Apostlenes gjerninger 23:12
Da det ble dag, allierte noen av jødene seg og sverget en ed, at de verken ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Da det ble dag, allierte noen av jødene seg og sverget en ed, at de verken ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Da det ble dag, slo noen av jødene seg sammen og bandt seg med en ed: De skulle verken spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Da det ble dag, laget noen av jødene en sammensvergelse og bandt seg med en forbannelse på verken å spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Da det ble dag, laget noen av jødene en sammensvergelse og bandt seg med en forbannelse: De ville verken spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Og da det ble dag, bandt visse av de jøder seg sammen og svor en ed om at de ikke ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Da dagen kom, gjorde noen av de jødiske mennene en sammensvergelse og bandt seg selv med en ed om at de ikke ville spise eller drikke før de hadde drept Paul.
Og da det ble dag, samlet enkelte jøder seg og bandt seg med en ed, og sa at de ikke ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Da det ble dag, slo noen av jødene seg sammen og gikk inn under en forbannelse og sa at de verken ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Da det ble dag, dannet jødene en sammensvergelse og bandt seg ved en forbannelse til hverken å ete eller drikke før de hadde slått Paulus ihjel.
Da det ble dag, forente noen jøder seg og satte seg under ed med forbannelse, at de verken ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Da dagen kom, samlet noen jøder seg og påla seg selv en forbannelse, og sa at de verken ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Neste morgen samlet noen av jødene seg og inngikk en ed, og sa at de ikke ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Neste morgen samlet noen av jødene seg og inngikk en ed, og sa at de ikke ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Da det ble dag, sammensverget noen av jødene seg og forbannet seg selv med en ed om at de verken skulle spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
When daylight came, some of the Jews formed a conspiracy and bound themselves under a curse, declaring that they would neither eat nor drink until they had killed Paul.
Da det ble dag, slo noen av jødene seg sammen og sverget på at de verken ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Men der det var blevet Dag, sloge nogle af Jøderne sig sammen, og forpligtede sig under Forbandelse og sagde, at de vilde hverken æde, ei heller drikke, inden de havde slaget Paulus ihjel.
And when it was day, certain of the Jews banded together, and bound themselves under a curse, saying that they would neither eat nor drink till they had killed Paul.
Da det ble dag, slo noen av jødene seg sammen og sverget en ed om at de verken skulle spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
And when it was day, certain of the Jews banded together, and bound themselves under an oath, saying that they would neither eat nor drink till they had killed Paul.
And when it was day, certain of the Jews banded together, and bound themselves under a curse, saying that they would neither eat nor drink till they had killed Paul.
Da det ble dag, slo noen av jødene seg sammen og sverget en ed at de verken ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Da det ble dag, la noen av jødene en sammensvergelse for å drepe Paulus, og de sverget å hverken spise eller drikke før de hadde drept ham.
Da det ble dag, samlet jødene seg og sverget høytidelige eder om at de verken skulle spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Når det ble dag, slo jødene seg sammen og sverget på at de verken ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
When daye was come certayne of the Iewes gaddered them selves to geder and made a vowe sayinge that they wolde nether eate nor drinke till they had killed Paul.
Now whan it was daye, certayne of the Iewes gathered them selues together, and made a vowe nether to eate ner drynke, tyll they had kylled Paul.
And when the day was come, certaine of the Iewes made an assemblie, and bounde themselues with a curse, saying, that they woulde neither eate nor drinke, till they had killed Paul.
And when it was day, certayne of the Iewes gathered them selues together, and made a vowe, saying that they woulde neither eate nor drynke, tyl they had kylled Paul.
¶ And when it was day, certain of the Jews banded together, and bound themselves under a curse, saying that they would neither eat nor drink till they had killed Paul.
When it was day, some of the Jews banded together, and bound themselves under a curse, saying that they would neither eat nor drink until they had killed Paul.
And day having come, certain of the Jews having made a concourse, did anathematize themselves, saying neither to eat nor to drink till they may kill Paul;
And when it was day, the Jews banded together, and bound themselves under a curse, saying that they would neither eat nor drink till they had killed Paul.
And when it was day, the Jews banded together, and bound themselves under a curse, saying that they would neither eat nor drink till they had killed Paul.
And when it was day, the Jews came together and put themselves under an oath that they would take no food or drink till they had put Paul to death.
When it was day, some of the Jews banded together, and bound themselves under a curse, saying that they would neither eat nor drink until they had killed Paul.
The Plot to Kill Paul When morning came, the Jews formed a conspiracy and bound themselves with an oath not to eat or drink anything until they had killed Paul.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Det var mer enn førti som hadde sammensverget seg om dette.
14De gikk da til yppersteprestene og de eldste og sa: «Vi har sverget med en forbannelse at vi ikke vil smake noe før vi har drept Paulus.»
15Nå må dere og Rådet underrette kommandanten om å føre ham ned til dere, som om dere vil undersøke saken nærmere; vi er klare til å drepe ham før han kommer fram.»
20Han svarte: «Jødene har planlagt å be deg om å føre Paulus ned til Rådet i morgen, som om de vil undersøke saken nærmere om ham.»
21Men la deg ikke overtale av dem, for mer enn førti menn blant dem ligger i bakhold for ham, og de har sverget på at de ikke skal spise eller drikke før de har drept ham. Nå er de klar, bare venter på ditt samtykke.»
33I det daggry nærmet seg, oppfordret Paulus alle til å spise og sa: «I dag er den fjortende dagen dere har levd i spenning, uten å ha tatt noe til dere.»
