Apostlenes gjerninger 12:22

Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

Folket ropte: En guds stemme, og ikke et menneskes stemme.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 14:10-13 : 10 ropte han med høy røst: "Reis deg oppreist på dine føtter!" Og han spratt opp og begynte å gå omkring. 11 Da folkemengden så det Paulus hadde gjort, ropte de opphisset på lykaonisk: "Gudene har blitt som mennesker og kommet ned til oss!" 12 De kalte Barnabas for Zevs, og Paulus for Hermes, fordi han var den som førte ordet. 13 Presten ved Zevstempelet, som lå foran byen, brakte okser og kranser til byportene og ønsket å ofre sammen med folket.
  • Jud 1:16 : 16 Disse er klagere, misfornøyde, som følger sine egne lyster; deres munn taler hovmodige ord, de smigrer mennesker for å oppnå fordeler.
  • Åp 13:4 : 4 De tilba dragen som hadde gitt dyret makt, og de tilba dyret og sa: 'Hvem er lik dyret, og hvem kan kjempe mot det?'

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 21På en fastsatt dag, kledd i kongelig drakt, satte Herodes seg på tronen og holdt en tale til dem.

  • 23Straks slo en Herrens engel ham, fordi han ikke ga Gud æren; og han ble fortært av ormer og døde.

  • 72%

    10ropte han med høy røst: "Reis deg oppreist på dine føtter!" Og han spratt opp og begynte å gå omkring.

    11Da folkemengden så det Paulus hadde gjort, ropte de opphisset på lykaonisk: "Gudene har blitt som mennesker og kommet ned til oss!"

    12De kalte Barnabas for Zevs, og Paulus for Hermes, fordi han var den som førte ordet.

  • 72%

    22De hørte på ham fram til dette ordet, og så ropte de ut med høy røst og sa: Bort med en slik fra jorden, han bør ikke leve!

    23Da de skrek og kastet klærne sine og slengte støv opp i luften,

  • 70%

    24Da de hørte dette, løftet de unisont røsten til Gud og sa: «Herre, du er Gud, som har skapt himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.

    25Du har talt gjennom din tjener Davids munn: 'Hvorfor er hedningene opprørte og folkeslag pønsker på det som er fånyttes?

  • 70%

    29Mengden som stod der og hørte det, sa at det hadde vært torden; andre sa, «En engel har talt til ham.»

    30Jesus svarte: «Denne røsten kom ikke for min skyld, men for deres skyld.

  • 70%

    32Noen ropte én ting, og noen en annen, for forsamlingen var i opprør, og de fleste visste ikke hvorfor de var kommet sammen.

    33Fra folkemengden dro de Alexander fram, da jødene presset ham fram. Alexander vinket med hånden og ønsket å forsvare seg overfor folket.

    34Men da de skjønte at han var jøde, ropte de i kor i omtrent to timer: «Stor er Artemis, efesernes gudinne!»

    35Byråskriven roet ned folkemengden og sa: «Menn fra Efesos, hvilken mann er det som ikke vet at Efesos by er vokter av den store gudinnen Artemis' tempel og av bildet som falt ned fra Zevs?

  • 6De ventet på at han skulle hovne opp eller plutselig falle død om. Men etter at de hadde ventet en stund og sett at ingenting uvanlig skjedde med ham, skiftet de mening og sa at han var en gud.

  • 28Da de hørte dette, ble de fulle av sinne og skrek: «Stor er Artemis, efesernes gudinne!»

  • 36For folkemengden fulgte, skrikende: "Bort med ham!"

  • 21Så truet de dem ytterligere, men lot dem gå. De fant nemlig ingen måte å straffe dem på, på grunn av folket, for alle priste Gud for det som hadde skjedd.

  • 9Det oppstod stor rop og skrik, og noen av de skriftlærde blant fariseernes parti reiste seg og stridslystent sa: «Vi finner ingen feil i denne mannen. Tenk om en ånd eller en engel har talt til ham; la oss ikke stride mot Gud.»

  • 22Israelittiske menn, hør disse ord: Jesus fra Nasaret, en mann som er godkjent av Gud blant dere ved kraftige gjerninger, under og tegn som Gud gjorde gjennom ham i deres midte, slik dere selv vet,

  • 10Alle, fra den minste til den største, lyttet til ham og sa: «Han er den store Guds kraft.»

  • 68%

    14Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de klærne sine og sprang ut blant folket og ropte,

    15"Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også mennesker, akkurat som dere, og vi forkynner evangeliet for dere, for at dere skal vende dere bort fra disse tomme ting til den levende Gud, som har skapt himmelen, jorden og havet og alt som er i dem.

  • 14Da reiste Peter seg med de elleve, løftet sin røst og talte til dem: «Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere; lytt til mine ord!

  • 18Og selv om de sa dette, hadde de knapt nok klart å hindre folket fra å ofre til dem.

  • 17Denne fulgte etter Paulus og oss og ropte: «Disse menn er tjenere av Den Høyeste Gud som forkynner en vei til frelse.»

  • 12Alle ble forbløffet og i villrede sa de til hverandre: «Hva betyr dette?»

  • 46For de hørte dem tale i tunger og høylovet Gud. Da svarte Peter:

  • 8Da sa Peter, fylt av Den Hellige Ånd, til dem: «Dere ledere for folket og eldste i Israel,

  • 19Men Peter og Johannes svarte dem: «Døm selv om det er rett for Gud å lyde dere mer enn Gud.

  • 5Og en stemme kom fra tronen, som sa: Lovpris vår Gud, alle hans tjenere, både små og store, som frykter ham.

  • 22De fortalte ham: Kornelius, en rettferdig mann som frykter Gud og er vel ansett av hele det jødiske folket, har fått et budskap fra en hellig engel om å hente deg til sitt hus for å høre hva du har å si.

  • 21annet enn for denne ene uttalelsen, da jeg ropte, mens jeg stod blant dem: Om oppstandelsen fra de døde er det jeg står her for retten i dag.

  • 11Og folkemengden svarte: Dette er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.

  • 29Men Peter og apostlene svarte: Man må lyde Gud mer enn mennesker.

  • 34I folkemengden ropte noen én ting og noen noe annet. Fordi han ikke kunne få klarhet i saken på grunn av oppstyret, befalte han at Paulus skulle føres til garnisonen.

  • 23Alle folkemengdene ble forundret og sa: «Kanskje dette er Davids sønn?»

  • 1Etter dette hørte jeg en sterk stemme fra en stor folkemengde i himmelen, som sa: Halleluja! Frelsen, æren, æren og kraften tilhører vår Herre Gud!

  • 10Og de ropte med høy røst og sa: «Frelsen tilhører vår Gud som sitter på tronen, og Lammet.»

  • 11Da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg forvisset at Herren har sendt sin engel og har reddet meg fra Herodes' hånd og fra alt det jødefolket ventet.

  • 15De sa til henne: Du er fra sansene. Men hun insisterte på at det var slik. De sa: Det er hans engel.

  • 27For i sannhet har både Herodes og Pontius Pilatus, sammen med hedningene og Israels folk, samlet seg mot din hellige tjener Jesus, som du har salvet,

  • 12Da Peter så det, talte han til folket: «Israelittiske menn, hvorfor undrer dere dere over dette? Eller hvorfor stirrer dere på oss, som om vi av egen kraft eller gudfryktighet hadde fått ham til å gå?

  • 7De ble alle forbløffet og undret seg og sa til hverandre: «Er ikke alle disse som taler, galileere?

  • 6Folkemengden hørte samstemt etter det som ble sagt av Filip, da de både hørte og så de tegn han gjorde.