Markus 14:32

Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

De kom til et sted som heter Getsemane. Han sa til disiplene: «Sett dere her, mens jeg går bort for å be.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Mark 14:36 : 36 Han sa: «Abba, Far, alt er mulig for deg. Ta dette beger bort fra meg! Men ikke som jeg vil, men som du vil.»
  • Mark 14:39 : 39 Han gikk bort igjen og ba med de samme ord.
  • Matt 26:36-46 : 36 Så kom Jesus med dem til et sted som kalles Getsemane. Han sa til disiplene: "Sett dere her mens jeg går dit bort og ber." 37 Han tok med seg Peter og de to sønnene av Sebedeus, og begynte å bli bedrøvet og engstelig. 38 Da sa han til dem: "Min sjel er tynget av sorg, helt til døden. Bli her og våk med meg." 39 Han gikk litt lenger bort, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og ba: "Min Far, hvis det er mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil." 40 Så kom han tilbake til disiplene og fant dem sovende, og han sa til Peter: "Så dere kunne ikke våke en time med meg? 41 Våk og be, så dere ikke kommer i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig." 42 Så gikk han bort for annen gang og ba: "Min Far, hvis dette begeret ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, skje din vilje." 43 Da han vendte tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn. 44 Han forlot dem, gikk bort igjen og ba for tredje gang med de samme ordene. 45 Deretter kom han tilbake til disiplene og sa: "Sov og hvil dere nå! Se, timen er kommet da Menneskesønnen overgis i synderes hender. 46 Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder meg, er nær."
  • Luk 22:39-46 : 39 Så dro han ut og gikk som vanlig til Oljeberget, og disiplene fulgte ham. 40 Da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke må falle i fristelse. 41 Han trakk seg fra dem, så langt som et steinkast, falt på kne og ba: 42 Far, om du vil, så ta dette begeret fra meg. Men la ikke min vilje skje, men din. 43 Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham. 44 I angst ba han enda mer inderlig, og hans svette ble som dråper av blod som falt til jorden. 45 Da han reiste seg fra bønnestunden og kom tilbake til disiplene, fant han dem sovende, utslitt av sorg. 46 Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke faller i fristelse!
  • Joh 18:1-9 : 1 Da Jesus hadde sagt dette, gikk han ut sammen med disiplene sine over til den andre siden av Kedron-bekken, der det var en hage som han og disiplene gikk inn i. 2 Judas, han som forrådte ham, kjente også til stedet, for Jesus hadde ofte samlet seg der med disiplene sine. 3 Så Judas gikk dit med en gruppe soldater og noen tjenere fra overprestene og fariseerne. De kom med fakler, lamper og våpen. 4 Jesus, som visste alt som skulle komme over ham, gikk frem og sa til dem: 'Hvem leter dere etter?'. 5 De svarte ham: 'Jesus fra Nasaret.' Jesus sa til dem: 'Det er jeg.' Judas, som forrådte ham, sto også der sammen med dem. 6 Da han sa til dem: 'Det er jeg', trakk de seg tilbake og falt til jorden. 7 Så spurte han dem igjen: 'Hvem leter dere etter?' De sa: 'Jesus fra Nasaret.' 8 Jesus svarte: 'Jeg har sagt dere at det er jeg. Hvis det er meg dere leter etter, så la disse andre gå.' 9 Dette var for at det ordet skulle bli oppfylt, som han hadde sagt: 'Av dem du har gitt meg, har jeg ikke mistet noen.' 10 Simon Peter, som hadde et sverd, dro det og slo yppersteprestens tjener og hogg av ham det høyre øret. Tjenerens navn var Malkus. 11 Da sa Jesus til Peter: 'Stikk sverdet ditt i sliren. Skal jeg ikke drikke det begeret som Faderen har gitt meg?'.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 93%

    36Så kom Jesus med dem til et sted som kalles Getsemane. Han sa til disiplene: "Sett dere her mens jeg går dit bort og ber."

    37Han tok med seg Peter og de to sønnene av Sebedeus, og begynte å bli bedrøvet og engstelig.

    38Da sa han til dem: "Min sjel er tynget av sorg, helt til døden. Bli her og våk med meg."

    39Han gikk litt lenger bort, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og ba: "Min Far, hvis det er mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil."

    40Så kom han tilbake til disiplene og fant dem sovende, og han sa til Peter: "Så dere kunne ikke våke en time med meg?

    41Våk og be, så dere ikke kommer i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig."

    42Så gikk han bort for annen gang og ba: "Min Far, hvis dette begeret ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, skje din vilje."

    43Da han vendte tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn.

