir alt jeg eier til de fattige, og om jeg gir mitt legeme til å bli brent, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet.

Kjærligheten er tålmodig, den er velvillig; kjærligheten misunner ikke, kjærligheten skryter ikke, oppblåses ikke.

Den gjør ikke noe usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, tenker ikke ondt.

Den gleder seg ikke over urettferdighet, men gleder seg ved sannheten.

Den tåler alt, tror alt, håper alt, utholder alt.

Kjærligheten faller aldri bort. Men profetier, de skal opphøre; tungetale, de skal tie; kunnskap, den skal ta slutt.

For vi forstår stykkevis og profeterer stykkevis.

Men når det fullkomne kommer, da skal det som er stykkevis ta slutt.

Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn; men da jeg ble voksen, la jeg av det barnlige.

For nå ser vi i et speil, i en gåte; men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå erkjenner jeg stykkevis, men da skal jeg erkjenne fullt ut, slik jeg også fullt ut er kjent.

Så blir da tro, håp og kjærlighet, disse tre; men størst blant dem er kjærligheten.