2 Korinterbrev 9:5
Derfor anså jeg det nødvendig å oppfordre brødrene til å gå i forveien til dere og forberede den velsignelsen dere tidligere har lovet, slik at den kan være klar med dette som en velsignelse og ikke som griskhet.
Derfor anså jeg det nødvendig å oppfordre brødrene til å gå i forveien til dere og forberede den velsignelsen dere tidligere har lovet, slik at den kan være klar med dette som en velsignelse og ikke som griskhet.
Derfor fant jeg det nødvendig å be brødrene reise i forveien til dere og på forhånd ordne den gaven dere tidligere har fått melding om, så den kan være klar som en gave av gavmildhet, og ikke som noe presset fram av griskhet.
Derfor mente jeg det nødvendig å be brødrene reise i forveien til dere og på forhånd ordne den gaven dere tidligere har lovet, så den ligger ferdig som en velsignelse og ikke som griskhet.
Derfor fant jeg det nødvendig å be brødrene om å dra i forveien til dere og ordne på forhånd den gaven dere tidligere har lovt, så den kan være klar som en velsignelse og ikke som gjerrighet.
Derfor mente jeg det nødvendig å oppmuntre brødrene til å gå foran til dere og forberede på forhånd den gaven dere allerede har fått beskjed om, slik at den kan være klar, som en gave og ikke som en utpresning.
Det er derfor viktig at jeg oppfordrer brødrene til å dra til dere for å forberede det støttebidraget dere har lovet, slik at det er klart, og ikke som en gave under tvang.
Derfor synes jeg det er nødvendig å oppmuntre brødrene til å dra foran til dere for å forberede gavene deres, som dere allerede er varslet om. Slik kan de være klare, som en gave og ikke som en tvangshandling.
Derfor så jeg det nødvendig å oppmuntre brødrene til å dra i forveien til dere og sørge for at deres tidligere lovede gave er klar, slik at den kan være en velsignet gave og ikke en gjerrig en.
Derfor tenkte jeg det nødvendig å oppfordre brødrene, at de skulle gå foran til dere, og forberede i forveien deres velsignelse, hvorom dere hadde fått varsel tidligere, at den samme kunne være klar, som en velsignelse, og ikke som gjerrighet.
Derfor anså jeg det som nødvendig å oppfordre brødrene til å dra i forveien til dere, og ordne deres gaver på forhånd, slik som det tidligere ble kunngjort, for at det kan være klart som en generøs gave, og ikke noe gitt av grådighet.
Derfor anså jeg det nødvendig å oppfordre brødrene til å gå foran dere og sørge for at den gaven dere tidligere ble informert om, blir gjort klar på forhånd, slik at den fremstår som et uttrykk for gavmildhet og ikke grådighet.
Derfor fant jeg det nødvendig å oppfordre brødrene til å dra i forveien til dere og på forhånd ordne med den gave dere tidligere har lovet. På den måten kan den være klar som en velsignelse, og ikke som noe gitt av gjerrighet.
Derfor fant jeg det nødvendig å oppfordre brødrene til å dra i forveien til dere og på forhånd ordne med den gave dere tidligere har lovet. På den måten kan den være klar som en velsignelse, og ikke som noe gitt av gjerrighet.
Derfor anså jeg det nødvendig å oppfordre brødrene til å reise i forveien til dere og forberede den velsignelsen dere har lovet på forhånd, slik at den er klar som en velsignelse, og ikke som grådighet.
So I considered it necessary to urge the brothers to go ahead to you and prepare in advance the generous gift you had promised, so that it may be ready as a blessing, and not as something given reluctantly.
Derfor anså jeg det som nødvendig å be brødrene komme i forveien til dere og gjøre i stand den velsignelse som ble lovt, så den er klar som en velsignelse og ikke som grådighet.
Derfor agtede jeg det fornødent at formane Brødrene, at de skulde i Forveien drage til eder og forud bringe denne eders tilforn lovede Gave istand, paa det at den kan være rede som en velsignet og ikke som en karrig Gave.
Therefore I thought it necessary to exhort the brethren, that they would go before unto you, and make up beforehand your bounty, whereof ye had notice before, that the same might be ready, as a matter of bounty, and not as of covetousness.
Derfor mente jeg det var nødvendig å oppmuntre brødrene til å dra i forveien til dere, og forberede den generøse gaven dere har blitt varslet om, slik at den kan være klar som en gave frivillig gitt, og ikke som noe utvunget.
Therefore I thought it necessary to urge the brethren, that they would go ahead to you and prepare in advance your generous gift, which had been promised before, that it might be ready as a matter of generosity, and not as of covetousness.
Therefore I thought it necessary to exhort the brethren, that they would go before unto you, and make up beforehand your bounty, whereof ye had notice before, that the same might be ready, as a matter of bounty, and not as of covetousness.
