Apostlenes gjerninger 13:16

Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

Da reiste Paulus seg, vinket med hånden og sa: 'Israelittiske menn og dere som frykter Gud, hør!

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 12:17 : 17 Med en håndbevegelse ba han dem være stille, og han fortalte dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Han sa: Fortell dette til Jakob og brødrene. Og han dro ut og gikk til et annet sted.
  • Apg 13:26 : 26 Brødre, sønner av Abrahams ætt, og dere som blant dere frykter Gud, til dere er ordet om denne frelse sendt.
  • Apg 10:2 : 2 Han var en from mann som fryktet Gud sammen med hele huset sitt. Han gjorde mange velgjerninger blant folket og ba alltid til Gud.
  • Apg 10:35 : 35 Men i hvert folk er den som frykter ham og lever rettferdig, akseptabel for ham.
  • Matt 11:15 : 15 Den som har ører, han høre!
  • Luk 1:50 : 50 Hans miskunn er fra generasjon til generasjon over dem som frykter ham.
  • Luk 23:40 : 40 Men den andre svarte og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke Gud, du som er dømt til det samme?
  • Apg 2:14 : 14 Da reiste Peter seg med de elleve, løftet sin røst og talte til dem: «Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere; lytt til mine ord!
  • Apg 2:22 : 22 Israelittiske menn, hør disse ord: Jesus fra Nasaret, en mann som er godkjent av Gud blant dere ved kraftige gjerninger, under og tegn som Gud gjorde gjennom ham i deres midte, slik dere selv vet,
  • Apg 3:12 : 12 Da Peter så det, talte han til folket: «Israelittiske menn, hvorfor undrer dere dere over dette? Eller hvorfor stirrer dere på oss, som om vi av egen kraft eller gudfryktighet hadde fått ham til å gå?
  • Apg 13:42-43 : 42 Da de gikk ut av synagogen, ba folkene at disse ordene skulle bli talt til dem neste sabbat. 43 Da forsamlingen ble oppløst, fulgte mange jøder og gudfryktige proselytter Paulus og Barnabas. De oppmuntret dem til å bli i Guds nåde.
  • Apg 13:46 : 46 Paulus og Barnabas talte da frimodig og sa: 'Det var nødvendig at Guds ord først skulle bli talt til dere. Men siden dere avviser det og ikke anser dere verdig evig liv, se, vi vender oss til hedningene.'
  • Apg 19:33 : 33 Fra folkemengden dro de Alexander fram, da jødene presset ham fram. Alexander vinket med hånden og ønsket å forsvare seg overfor folket.
  • Apg 21:40-22:1 : 40 Da han fikk lov, stilte Paulus seg på trappen og gjorde et tegn med hånden til folket. Da det ble helt stille, begynte han å tale til dem på hebraisk og sa, 1 Menn, brødre og fedre, lytt til mitt forsvar som jeg nå vil fremføre for dere.
  • Apg 22:22 : 22 De hørte på ham fram til dette ordet, og så ropte de ut med høy røst og sa: Bort med en slik fra jorden, han bør ikke leve!
  • Åp 2:7 : 7 Den som har ører, han høre hva Ånden sier til menighetene: Den som seirer, ham vil jeg gi å spise av livets tre, som er i Guds paradis.
  • Åp 2:11 : 11 Den som har ører, han høre hva Ånden sier til menighetene: Den som seirer, skal slett ikke rammes av den andre død.
  • Åp 2:17 : 17 Den som har ører, han høre hva Ånden sier til menighetene: Den som seirer, ham vil jeg gi å spise av det skjulte manna, og jeg vil gi ham en hvit stein, og på steinen er skrevet et nytt navn, som ingen kjenner uten den som får det.
  • Åp 2:29 : 29 Den som har ører, han høre hva Ånden sier til menighetene.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 15Etter lesingen av loven og profetene sendte synagogens ledere bud til dem og sa: 'Brødre, hvis dere har noen oppmuntrende ord for folket, si det.'

  • 17Israels folks Gud utvalgte våre fedre og opphøyde folket under deres opphold i Egypt, og med løftet arm førte han dem ut derfra.

  • 78%

    39Paulus svarte: "Jeg er en jøde fra Tarsos i Kilikia, en borger av en ikke ubetydelig by. Jeg ber deg, la meg tale til folket."

    40Da han fikk lov, stilte Paulus seg på trappen og gjorde et tegn med hånden til folket. Da det ble helt stille, begynte han å tale til dem på hebraisk og sa,

  • 74%

    1Menn, brødre og fedre, lytt til mitt forsvar som jeg nå vil fremføre for dere.

    2Da de hørte at han talte til dem på deres hebraiske språk, ble de enda roligere. Og han fortsatte,

  • 26Brødre, sønner av Abrahams ætt, og dere som blant dere frykter Gud, til dere er ordet om denne frelse sendt.

  • 72%

    14Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de klærne sine og sprang ut blant folket og ropte,

    15"Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også mennesker, akkurat som dere, og vi forkynner evangeliet for dere, for at dere skal vende dere bort fra disse tomme ting til den levende Gud, som har skapt himmelen, jorden og havet og alt som er i dem.

  • 14Da reiste Peter seg med de elleve, løftet sin røst og talte til dem: «Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere; lytt til mine ord!

  • 35Så sa han til dem: Israels menn, vær forsiktige med hva dere tenker å gjøre med disse menneskene.

  • 17Tre dager senere kalte Paulus sammen de ledende mennene blant jødene. Da de var samlet, sa han til dem: 'Brødre, uten å ha gjort noe mot vårt folk eller våre fedres tradisjoner, ble jeg arrestert i Jerusalem og utlevert til romerne.'

  • 70%

    12Da ble hele forsamlingen stille, og de lyttet til Barnabas og Paulus som fortalte om de tegn og under som Gud hadde gjort blant hedningene gjennom dem.

    13Etter at de hadde talt ferdig, tok Jakob til orde og sa: «Brødre, hør på meg.

  • 70%

    9Han hørte på mens Paulus talte, og da Paulus så nøye på ham og la merke til at han hadde tro til å bli helbredet,

    10ropte han med høy røst: "Reis deg oppreist på dine føtter!" Og han spratt opp og begynte å gå omkring.

    11Da folkemengden så det Paulus hadde gjort, ropte de opphisset på lykaonisk: "Gudene har blitt som mennesker og kommet ned til oss!"

  • 70%

    19Da han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om hva Gud hadde gjort blant hedningene ved hans tjeneste.

    20Da de hørte dette, priste de Herren og sa til ham: "Bror, du ser hvor mange tusen av jødene som har kommet til tro, og alle er nidkjære etter loven."

  • 33Fra folkemengden dro de Alexander fram, da jødene presset ham fram. Alexander vinket med hånden og ønsket å forsvare seg overfor folket.

  • 46Paulus og Barnabas talte da frimodig og sa: 'Det var nødvendig at Guds ord først skulle bli talt til dere. Men siden dere avviser det og ikke anser dere verdig evig liv, se, vi vender oss til hedningene.'

  • 7Han holdt til hos prokonsulen Sergius Paulus, en forstandig mann. Han kalte Barnabas og Saulus til seg og søkte å høre Guds ord.

  • 17Denne fulgte etter Paulus og oss og ropte: «Disse menn er tjenere av Den Høyeste Gud som forkynner en vei til frelse.»

  • 69%

    42Da de gikk ut av synagogen, ba folkene at disse ordene skulle bli talt til dem neste sabbat.

    43Da forsamlingen ble oppløst, fulgte mange jøder og gudfryktige proselytter Paulus og Barnabas. De oppmuntret dem til å bli i Guds nåde.

    44Den følgende sabbaten kom nesten hele byen sammen for å høre Guds ord.

  • 22Israelittiske menn, hør disse ord: Jesus fra Nasaret, en mann som er godkjent av Gud blant dere ved kraftige gjerninger, under og tegn som Gud gjorde gjennom ham i deres midte, slik dere selv vet,

  • 22Hva skal vi gjøre da? De vil garantert høre at du har kommet.

  • 10Da landshøvdingen ga Paulus et tegn til å tale, svarte han: Jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, derfor forsvarer jeg meg med større tillit,

  • 22Paulus sto da frem i midten av Areopagos og sa: «Men fra Athen, jeg ser av alle ting at dere er meget religiøse.

  • 9Det oppstod stor rop og skrik, og noen av de skriftlærde blant fariseernes parti reiste seg og stridslystent sa: «Vi finner ingen feil i denne mannen. Tenk om en ånd eller en engel har talt til ham; la oss ikke stride mot Gud.»

  • 68%

    27Da de syv dagene nesten var fullført, så jødene fra Asia ham i tempelet, og de hisset opp folkemengden og grep ham.

    28De ropte: "Israelitter, hjelp! Dette er mannen som lærer alle overalt imot folket, loven og dette stedet. Og nå har han også brakt grekere inn i tempelet og vanhelliget dette hellige stedet."

  • 13De sa: "Denne mannen overtaler folk til å tilbe Gud på en måte som er i strid med loven."

  • 30Da Paulus hadde sagt dette, reiste kongen seg, samt landshøvdingen, Bernice og de som satt sammen med dem.

  • 21annet enn for denne ene uttalelsen, da jeg ropte, mens jeg stod blant dem: Om oppstandelsen fra de døde er det jeg står her for retten i dag.

  • 1Paulus så intenst på Rådet og sa: «Brødre, med god samvittighet har jeg levd for Gud frem til denne dag.»

  • 22De hørte på ham fram til dette ordet, og så ropte de ut med høy røst og sa: Bort med en slik fra jorden, han bør ikke leve!

  • 19Og de tok ham og førte ham til Areopagos og sa: «Kan vi få vite hva denne nye læren er som du taler?»

  • 19Kommandanten tok ham i hånden og trakk ham til side for å spørre ham alene: «Hva er det du har å melde meg?»

  • 15For du skal være et vitne for ham overfor alle mennesker om det du har sett og hørt.

  • 18Og selv om de sa dette, hadde de knapt nok klart å hindre folket fra å ofre til dem.

  • 16Men reis deg og stå på føttene dine, for jeg har vist meg for deg for å gjøre deg til tjenestegutt og vitne om det du har sett og det jeg vil vise deg,

  • 6Skjelvende og forundret sa han: «Herre, hva vil du jeg skal gjøre?» Herren sa til ham: «Reis deg opp og gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre.»

  • 1Agrippa sa til Paulus: 'Du har lov til å tale til ditt eget forsvar.' Da rakk Paulus ut hånden og begynte sin forsvarstale:

  • 38Betjentene rapporterte dette til magistratene, og de ble redde da de hørte at de var romerske borgere.

  • 33Jeg sendte straks bud etter deg, og du har gjort godt i å komme. Nå er vi alle her for Guds ansikt, for å høre alt Herren har befalt deg å si.

  • 66%

    29Han ba om lys, løp inn og kastet seg skjelvende for Paulus og Silas.

    30Så førte han dem ut og sa: «Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?»

  • 12Da Peter så det, talte han til folket: «Israelittiske menn, hvorfor undrer dere dere over dette? Eller hvorfor stirrer dere på oss, som om vi av egen kraft eller gudfryktighet hadde fått ham til å gå?