Apostlenes gjerninger 12:18
Da det ble dag, var det stor uro blant soldatene over hva som var blitt av Peter.
Da det ble dag, var det stor uro blant soldatene over hva som var blitt av Peter.
Da det ble dag, ble det ikke lite oppstyr blant soldatene om hva som var blitt av Peter.
Da det ble dag, ble det ikke liten oppstandelse blant soldatene over hva det var blitt av Peter.
Da det ble dag, ble det ikke lite oppstyr blant soldatene om hva som hadde hendt med Peter.
Og så snart det ble dag, var det stor uro blant soldatene hva som var blitt av Peter.
Da det ble dag, var det stor forvirring blant soldatene om hva som hadde skjedd med Peter.
Da det ble morgen, var det stor forvirring blant soldatene om hva som hadde skjedd med Peter.
Da det ble dag, var det ikke liten oppstandelse blant soldatene om hvad der var blitt av Peter.
Da det ble dag, var det ikke lite oppstyr blant soldatene om hva som hadde skjedd med Peter.
Så snart det ble dag, var det stor uro blant soldatene over hva som hadde skjedd med Peter.
Da dagen grydde, oppsto det stort oppstyr blant soldatene om hva som hadde skjedd med Peter.
Da det ble dag, oppstod det stor uro blant soldatene over hva som hadde hendt med Peter.
Da det ble dag, oppstod det stor uro blant soldatene over hva som hadde hendt med Peter.
Da det ble dag, var det ikke liten oppstandelse blant soldatene om hva som hadde blitt av Peter.
When day came, there was no small commotion among the soldiers as to what had become of Peter.
Da det ble dag, var det ikke lite oppstyr blant soldatene om hva som kunne ha skjedd med Peter.
Men der det blev Dag, var der ikke liden Forvirring iblandt Stridsmændene, (over) hvor Petrus var bleven af.
Now as soon as it was day, there was no small stir among the soldiers, what was become of Peter.
Da det ble dag, var det stor oppstandelse blant soldatene om hva som hadde skjedd med Peter.
Now as soon as it was day, there was no small stir among the soldiers about what had become of Peter.
Now as soon as it was day, there was no small stir among the soldiers, what was become of Peter.
Da det ble dag, var det ikke lite oppstyr blant soldatene om hva som hadde skjedd med Peter.
Da det ble dag, var det ikke lite oppstyr blant soldatene om hva som hadde blitt av Peter.
Da det ble dag, ble det stor uro blant soldatene om hva som hadde skjedd med Peter.
Da det ble dag, ble soldatene svært urolige og lurte på hva som hadde skjedd med Peter.
Assone as it was daye ther was no lyttell a doo amoge the soudyers what was becum of Peter.
Whan it was daye, there was not a litle a doo amoge the soudyers, what was become of Peter.
Nowe assoone as it was day, there was no small trouble among the souldiers, what was become of Peter.
Nowe assoone as it was day, there was no litle adoe among the souldiers, what was become of Peter.
Now as soon as it was day, there was no small stir among the soldiers, what was become of Peter.
Now as soon as it was day, there was no small stir among the soldiers about what had become of Peter.
And day having come, there was not a little stir among the soldiers what then was become of Peter,
Now as soon as it was day, there was no small stir among the soldiers, what was become of Peter.
Now as soon as it was day, there was no small stir among the soldiers, what was become of Peter.
Now when it was day, the armed men were greatly troubled about what had become of Peter.
Now as soon as it was day, there was no small stir among the soldiers about what had become of Peter.
At daybreak there was great consternation among the soldiers over what had become of Peter.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Da Herodes så at dette gledet jødene, bestemte han seg for også å ta Peter til fange. (Det var under de usyrede brøds dager.)
4Han tok Peter og satte ham i fengsel, og overlot ham til fire grupper med soldater som skulle vokte ham. Han planla å føre ham fram for folket etter påske.
5Slik ble Peter holdt i fengsel; men menigheten ba ivrig til Gud for ham.
6Da Herodes skulle føre ham fram, var Peter den natten i fengsel og sov mellom to soldater, med lenker om hendene. Vaktpostene sto foran døren og passet på fengselet.
7Se, en engel fra Herren sto ved ham, og et lys skinte i rommet. Han traff Peter i siden og vekket ham og sa: «Reis deg raskt!» Og lenkene falt av hendene hans.
8Engelen sa til ham: «Gjør deg i stand og ta på deg sandaler!» Og han gjorde det. Så sa engelen til ham: «Kle deg i kappen din og følg meg!»
19Herodes lette etter ham, men da han ikke fant ham, avhørte han vaktene og befalte at de skulle henrettes. Så dro han fra Judea til Caesarea og oppholdt seg der.
14Da hun gjenkjente Peters stemme, glemte hun av glede å åpne porten, men hun løp inn og forkynte at Peter sto ved porten.
15De sa til henne: «Du er gal.» Men hun insisterte på at det var slik. De sa: «Det må være hans engel.»
16Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham og ble helt overrasket.
17Han ba dem med hånden om å være stille, og fortalte dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Og han sa: «Fortell dette til Jakob og brødrene.» Så dro han bort og gikk til et annet sted.