Derfor anså jeg det som nødvendig å be brødrene om å dra foran til dere og ordne på forhånd den gavmilde gaven dere tidligere lovte, slik at den kan være klar som en gavmildhet, og ikke som grådighet.
Derfor mente jeg det var nødvendig å oppmuntre brødrene til å reise i forveien og ordne den forhåndslovede velsignelsen, slik at den er klar som en velsignelse og ikke som griskhet.
Derfor mente jeg det nødvendig å be brødrene gå i forveien til dere, og forberede den tidligere lovede gaven, slik at den kan være klar som en viljeakt, og ikke som tvang.
Derfor syntes jeg det var klokt for brødrene å gå i forveien og sørge for at beløpet dere har lovet å gi er klart, så det kan være en årsak til ros, og ikke som om vi skulle ha tatt fordel av dere.
Wherfore I thought it necessary to exhorte the brethren to come before hode vnto you forto prepare youre good blessynge promysed afore that it myght be redy: so yt it be a blessynge and not a defraudynge.
Wherfore I thoughte it necessary to exhorte the brethren, to come before hande vnto you, for to prepare this blessynge promysed afore, that it mighte be ready, so that it be a blessynge, and not a defraudynge.
Wherefore, I thought it necessarie to exhort the brethren to come before vnto you, and to finish your beneuolence appointed afore, that it might be readie, and come as of beneuolence, and not as of niggardlinesse.
Therfore, I thought it necessarie to exhort the brethren, to come beforehand vnto you, and to prepare your good blessyng promised afore, that it myght be redy, so that it be as a blessyng, and not a defraudyng.
Therefore I thought it necessary to exhort the brethren, that they would go before unto you, and make up beforehand your bounty, whereof ye had notice before, that the same might be ready, as [a matter of] bounty, and not as [of] covetousness.
I thought it necessary therefore to entreat the brothers that they would go before to you, and arrange ahead of time the generous gift that you promised before, that the same might be ready as a matter of generosity, and not of greediness.
Necessary, therefore, I thought `it' to exhort the brethren, that they may go before to you, and may make up before your formerly announced blessing, that this be ready, as a blessing, and not as covetousness.
I thought it necessary therefore to entreat the brethren, that they would go before unto you, and make up beforehand your aforepromised bounty, that the same might be ready as a matter of bounty, and not of extortion.
I thought it necessary therefore to entreat the brethren, that they would go before unto you, and make up beforehand your aforepromised bounty, that the same might be ready as a matter of bounty, and not of extortion.
So it seemed to me wise for the brothers to go before, and see that the amount which you had undertaken to give was ready, so that it might be a cause for praise, and not as if we were making profit out of you.
I thought it necessary therefore to entreat the brothers that they would go before to you, and arrange ahead of time the generous gift that you promised before, that the same might be ready as a matter of generosity, and not of greediness.
Therefore I thought it necessary to urge these brothers to go to you in advance and to arrange ahead of time the generous contribution you had promised, so this may be ready as a generous gift and not as something you feel forced to do.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Når det gjelder tjenesten for de hellige, er det unødvendig for meg å skrive til dere.
2For jeg kjenner deres villighet, om hvilken jeg skryter til makedonerne på deres vegne, at Akaia var forberedt fra i fjor; og deres iver har oppmuntret mange.
3Men jeg har sendt brødrene, for at vår ros om dere ikke skal vise seg å være tom på dette punktet, slik at dere, som jeg har sagt, er klare.
4Ellers, hvis noen makedoner kommer med meg og finner dere uforberedt, ville vi bli skamfulle - for ikke å si dere - når det gjelder denne tilliten vi har hatt.
6Men dette sier jeg: Den som sår sparsomt, skal også høste sparsomt; og den som sår med velsignelser, skal også høste med velsignelser.
7La hver gi slik han i sitt hjerte har bestemt seg for, ikke med ulyst eller av tvang; for Gud elsker en glad giver.
8Og Gud er mektig til å la all nåde flyte rikelig over dere, så dere alltid har alt dere trenger, og kan gjøre all god gjerning i overflod.
1Vi vil gjøre dere kjent, brødre, med den nåde som Gud har gitt menighetene i Makedonia.
2For i den dype prøvelse av trengsel har deres overflod av glede og deres dype fattigdom strømmet over i rikdom på gavmildhet.
3For etter deres evne, ja, mer enn deres evne, vitner jeg, så ga de av egen frivillighet.
4De ba oss med stor innstendighet om å få del i gaven og tjenesten som er rettet mot de hellige.
5Og det ikke slik som vi hadde håpet, men de ga først seg selv til Herren og deretter til oss, ved Guds vilje.
6Så oppmuntret vi Titus, for at han, slik han tidligere har påbegynt, også skal fullføre denne nåden blant dere.
7Men som dere utmerker dere i alt: i tro, i tale, i kunnskap, i all iver, og i kjærligheten fra oss hos dere, sørg for at dere også utmerker dere i denne nåden.