23Da mange dager var gått, la jødene planer om å drepe ham.
24Men Saulus fikk kjennskap til planene deres. De holdt vakt ved portene dag og natt for å ta livet av ham.
17Tre dager senere kalte Paulus sammen de ledende mennene blant jødene. Da de var samlet, sa han til dem: 'Brødre, uten å ha gjort noe mot vårt folk eller våre fedres tradisjoner, ble jeg arrestert i Jerusalem og utlevert til romerne.'
18'Etter å ha forhørt meg, ønsket de å sette meg fri, fordi det ikke var grunnlag for en dødsdom mot meg.'
30Neste dag ønsket han å vite det nøyaktige av hva han ble anklaget for av jødene. Han løste ham fra lenkene og befalte at yppersteprestene og hele rådet skulle komme sammen, og Paulus ble ført ned og stilt foran dem.
21På grunn av dette grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
27Da de syv dagene nesten var fullført, så jødene fra Asia ham i tempelet, og de hisset opp folkemengden og grep ham.
2Overprestene og de fremste blant jødene kom til ham med klager mot Paulus og ba innstendig.
3De ba om en tjeneste mot Paulus, nemlig at han skulle bli brakt til Jerusalem, mens de la en felle for å drepe ham på veien.
11Da han kom til oss, tok han Paulus' belte, bandt sine egne hender og føtter, og sa: "Dette sier Den Hellige Ånd: Slik skal jødene i Jerusalem binde mannen som eier dette beltet, og overgi ham til hedningene."
12Da vi hørte dette, ba vi, både vi og de lokale, om at han ikke skulle gå opp til Jerusalem.
13Men Paulus svarte: "Hva gjør dere, gråtende og knuser mitt hjerte? Jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn."
30Da jeg ble informert om et planlagt bakhold mot mannen, sendte jeg ham straks til deg. Jeg beordret også hans anklagere til å tale mot ham for deg. Med hilsen.»
31Soldatene tok Paulus som de hadde fått ordre om, og førte ham om natten til Antipatris.
10Da striden ble voldsom, fryktet kommandanten for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, og beordret soldatene til å gå ned, ta ham fra dem med makt og føre ham inn i festningen.
11Den følgende natten sto Herren ved hans side og sa: «Vær ved godt mot, Paulus, for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, slik må du også vitne i Roma.»
30Da ble hele byen i opprør, og folket strømmet sammen. De grep Paulus og dro ham ut av tempelet, og straks ble dørene lukket.
31Mens de forsøkte å drepe ham, kom det en meldingen til kommandanten for garnisonen at hele Jerusalem var i opprør.
32Han tok straks med seg soldater og offiserer og løp ned til dem. Da folket så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
1Tidlig om morgenen, etter at det var blitt dag, samlet alle yppersteprestene og folkets eldste seg for å fatte en beslutning mot Jesus, slik at de kunne få ham dømt til døden.
42Soldatene bestemte at fangene skulle drepes, i frykt for at noen skulle svømme i land og flykte.
15Da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og jødenes eldste til meg med anklager mot ham og ba om foreleggelse av hans sak.
7Da Paulus kom inn, omringet jødene som hadde kommet ned fra Jerusalem, ham og fremsatte mange og alvorlige anklager som de ikke kunne bevise.
18Og selv om de sa dette, hadde de knapt nok klart å hindre folket fra å ofre til dem.
19Men noen jøder kom fra Antiokia og Ikonium, og de vant over folket; de steinet Paulus og trakk ham ut av byen, i den tro at han var død.
4og de rådslo om å gripe Jesus med list og få ham drept.
11fordi du kan finne ut at det bare er tolv dager siden jeg dro opp for å tilbe i Jerusalem.
12Soldatenheten, lederen for enheten og tjenerne fra jødene grep da Jesus og bandt ham.
12Men da Gallio var landshøvding i Akaia, reiste jødene seg enstemmig mot Paulus og førte ham for domstolen.
23Deretter kalte han til seg to av hundremannsførerne og sa: «Forbered to hundre soldater til å dra til Caesarea, sammen med sytti ryttere og to hundre spydmenn, i tredje time av natten.»
45Men da jødene så folkemengdene, ble de fylt av misunnelse, og motsa det Paulus sa, og talte imot og spottet.
23Han befalte også at en offiser skulle holde Paulus i forvaring og gi ham noe frihet, og ikke forby noen av hans egne å tjene ham eller komme til ham.
3Da han så at det behaget jødene, grep han også Peter. (Det var i de usyrede brøds dager.)
11Da han var kommet opp igjen og hadde brutt brødet og spist, talte han lenge enda til daggry og dro da av sted.
7På den første dagen i uken hadde de samlet seg for å bryte brødet, og Paulus talte til dem, fordi han skulle reise neste dag; og han fortsatte talen til midnatt.
9Etter en god tid var nå gått, og seilasen ble farlig siden fastens tid allerede var over, begynte Paulus å advare dem.
30Da Paulus hadde sagt dette, reiste kongen seg, samt landshøvdingen, Bernice og de som satt sammen med dem.
31Da de gikk bort, snakket de med hverandre og sa: 'Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller lenker.'
9Jødene samtykket også og sa at det var slik.
30Paulus ønsket å gå inn blant folket, men disiplene lot ham ikke gjøre det.
1Paulus så intenst på Rådet og sa: «Brødre, med god samvittighet har jeg levd for Gud frem til denne dag.»
53Fra den dagen planla de altså å drepe ham.