Apostlenes gjerninger 6:1
I de dager, da antallet av disiplene vokste, oppstod det en klage blant de gresktalende mot de hebraisk talende, fordi deres enker ble oversett i den daglige utdelingen av mat.
I de dager, da antallet av disiplene vokste, oppstod det en klage blant de gresktalende mot de hebraisk talende, fordi deres enker ble oversett i den daglige utdelingen av mat.
I de dagene, da tallet på disiplene økte, oppstod det en murring blant de gresktalende mot hebreerne, fordi enkene deres ble tilsidesatt ved den daglige utdelingen.
I disse dagene, da tallet på disiplene økte, oppsto det en klage fra de gresktalende mot de hebraisktalende fordi enkene deres ble oversett i den daglige utdelingen.
I de dagene, da tallet på disiplene økte, oppstod det en klage fra de gresktalende jødene mot de hebraisktalende, fordi deres enker ble oversett i den daglige utdelingen.
Og i de dager, da antallet av disiplene ble mangedoblet, oppstod det et klagestønn fra grekerne mot jødene, fordi deres enker ble neglisjert i den daglige forvaltningen.
På den tiden, da lærlingene ble flere, oppsto det klager fra de gresktalende jødene mot de hebraiske, fordi deres enker ble oversett i den daglige utdelingen.
Og i de dager, da antallet av disiplene vokste, oppstod det klager fra grekerne mot hebreerne, fordi deres enker ble oversett i den daglige omsorgen.
I de dagene, da disiplene økte i antall, begynte de gresktalende jødene å klage over at deres enker ble oversett i den daglige utdelingen.
På den tid, da disiplene stadig økte i antall, oppstod det en murring blant de gresktalende jødene mot de hebraisktalende, fordi deres enker ble oversett ved den daglige fordeling.
I de dager, da antallet av disiplene økte, begynte det å oppstå klager fra grekerne mot hebreerne, fordi deres enker ble oversett i den daglige utdelingen.
Og i de dager, da antallet disipler økte, oppsto det klager blant grekerne mot hebreerne, fordi deres enkene ble forsømt i den daglige omsorgen.
På den tiden, da antallet disipler voks meget, oppsto det misnøye blant de gresktalende mot hebreerne, fordi deres enker ble oversett i den daglige utdelingen.
På den tiden, da antallet disipler voks meget, oppsto det misnøye blant de gresktalende mot hebreerne, fordi deres enker ble oversett i den daglige utdelingen.
I de dagene, da antallet av disiplene vokste, oppstod det en klage fra de gresktalende jødene mot de hebraise jødene, fordi deres enker ble oversett i den daglige utdelingen.
During these days, as the disciples were increasing in number, there was a complaint by the Greek-speaking Jews against the Hebrew-speaking Jews, because their widows were being overlooked in the daily distribution of food.
I de dager, da antallet disipler økte, begynte de gresktalende jødene å klage mot de hebraisktalende jødene, fordi deres enker ble oversett i den daglige utdelingen av mat.
Men i de Dage, der Disciplene formeredes, begyndte de græskfødte Jøder at knurre imod Ebræerne, fordi deres Enker bleve tilsidesatte ved den daglige Uddeling.
And in those days, when the number of the disciples was multiplied, there arose a murmuring of the Grecians against the Hebrews, because their widows were neglected in the daily ministration.
I de dager, da antallet av disiplene ble mange, oppsto det en klage fra grekerne mot hebreerne, fordi deres enker ble oversett i den daglige fordelingen.
In those days, when the number of the disciples was multiplied, there arose a complaint by the Greeks against the Hebrews, because their widows were neglected in the daily distribution.
And in those days, when the number of the disciples was multiplied, there arose a murmuring of the Grecians against the Hebrews, because their widows were neglected in the daily ministration.
I de dager, da antallet av disiplene økte, oppsto det en klage fra de gresktalende jødene mot hebreerne fordi deres enker ble oversett i den daglige utdelingen av mat.
I de dager, da antall disipler økte, begynte det å murre blant de gresktalende jødene mot hebreerne, fordi deres enker ble oversett i den daglige utdelingen.
På den tiden, da antallet av disiplene vokste, oppstod det en klage blant de greske jødene mot hebreerne, fordi deres enker ble forsømt i den daglige omsorgen.
I de dager, da antallet av disiplene økte, klaget de greske jødene mot hebreerne, fordi deres enker ble oversett i den daglige matutdelingen.