8Jeg sier dette ikke som en befaling, men for å prøve ektheten i deres kjærlighet ved andres iver.
9For dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at han, rik som han var, ble fattig for deres skyld, for at dere ved hans fattigdom skulle bli rike.
10Og jeg gir min mening i denne saken: Det er til deres beste, siden dere ikke bare begynte å handle, men også å ønske dette i fjor.
11Nå fyll også det dere har lyst til å gjøre, slik at villigheten også får sin fullbyrdelse i det dere har.
12For dersom villigheten finnes, er den velkommen etter det en har, ikke etter det en ikke har.
13Det er ikke meningen at andre skal ha lettelse og dere byrde, men at det skal være likhet.
14I denne nåværende tid skal deres overflod dekke deres mangel, for at deres overflod kan dekke deres mangel, slik at det blir likhet.
15Som det står skrevet: «Den som samlet mye, hadde ikke overflod, og den som samlet lite, manglet ikke.»
19Og ikke bare det, han er også valgt av menighetene til å reise med oss i denne tjenesten, som er forvaltet av oss til ære for Herren selv, og for deres iver.
20Dette gjør vi for å unngå at noen skal gi oss skylden i denne store tjenesten som vi forvalter.
21For vi tar styring for det som er rett, ikke bare for Herrens øyne, men også for menneskers.
1Når det gjelder innsamlingen for de hellige, som jeg har pålagt menighetene i Galatia, skal dere også gjøre det samme.
2Hver første dag i uken skal hver av dere legge noe til side og samle, alt etter hvordan han har fått framgang, slik at det ikke skal foretas innsamlinger når jeg kommer.
3Når jeg så kommer, vil jeg sende dem dere godkjenner gjennom brev, for å bringe deres gave til Jerusalem.
11Mens dere er rikelig beriket på alle måter, slik at dere kan være rause i alt, som gjennom oss virker takksigelse til Gud.
12For denne tjenesten, som er en del av denne tjenestegjerningen, fyller ikke bare manglene hos de hellige, men er også overflod av mange takksigelser til Gud.
13Gjennom godkjennelsen av denne tjenesten priser de Gud for den lydighet som kommer av deres bekjennelse til Kristi evangelium, og for den enkelhet og gavmildhet dere viser dem og alle andre.
8Jeg «plyndret» andre menigheter ved å ta imot støtte fra dem for å kunne tjene dere.
9Og da jeg var hos dere og trengte noe, var jeg ikke til bry for noen. For det jeg trengte, ble dekket av brødrene som kom fra Makedonia. I alt har jeg holdt meg fri for byrder for dere, og det vil jeg fortsette å gjøre.
16For også i Tessalonika sendte dere til meg mer enn en gang for å dekke mitt behov.
17Ikke at jeg søker gaven, men jeg søker frukten som tilkommer deres egen regning rikelig.
15Og i denne tillit ønsket jeg tidligere å komme til dere, for at dere skulle ha en dobbel nåde,
16og gjennom dere reise til Makedonia, og deretter komme tilbake fra Makedonia til dere, og bli sendt videre av dere til Judea.
10Og dere gjør faktisk dette mot alle brødrene over hele Makedonia. Men vi oppmuntrer dere, brødre, til å gjøre enda mer.
10De ønsket bare at vi skulle huske de fattige, noe jeg også har ivret for å gjøre.
8Derfor, selv om jeg i Kristus kunne ha stor frimodighet til å pålegge deg hva du bør gjøre,
18Befal dem å gjøre godt, å være rike på gode gjerninger, å være gavmilde og delaktige.
6De har vitnet om din kjærlighet foran menigheten. Du gjør vel i å sende dem videre på en måte verdig for Gud.
26For det har gledet Makedonia og Akaia å bidra til de fattige blant de hellige i Jerusalem.
29Disiplene bestemte seg for å sende hjelp, hver etter sin evne, til brødrene i Judea.
15Men jeg har likevel skrevet dristigere til dere, brødre, for å minne dere på, på grunn av nåden som er gitt meg av Gud,
16Slik at vi kan forkynne evangeliet også bortenfor deres grenser, uten å skryte av andres arbeid som allerede er fullført.
14men jeg ville ikke gjøre noe uten ditt samtykke, slik at din velgjerning ikke skulle bli tvunget, men frivillig.
12Vi anbefaler oss ikke igjen for dere, men gir dere anledning til å rose dere av oss, slik at dere kan ha noe å svare dem som roser seg av det ytre og ikke av hjertet.
2Vokt Guds hjord som er blant dere, ha tilsyn, ikke av tvang, men villig; ikke for skammelig vinning, men med iver;
9Dere husker jo, brødre, vårt strev og vår møye. For natt og dag arbeidet vi for ikke å være til byrde for noen av dere, og vi forkynte Guds evangelium for dere.