10De gikk forbi den første og deretter den andre vakten, og kom til den jernporten som førte inn til byen. Den åpnet seg for dem av seg selv. Da de kom ut, gikk de ett stykke av gangen, og straks forlot engelen ham.
11Da kom Peter til seg selv og sa: «Nå vet jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og fridd meg ut av Herodes' hånd og fra alt det jødene forventet.»
12Da han hadde tenkt over dette, dro han til huset til Maria, mor til Johannes, som også ble kalt Markus; der var det mange samlet og ba.
21Da de hørte dette, gikk de inn i templet ved daggry og begynte å lære. Men ypperstepresten kom og de som var med ham, kalte sammen rådet og hele de eldste i Israels folk, og sendte bud til fengselet for å hente dem.
22Men tjenerne kom og fant dem ikke i fengselet; de vendte tilbake og rapporterte,
23«Vi fant fengselet stengt og i full sikkerhet, og vaktene sto utenfor ved døren; men da vi åpnet, fant vi ikke inne én eneste person.»
24Da de hørte disse ordene, ble både presten, tempelvokteren og de eldste forvirret over hva som kunne ha skjedd med dem.
25Plutselig kom det en og rapporterte til dem og sa: «Se, de mennene som dere har satt i fengselet, står i templet og underviser folket.»
26Da gikk tempelvokteren med sine tjenere for å hente dem, men ikke med vold, for de var redde for folket, så de ikke skulle bli stenet.
15Simon Peter fulgte Jesus, og en annen disippel, kjent av den øverste presten, gikk inn i gårdsplassen.
16Men Peter sto ved døren utenfor. Den andre disippelen gikk ut, snakket med portvokteren og lot Peter komme inn.
17Dørsøsteren sa til Peter: Er ikke også du en av denne mannens disipler? Han svarte: Jeg er ikke.
18Tjenerne og vaktene stod der og hadde laget bål, for det var kaldt; de varmet seg, og Peter sto der og varmet seg.
23Da ba han dem inn og ga dem husrom. Neste dag dro Peter med dem, og noen av brødrene fra Joppe fulgte med ham.
18Og de la hånd på apostlene og satte dem i offentlig fangenskap.
19Men en engel fra Herren åpnet om natten dørene i fengselet, førte dem ut og sa,
35Men dagen etter sendte myndighetene bud med vokterne og sa: "Løs disse mennene."
17Mens Peter undret seg over hva synet kunne bety, se, de menn som var sendt fra Kornelius, spurte etter Simons hus og sto ved porten.
18Og da de kalte og spurte etter Simon, som også kalles Peter, om han var her.
15I disse dager reiste Peter seg midt blant disiplene og sa (det var en samling på omkring hundre og tyve mennesker):
58Og Peter fulgte ham på avstand helt til gården til ypperstepresten, og kom inn der for å se hvordan det ville ende.
66Og mens Peter var nede i gården, kom en tjenestepike til ypperstepresten:
11Mens de dro, kom noen av vaktene inn i byen og fortalte de høye prestene alt som hadde skjedd.
12Og de samlet de eldste for å få råd, og ga soldatene penger.
27Peter fornektet igjen; og straks sang hane.
12Men Peter reiste seg og løp til graven; og da han bøyde seg ned og så lindeklærne som lå alene, gikk han bort og undret seg over det som hadde skjedd.
8Og han forklarte for dem alt som hadde skjedd, og sendte dem til Joppe.
9Neste dag, mens de var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be rundt den sjette timen.
54Hver dag var jeg hos dere i templet, og dere rakte ikke ut hendene mot meg; men dette er deres time, og mørkets makt.
55Og da de hadde tent et bål midt på plassen, og sittet sammen, satt Peter midt blant dem.
14Men Peter reiste seg sammen med de elleve og hevet stemmen sin og talte til dem: "Menn, israelitter, og alle dere som bor i Jerusalem, hør nå etter disse ordene:
31Og mens de søkte å drepe ham, kom det et hastemeldingsbudskap til tribunen av vakten, at hele Jerusalem var i opprør.
60Og Herren vendte seg og så på Peter. Og Peter husket ordet fra Herren, som han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du tre ganger fornekte meg.
10Da det ble stor uro, ble kommandanten redd for at Paul skulle bli revet i stykker av dem, og han befalte soldatene å gå ned og ta ham bort fra midten av dem og føre ham til leiren.
7Men gå og si til disiplene hans, og til Peter, at han går foran dere til Galilea; der skal dere se ham, slik han sa.
32Men Peter og de som var med ham, var trette av søvn. Da de våknet, fikk de se hans herlighet og de to mennene som stod ved ham.
27Og fengselsvokteren våknet, og da han så at dørene til fengselet var åpne, trakk han sverdet og ville ta sitt liv, for han trodde at fangene hadde stukket av.
34Men noen ropte noe annet i folkemengden; for han kunne ikke kjenne saken med sikkerhet på grunn av uro blant folket, befalte han at han skulle føres inn i leiren.
4Men Peter begynte å forklare dem alt i rekkefølge og sa: