Apostlenes gjerninger 6:15
Og alle som satt i Rådet rettet blikket mot ham, og de så hans ansikt som ansiktet til en engel.
Og alle som satt i Rådet rettet blikket mot ham, og de så hans ansikt som ansiktet til en engel.
Og alle som satt i rådet, stirret på ham og så at ansiktet hans var som en engels ansikt.
Alle som satt i Rådet, så at ansiktet hans var som ansiktet til en engel.
Alle som satt i Rådet stirret på ham og så at ansiktet hans var som ansiktet til en engel.
Og alle som satt i rådet, stirret intenst på ham og så at ansiktet hans var som ansiktet til en engel.
Og alle som satt i rådet, så fast på ham og så at ansiktet hans strålte som ansiktet til en engel.
Alle som satt i rådet stirret på ham, og de så at ansiktet hans var som en engels ansikt.
Og alle som satt i rådet, stirret på ham og så at hans ansikt var som en engels ansikt.
Alle som satt i rådet, stirret på ham og så at hans ansikt lyste som en engels ansikt.
Og alle som satt i rådet, festet blikket stivt på ham og så at ansiktet hans var som ansiktet til en engel.
Og alle som satt i rådet, idet de stirret fast på ham, så at hans ansikt lignet det til et engleansikt.
Og alle som satt i Rådet stirret fast på ham, og de så at hans ansikt var som en engels ansikt.
Og alle som satt i Rådet stirret fast på ham, og de så at hans ansikt var som en engels ansikt.
Alle som satt i rådet så intenst på ham og så at ansiktet hans var som ansiktet til en engel.
All who were sitting in the council looked intently at him and saw that his face was like the face of an angel.
Da de stirret på ham, så alle som satt i rådet at ansiktet hans var som et ansiktet til en engel.
Og da alle de, som sadde i Raadet, stirrede paa ham, saae de hans Ansigt som en Engels Ansigt.
And all that sat in the council, looking stedfastly on him, saw his fe as it had been the fe of an angel.
Alle som satt i rådet så konstant på ham, og la merke til at ansiktet hans var som ansiktet til en engel.
All who sat in the council, looking intently at him, saw his face as the face of an angel.
And all that sat in the council, looking stedfastly on him, saw his face as it had been the face of an angel.
Alle som satt i rådet stirret på ham og så at ansiktet hans så ut som ansiktet til en engel.
Da de så ham, var alle i rådet oppmerksomme på hans ansikt, som så ut som ansiktet til en engel.
Og alle som satt i rådet, rettet blikket mot ham, så hans ansikt som ansiktet til en engel.
Alle som satt i Rådet, betraktet ham og så at ansiktet hans var som ansiktet til en engel.
And all that sate in ye counsell loked stedfastly on him and sawe his face as it had bene the face of an angell.
And all they that sat in the councell, loked vpo him and sawe his face as the face of an angell.
And as all that sate in the Councill, looked stedfastly on him, they saw his face as it had bene the face of an Angel.
And all that sate in the counsell, loking stedfastly on him, saw his face as it had ben the face of an angell.
And all that sat in the council, looking stedfastly on him, saw his face as it had been the face of an angel.
All who sat in the council, fastening their eyes on him, saw his face like it was the face of an angel.
and gazing at him, all those sitting in the sanhedrim saw his face as it were the face of a messenger.
And all that sat in the council, fastening their eyes on him, saw his face as it had been the face of an angel.
And all that sat in the council, fastening their eyes on him, saw his face as it had been the face of an angel.
And all those who were in the Sanhedrin, looking at him, saw that his face was like the face of an angel.
All who sat in the council, fastening their eyes on him, saw his face like it was the face of an angel.
All who were sitting in the council looked intently at Stephen and saw his face was like the face of an angel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
54Da de hørte dette, ble de rasende i sine hjerter og klemte tennene mot ham.
55Men han, full av Den Hellige Ånd, så opp til himmelen, og så Guds herlighet, og Jesus stående ved Guds høyre hånd.
56Og han sa: "Se, jeg ser himlene åpnet, og Menneskesønnen står ved Guds høyre hånd."
57Da ropte de med høy stemme og stengte ørene sine, og de kastet seg over ham all som en.
12De vekket folket, de eldste og de skriftlærde, og grep ham og førte ham til Rådet.
13De stilte fram falske vitner som sa: "Denne mannen slutter ikke å tale blasfemiske ord mot dette hellige stedet og loven."
14For vi har hørt ham si at Jesus fra Nasaret vil få dette stedet til å forsvinne og endre de skikkene som Moses har overgitt oss."
29Og mens han ba, ble ansiktet hans forandret, og klærne hans ble strålende hvite.
30Og, se, to menn viste seg for ham; de var Moses og Elia.
3Hans utseende var som lyn, og kledningen hans var hvit som snø.