In those dayes as the nombre of the disciples grewe ther arose a grudge amonge the Grekes agaynst the Ebrues be cause their wyddowes were despysed in the dayly mynystracion.
In those dayes whan the nombre of the disciples increased, there arose a grudge amoge the Grekes agaynst the Hebrues, because their wyddowes were not loked vpon in the daylie handreachinge.
And in those dayes, as the nomber of ye disciples grewe, there arose a murmuring of the Grecians towards ye Hebrewes, because their widowes were neglected in the dayly ministring.
And in those dayes, when the number of ye disciples grewe, there arose a grudge among the Grekes agaynst ye Hebrues, because their wydowes were despysed in the dayly ministerie.
¶ And in those days, when the number of the disciples was multiplied, there arose a murmuring of the Grecians against the Hebrews, because their widows were neglected in the daily ministration.
Now in those days, when the number of the disciples was multiplying, a complaint arose from the Grecian Jews against the Hebrews because their widows were neglected in the daily service.
And in these days, the disciples multiplying, there came a murmuring of the Hellenists at the Hebrews, because their widows were being overlooked in the daily ministration,
Now in these days, when the number of the disciples was multiplying, there arose a murmuring of the Grecian Jews against the Hebrews, because their widows were neglected in the daily ministration.
Now in these days, when the number of the disciples was multiplying, there arose a murmuring of the Grecian Jews against the Hebrews, because their widows were neglected in the daily ministration.
Now in those days, when the number of the disciples was increasing, protests were made by the Greek Jews against the Hebrews, because their widows were not taken care of in the distribution of food every day.
Now in those days, when the number of the disciples was multiplying, a complaint arose from the Hellenists against the Hebrews, because their widows were neglected in the daily service.
The Appointment of the First Seven Deacons Now in those days, when the disciples were growing in number, a complaint arose on the part of the Greek-speaking Jews against the native Hebraic Jews, because their widows were being overlooked in the daily distribution of food.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2De tolv kalte da sammen alle disiplene og sa: «Det er ikke rett at vi skal forlate Guds ord for å tjene ved bordene.
3Brødre, velg derfor ut blant dere sju menn med godt omdømme, fylt med Den Hellige Ånd og visdom, som vi kan sette til å ta seg av denne oppgaven.»
4Men vi vil holde oss til bønnen og tjenesten med ordet.
5Dette forslaget fant hele forsamlingen godt. Så valgte de Stefanus, en mann fylt av tro og Den Hellige Ånd, og Filip, og Prokoros, og Nikanor, og Timon, og Parmenas, og Nikolaus, en proselytt fra Antiokia.
6Disse satte de frem for apostlene, som ba og la hendene på dem.
7Og Guds ord vokste, og tallet på disipler i Jerusalem økte sterkt, og en stor del av prestene ble lydige mot troen.
8Stefanus, full av tro og kraft, gjorde store under og tegn blant folket.
9Men noen fra synagogen til de frigjorte, og fra Kyrene, og Aleksandria, samt fra Kilikia og Asia, stod opp og diskuterte med Stefanus.
29Disiplene bestemte seg for å sende hjelp, hver etter sin evne, til brødrene i Judea.
30Dette gjorde de også, og sendte det til de eldste ved Barnabas og Saulus' hender.
6Apostlene og de eldste kom da sammen for å diskutere denne saken.
14Disse alle fortsatte i enighet i bønn og påkallelse, med kvinnene og Maria, Jesu mor, og hans brødre.
15Og i de dager sto Peter opp blant disiplene og sa: (Der var en gruppe på rundt hundre og tjue personer samlet sammen.)
16Hvis noen troende, mann eller kvinne, har enker, la dem hjelpe dem så ikke menigheten blir belastet, slik at de kan hjelpe dem som virkelig er enker.
35De la dem ned ved apostlenes føtter, og det ble fordelt til hver enkelt etter behov.
1På den tiden, da det var en stor mengde mennesker og de ikke hadde noe å spise, kalte Jesus disiplene til seg og sa til dem:
43Han kalte sine disipler til seg og sa til dem: 'Sannelig, jeg sier dere, denne fattige enken gav mer enn alle de andre som la i kisten.
20Blant dem som kom for å tilbe ved høytiden, var det noen grekere.
19De som hadde blitt spredt på grunn av forfølgelsen i forbindelse med Stefanus, reiste så langt som til Fønikia, Kypros og Antiokia, og talte kun til jødene om Guds ord.
20Men noen av dem, som var fra Kypros og Kyrene, kom til Antiokia og talte også til grekerne, og forkynte Herren Jesus.
5Da løftet Jesus blikket og så at en stor folkemengde kom mot ham. Han sa til Filip: "Hvor skal vi kjøpe brød slik at disse kan få spise?"
12De hisset opp folket og de eldste og de skriftlærde, og kom over ham, grep ham og førte ham til rådet.
35Da det allerede var blitt sent på dagen, kom disiplene til ham og sa: 'Dette er et øde sted, og det er sent på dagen.
36Send folkene av sted, slik at de kan gå til gårdene og landsbyene i nærheten og kjøpe seg noe å spise.'
11Jesus tok brødene, takket og delte dem ut til disiplene, som igjen ga dem til dem som satt der. Det samme gjorde han med fiskene, så mye de ville ha.
12Da de var blitt mette, sa han til disiplene: "Samle opp de stykkene som er til overs, slik at ingenting går til spille."
13Så samlet de dem opp og fylte tolv kurver med brødstykker av de fem byggbrødene som var til overs etter de som hadde spist.
39Peter stod opp og gikk med dem. Da han kom, førte de ham opp i rommet. Alle enker sto der og gråt og viste fram kjortler og klær som Dorkas hadde laget mens hun var sammen med dem.
2Det oppsto derfor ikke liten strid og diskusjon med Paulus og Barnabas mot dem, så de bestemte at Paulus og Barnabas, og noen andre av dem, skulle dra opp til apostlene og de eldste i Jerusalem angående dette spørsmålet.
1Apostlene og brødrene som var i Judea, fikk høre at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.
10For Gud er ikke urettferdig slik at han glemmer deres arbeid og kjærlighetens slit, som dere har vist for hans navns skyld, ved å tjene de hellige, og fortsatt tjene dem.
4Befolkningen i byen ble delt; noen holdt med jødene, og andre med apostlene.
5Da det oppsto en voldelig bevegelse blant både hedningene og jødene sammen med deres ledere for å mishandle og steine dem,
12Mange tegn og under ble gjort blant folket ved apostlenes hender, og de var alle samlet med én vilje i Salomos søylegang.
2Men de jøder som var ulydige gjorde hedningenes tanker harde og bitre mot brødrene.
12Da dagen begynte å gå mot slutten, kom de tolv til ham og sa: Send folkemengden bort, slik at de kan gå til landsbyene omkring og finne mat og husrom, for vi er her på et øde sted.
43Jesus svarte dem: "Slutt med å klage over dette.
46Daglig holdt de fast ved å være sammen i templet med ett sinn, og de brøt brød hjemme og spiste med glade og oppriktige hjerter,
31Jesus sa til dem: 'Kom med meg til et øde sted, så vi kan være alene og hvile litt.' For mange mennesker kom og gikk, og de hadde ikke engang tid til å spise.
9En enke bør settes på listen hvis hun ikke er mindre enn seksti år gammel og har vært trofast mot sin mann,
9"Her er en gutt som har fem byggbrød og to små fisker, men hva er det til så mange?"
25Det er sant det jeg sier dere: Det var mange enker i Israel på Elias' tid, da himmelen var lukket i tre år og seks måneder og det var stor hungersnød i hele landet;
14Flere troende ble lagt til Herren, både menn og kvinner i stort antall.
40Men Marta var travelt opptatt med mye arbeid. Hun kom bort til ham og sa: 'Herre, bryr du deg ikke om at min søster har latt meg være alene om alt arbeidet? Si til henne at hun skal hjelpe meg.'
1Saulus samtykket i hans død. Samme dag brøt det ut en voldsom forfølgelse mot menigheten i Jerusalem, og alle ble spredt rundt om i Judea og Samaria, bortsett fra apostlene.
2Noen gudfryktige menn begravde Stefanus og sørget dypt over ham.
41Så tok han de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen, ba takkebønnen, brøt brødene og ga dem til disiplene for at de skulle dele ut til folket. Og han delte også ut de to fiskene til alle.
1Når det gjelder innsamlingen for de hellige, som jeg har pålagt menighetene i Galatia, skal dere også gjøre det samme.
20Dette gjør vi for å unngå at noen skal gi oss skylden i denne store tjenesten som vi forvalter.