Lukas 1:12
Da Sakarias så dette, ble han forstyrret, og frykt falt over ham.
Da Sakarias så dette, ble han forstyrret, og frykt falt over ham.
Sakarias ble forferdet da han så ham, og frykt kom over ham.
Sakarias ble forferdet da han så ham, og det falt frykt over ham.
Sakarja ble forferdet da han så ham, og det kom frykt over ham.
Og da Zacharias så ham, ble han forferdet, og frykt falt over ham.
Da Sakarias så ham, fylte frykt ham, og han ble grepet av skrekk.
Og da Sakarias så ham, ble han forferdet, og frykt falt over ham.
Da Sakarja så ham, ble han forferdet, og frykt kom over ham.
Og da Sakarja så ham, ble han forferdet, og frykt kom over ham.
Da Sakarias så ham, ble han forferdet, og frykt kom over ham.
Da Sakarias så ham, ble han forferdet og rammet av frykt.
Da Sakarja fikk se ham, ble han forferdet, og frykt kom over ham.
Da Sakarja fikk se ham, ble han forferdet, og frykt kom over ham.
Sakarja ble forferdet da han så dette, og frykten kom over ham.
When Zechariah saw him, he was startled, and fear fell upon him.
Sakarias ble skremt da han så ham, og frykt kom over ham.
Og da Zacharias saae ham, forfærdedes han, og Frygt faldt paa ham.
And when Zacharias saw him, he was troubled, and fear fell upon him.
Da Sakarias så ham, ble han urolig, og frykt falt over ham.
When Zacharias saw him, he was troubled, and fear fell upon him.
And when Zacharias saw him, he was troubled, and fear fell upon him.
Sakarias ble forferdet da han så ham, og frykt kom over ham.
Sakarias ble forferdet ved å se ham, og frykt falt over ham.
Sakarias ble forferdet da han så ham, og frykt falt over ham.
Da Sakarias så ham, ble han forvirret, og frykt kom over ham.
And when Zacharias sawe him he was abasshed and feare came on him.
And whan Zachary sawe him, he was abasshed, & there came a feare vpon him.
And when Zacharias sawe him, he was troubled, and feare fell vpon him.
And when Zacharias sawe him, he was troubled, and feare came vpo him.
And when Zacharias saw [him], he was troubled, and fear fell upon him.
Zacharias was troubled when he saw him, and fear fell upon him.
and Zacharias, having seen, was troubled, and fear fell on him;
And Zacharias was troubled when he saw `him', and fear fell upon him.
And Zacharias was troubled when he saw [him], and fear fell upon him.
And Zacharias was troubled when he saw him, and fear came on him.
Zacharias was troubled when he saw him, and fear fell upon him.
And Zechariah, visibly shaken when he saw the angel, was seized with fear.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarias, for din bønn er blitt hørt, og din kone Elisabet skal føde deg en sønn, og du skal kalle ham Johannes.
14Han skal være til glede og fryd for deg, og mange skal glede seg over hans fødsel.
15For han skal være stor for Herren og skal ikke drikke vin eller sterk drikk; og fra mors liv skal han være fylt med Den Hellige Ånd.
11Da viste Herrens engel seg for ham og stod ved høyre side av røkelsesalteret.
28Engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg, velsignet er du blant kvinner!
29Men hun ble urolig over hans ord og overveide hva denne hilsen kunne bety.
30Da sa engelen til henne: Frykt ikke, Maria! Du har funnet nåde hos Gud.
31Du skal bli gravid og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus.
32Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn, og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone,
18Sakarias sa til engelen: Hvordan kan jeg vite dette? Jeg er en gammel mann, og min kone er også langt opp i årene.
19Engelen svarte: Jeg er Gabriel, som står i Guds nærvær, og jeg er sendt for å tale til deg og bringe deg dette godt budskap.
20Se, du skal være stum og ikke kunne tale før den dagen dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord, som skal oppfylles i sin tid.
21Folket ventet på Sakarias og undret seg over at han ble så lenge i templet.
22Da han kom ut, kunne han ikke tale til dem. De skjønte at han hadde sett et syn i templet, for han gestikulerte til dem og forble målløs.
23Da hans tjenestedager var fullført, dro han hjem.
24Etter disse dager ble hans kone Elisabet gravid og holdt seg skjult i fem måneder og sa:
25Dette har Herren gjort for meg i de dager da han så til meg for å ta bort min vanære blant menneskene.
26I den sjette måned ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som heter Nasaret,
65Da kom frykt over alle som bodde rundt dem, og alt dette ble omtalt i hele fjellområdet i Judea.
66Alle som hørte dette, tok det til hjertet og sa: Hva skal det bli av dette barnet? For Herrens hånd var med ham.
67Hans far Sakarias ble fylt med Den Hellige Ånd og profeterte og sa:
5Det skjedde i dagene da Herodes var konge over Judea, at det var en prest ved navn Sakarias, av Abias skift; og hans kone var av Arons døtre, og hun hette Elisabet.
40og hun gikk inn i Sakarias' hus og hilste Elisabet.
41Og da Elisabet hørte Marias hilsen, sprang barnet i hennes liv, og Elisabet ble fylt med Den Hellige Ånd.
9Og se, en Herrens engel sto foran dem, og Herrens herlighet lyste omkring dem. Og de ble meget redde.
34Maria sa til engelen: Hvordan skal dette gå til, siden jeg ikke har vært sammen med en mann?
35Engelen svarte og sa til henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg, derfor skal det hellige barnet som blir født kalles Guds Sønn.
36Og se, Elisabet, din slektning, har også unnfanget en sønn i sin alderdom, og hun som ble kalt ufruktbar, er allerede i sjette måned.
37For ingenting er umulig for Gud.
20Men mens han tenkte over dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: "Josef, Davids sønn, frykt ikke for å ta Maria, din hustru, hjem til deg, for det barnet hun har unnfanget er av Den Hellige Ånd.
37De ble forferdet og fylt av frykt og trodde de så en ånd.
8Mens han fungerte som prest i sin skift foran Gud,
59På den åttende dagen kom de for å omskjære gutten, og de ville kalle ham Sakarias etter hans far.
4De som voktet graven skalv av frykt for ham og ble som døde.
3Da kong Herodes hørte dette, ble han forferdet, og hele Jerusalem med ham.
44For da stemmen av din hilsen nådde mine ører, sprang barnet med glede i mitt liv.
6Da disiplene hørte dette, falt de på ansiktet og ble meget redde.
26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de skrekkslagne og sa: "Det er et spøkelse" og de skrek av frykt.
16Alle ble grepet av frykt, og de priste Gud og sa: «En stor profet er oppstått blant oss,» og, «Gud har sett til sitt folk.»
50Alle så ham og ble skremt. Men straks talte han til dem og sa: 'Vær ved godt mot! Det er jeg. Frykt ikke.'
21Og så fryktelig var synet at Moses sa: Jeg er vettskremt og skjelver.
26Alle ble grepet av undring, og de priste Gud. De ble fylt av frykt og sa: «I dag har vi sett underlige ting!»
33Og Josef og moren undret seg over det som ble sagt om ham.