9Men Saulus (også kalt Paulus), fylt av Den Hellige Ånd, så fast på ham.
4Peter, sammen med Johannes, så fast på ham og sa: "Se på oss!"
10Og mens de sto og så opp mot Himmelen, se, da stod to menn i hvite klær ved dem.
27Da de hadde hentet dem, stilte de dem frem for rådet; og ypperstepresten spurte dem,
1Paul så fast på rådet og sa: "Brødre, jeg har levd i en god samvittighet for Gud inntil i dag."
13kom til meg, og da han sto ved siden av meg, sa han: Saul, bror, se opp! Og i samme øyeblikk så jeg opp på ham.
14Og han sa: Vår fars Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, og til å se den Rettferdige, og til å høre en stemme fra hans munn.
15For du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt.
13Midt på dagen, på veien, så jeg, konge, et lys fra himmelen som var sterkere enn solens stråler, som skinte rundt meg og de som var med meg.
2Og han ble forvandlet foran dem: ansiktet hans skinte som solen, og klærne hans ble skinnende hvite.
3Og se, Moses og Elias viste seg for dem og snakket med ham.
20Eller la disse si hvis de har funnet noe galt med meg, mens jeg står her for rådet.
9Det ble et stort ramaskrik, og fariseernes skriftlærde sto opp og begynte å stride, og sa: "Vi finner ikke noe ondt i denne mannen; men hvis en ånd eller en engel har talt til ham, må vi ikke stride imot Gud!"
13Da de så Peters og Johannes' frimodighet, og forsto at de var uvitende og vanlige menn, ble de forundret; og de kjente dem igjen, for de hadde vært sammen med Jesus.
14Og da de så mannen som var helbredet stå med dem, hadde de ingenting å si imot.
15De befalte dem å gå ut av rådet, og de diskuterte sammen med hverandre,
16og sa: "Hva skal vi gjøre med disse menneskene? For det er åpenbart et kjent tegn som er blitt gjort gjennom dem, og det er tydelig for alle som bor i Jerusalem, og vi kan ikke benekte det.
3Han så klart i en visjon, omtrent ved niende time på dagen, en Guds engel som kom til ham og sa til ham: «Kornelius!»
4Han stirret på ham og ble veldig redd og sa: «Hva er det, Herre?» Engelen svarte: «Dine bønner og dine almissers gjerninger har steget opp for Gud som et minne.»
6Da jeg var på vei og nærmet meg Damaskus, rundt middagstid, skjedde det plutselig et strålende lys fra himmelen som omfavnet meg.
15De sa til henne: «Du er gal.» Men hun insisterte på at det var slik. De sa: «Det må være hans engel.»
16Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham og ble helt overrasket.
14Men Peter reiste seg sammen med de elleve og hevet stemmen sin og talte til dem: "Menn, israelitter, og alle dere som bor i Jerusalem, hør nå etter disse ordene:
33Da de hørte dette, ble de rasende, og de planla å drepe dem.
34Men en av dem i rådet, som var en fariseer ved navn Gamaliel, en lovlærer, æret av hele folket, befalte at de skulle føre apostlene ut en liten stund.
35Han sa til dem: «Israels menn, pass dere for disse menneskene, hva dere vil gjøre med dem.»
13Og han forklarte oss hvordan han hadde sett engelen stå i huset sitt og si: "Send bud til Joppe etter Simon, som også kalles Peter."
7Mennene som reiste sammen med ham, ble stående og forundret; de hørte stemmen, men kunne ikke se noen.
10De gjenkjente ham som den som satt og ba om gaver ved den vakre porten til tempelet, og de ble fylt med undring over hva som nettopp hadde skjedd med ham.
3Mens han var på vei til Damaskus, kom plutselig et lys fra himmelen som strålte over ham.
11Så viste Herrens engel seg for ham, ved høyre side av røkelsesalteret.
7Se, en engel fra Herren sto ved ham, og et lys skinte i rommet. Han traff Peter i siden og vekket ham og sa: «Reis deg raskt!» Og lenkene falt av hendene hans.
7og de stilte dem midt foran seg og spurte: "Ved hvilken makt eller i hvilket navn har dere gjort dette?"
8Da sa Peter, fylt med Den Hellige Ånd, til dem: "Dere, ledere av folket og eldste i Israel,
7Og de var alle ute av seg av undring og sa til hverandre: "Er ikke disse som taler galileere?"
9Peter gikk ut og fulgte etter engelen, og han visste ikke at det som skjedde var virkelig, men trodde han så et syn.
12og han har sett i et syn en mann ved navn Ananias komme inn og legge hendene på ham, for at han kan se igjen."
1Menn, brødre og fedre, hør nå mitt forsvar.
32Men Peter og de som var med ham, var trette av søvn. Da de våknet, fikk de se hans herlighet og de to mennene som stod ved ham.