    44Han forlot dem, gikk bort igjen og ba for tredje gang med de samme ordene.

    45Deretter kom han tilbake til disiplene og sa: "Sov og hvil dere nå! Se, timen er kommet da Menneskesønnen overgis i synderes hender.

  • 82%

    33Han tok med seg Peter, Jakob og Johannes, og han begynte å bli forferdet og engstelig.

    34Han sa til dem: «Min sjel er bedrøvet inntil døden. Bli her og våk.»

    35Han gikk litt frem, kastet seg til jorden og ba om at denne time kunne gå ham forbi, om det var mulig.

    36Han sa: «Abba, Far, alt er mulig for deg. Ta dette beger bort fra meg! Men ikke som jeg vil, men som du vil.»

    37Så kom han tilbake og fant dem sovende. Han sa til Peter: «Simon, sover du? Klarte du ikke å våke en eneste time?»

    38«Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er svakt.»

    39Han gikk bort igjen og ba med de samme ord.

    40Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn, og de visste ikke hva de skulle svare ham.

    41Han kom tredje gang og sa til dem: «Sov nå og hvil dere! Nok. Timen er kommet. Se, Menneskesønnen blir overgitt i syndernes hender.»

    42«Stå opp, la oss gå. Se, han som forråder meg, er nær.»

    43Mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham en stor folkemasse med sverd og stokker, sendt fra yppersteprestene, de lovlærde og de eldste.

  • 80%

    39Så dro han ut og gikk som vanlig til Oljeberget, og disiplene fulgte ham.

    40Da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke må falle i fristelse.

    41Han trakk seg fra dem, så langt som et steinkast, falt på kne og ba:

    42Far, om du vil, så ta dette begeret fra meg. Men la ikke min vilje skje, men din.

  • 1Da Jesus hadde sagt dette, gikk han ut sammen med disiplene sine over til den andre siden av Kedron-bekken, der det var en hage som han og disiplene gikk inn i.

  • 26Etter at de hadde sunget lovsangen, gikk de ut mot Oljeberget.

  • 76%

    44I angst ba han enda mer inderlig, og hans svette ble som dråper av blod som falt til jorden.

    45Da han reiste seg fra bønnestunden og kom tilbake til disiplene, fant han dem sovende, utslitt av sorg.

    46Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke faller i fristelse!

  • 31Men han svarte enda ivrigere: «Om jeg må dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg!» Og det samme sa også alle de andre.

  • 23Da han hadde sendt folkemengden bort, gikk han opp på fjellet for å be alene. Da kvelden kom, var han der alene.

  • 14Da tiden var kommet, satte han seg til bords sammen med apostlene.

  • 14«Der hvor han går inn, si til huseieren: 'Mesteren spør: Hvor er mitt gjesterom hvor jeg kan spise påskemåltidet med mine disipler?'»

  • 35Tidlig om morgenen, mens det ennå var mørkt, sto han opp og gikk ut til et øde sted og ba der.

  • 33Da de kom til stedet som kalles Golgata, som betyr Hodeskallestedet,

  • 72%

    16Disiplene dro av sted, kom til byen og fant det akkurat slik han hadde sagt. Og de forberedte påskemåltidet.

    17Da kvelden kom, kom han med de tolv.

  • 3Mens han satt på Oljeberget, midt imot tempelet, spurte Peter, Jakob, Johannes og Andreas ham i all hemmelighet:

  • 29Og da han nærmet seg Betfage og Betania, ved det fjellet som kalles Oljeberget, sendte han to av disiplene sine av sted

  • 1Og det hendte, mens han var på et visst sted og ba, at da han hadde sluttet å be, sa en av disiplene til ham: Herre, lær oss å be, likesom Johannes lærte sine disipler.

  • 1Da de nærmet seg Jerusalem, til Betfage og Betania, ved Oljeberget, sendte han to av disiplene sine,

  • 28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp på et fjell for å be.

  • 22Mens de vandret omkring i Galilea, sa Jesus til dem: Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender,

  • 30Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.

  • 12På den første dag av de usyrede brøds høytid, da påsken ble slaktet, sa hans disipler til ham: «Hvor vil du vi skal gå for å forberede påskemåltidet, slik at du kan spise det?»

  • 12På den tiden gikk han opp i fjellet for å be, og han tilbrakte natten i bønn til Gud.

  • 3Jesus gikk opp i fjellet, og der satte han seg sammen med disiplene sine.

  • 1Jesus gikk til Oljeberget.

  • 32På veien opp til Jerusalem gikk Jesus foran dem. De var forundret, og de som fulgte med var redde. Han tok igjen de tolv til side og begynte å fortelle dem hva som skulle skje med ham: