Romerbrevet 7:18
For jeg vet at det ikke bor noe godt i meg (det vil si, i min kjødelige del); jeg vil det gode, men finner ikke det.
For jeg vet at det ikke bor noe godt i meg (det vil si, i min kjødelige del); jeg vil det gode, men finner ikke det.
For jeg vet at i meg — det vil si i mitt kjød — bor det ikke noe godt. Å ville det gode har jeg, men å gjøre det gode makter jeg ikke.
For jeg vet at i meg – det vil si i mitt kjøtt – bor det ikke noe godt. Viljen har jeg, men å gjøre det gode finner jeg ikke.
For jeg vet at det ikke bor noe godt i meg, det vil si i min syndige natur. Viljen til det gode er hos meg, men å gjøre det gode finner jeg ikke.
For jeg vet at i meg (det vil si, i mitt kjøtt) bor ingen god ting; for å ville er nærværende med meg; men hvordan jeg skal utføre det gode, finner jeg ikke.
For jeg vet at i meg (det er, i mitt kjøtt) finnes det ingen godhet; for å ville er til stede hos meg; men hvordan jeg skal utføre det gode, finner jeg ikke.
Jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjøtt, bor det ikke noe godt; for viljen har jeg, men å utføre det gode, evner jeg ikke.
For jeg vet at i meg (det er, i mitt kjød,) bor intet godt: for viljen er til stede hos meg; men hvordan å utføre det gode finner jeg ikke.
For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjøtt, bor det ikke noe godt. Viljen har jeg, men ikke evnen til å gjøre det gode.
For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjøtt, bor intet godt. Viljen har jeg, men å gjøre det gode, finner jeg ikke.
For jeg vet at hos meg (det vil si i mitt kjødelige jeg) bor ingenting godt; for jeg har viljen, men jeg finner ikke hvordan jeg skal utføre det gode.
For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjød, bor det intet godt. For viljen til å gjøre det gode er hos meg, men å utføre det gode makter jeg ikke.
For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjød, bor det intet godt. For viljen til å gjøre det gode er hos meg, men å utføre det gode makter jeg ikke.
For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjød, bor intet godt: Viljen finnes hos meg, men å gjøre det gode, finner jeg ikke.
For I know that nothing good lives in me, that is, in my flesh. For I have the desire to do what is good, but I cannot carry it out.
For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjød, bor det intet godt. For viljen er til stede hos meg, men å fullbyrde det gode makter jeg ikke.
thi jeg veed, at i mig, det er i mit Kjød, boer ikke (noget) Godt; thi at ville, det staaer i min Magt, men at udrette det Gode, formaaer jeg ikke.
For I know that in me (that is, in my flesh,) dwelleth no good thing: for to will is present with me; but how to perform that which is good I find not.
For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjød, bor det intet godt. Viljen har jeg, men å fullføre det gode finner jeg ikke.
For I know that in me (that is, in my flesh,) nothing good dwells: for to will is present with me, but how to perform what is good I do not find.
For I know that in me (that is, in my flesh,) dwelleth no good thing: for to will is present with me; but how to perform that which is good I find not.
For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjød, bor intet godt. For viljen har jeg, men å gjøre det gode finner jeg ikke.
For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjød, bor det ikke noe godt; for jeg har viljen, men å utføre det gode finner jeg ikke.
For jeg vet at i mitt kjød bor det intet godt, for viljen har jeg, men å fullføre det gode finner jeg ikke.
For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjød, bor det ikke noe godt: jeg har viljen, men ikke evnen til å gjøre det gode.
For I knowe that in me (that is to saye in my flesshe) dwelleth no good thinge. To will is present with me: but I fynde no meanes to performe that which is good.
for I knowe that in me (yt is, in my flesh) there dwelleth no good thinge.To wyll is present wt me, but to perfourme yt which is good,
For I know, that in me, that is, in my flesh, dwelleth no good thing: for to wil is preset with me: but I find no meanes to perform that which is good.
For I knowe, that in me, that is to say in my fleshe, dwelleth no good thyng. For to wyll, is present with me: but I fynde no meanes to perfourme that which is good.
For I know that in me (that is, in my flesh,) dwelleth no good thing: for to will is present with me; but [how] to perform that which is good I find not.
For I know that in me, that is, in my flesh, dwells no good thing. For desire is present with me, but I don't find it doing that which is good.
for I have known that there doth not dwell in me, that is, in my flesh, good: for to will is present with me, and to work that which is right I do not find,
For I know that in me, that is, in my flesh, dwelleth no good thing: for to will is present with me, but to do that which is good `is' not.
For I know that in me, that is, in my flesh, dwelleth no good thing: for to will is present with me, but to do that which is good [is] not.
For I am conscious that in me, that is, in my flesh, there is nothing good: I have the mind but not the power to do what is right.
For I know that in me, that is, in my flesh, dwells no good thing. For desire is present with me, but I don't find it doing that which is good.
For I know that nothing good lives in me, that is, in my flesh. For I want to do the good, but I cannot do it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Hva skal vi så si? Er loven synd? Langt ifra. Men jeg ville ikke ha forstått hva synd var, hvis ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.
8Men synden, som fikk anledning gjennom budet, vekket alle former for begjær i meg. Uten loven var synden død.
9Jeg levde en gang uten lov; men da budet kom, fikk synden liv i meg, og jeg døde.
10Og budet som skulle gi liv, ble for meg en kilde til død.
11For synden, som fikk anledning ved budet, lurte meg til død via budet.
12Så er loven hellig, og budet er hellig, rettferdig og godt.
13Har da det gode ført til min død? Langt ifra. Men synden, for at den skulle bli åpenbart som synd, skapte død ved hjelp av det gode for å påføre meg død, så synden skulle bli overmåte syndig gjennom budet.
14Vi vet at loven er åndelig; men jeg er kjødelig, under syndens kontroll.
15For det jeg gjør, vet jeg ikke; det jeg ønsker, det gjør jeg ikke; men det jeg hater, det gjør jeg.
16Men om jeg gjør det jeg ikke ønsker, tilkjenner jeg lovens gode natur.
17Men nå er det ikke lenger jeg som gjør dette, men synden som bor i meg.
19For det gode som jeg ønsker, gjør jeg ikke; men det onde som jeg ikke ønsker, det gjør jeg.
20Dersom jeg nå gjør noe jeg ikke ønsker, er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
21Så finner jeg denne loven: Når jeg ønsker å handle godt, er det onde nært.
22For jeg gleder meg over Guds lov, etter mitt indre menneske.
23Men jeg ser en annen lov i mine lemmer, som går imot loven i tankene mine, og fanger meg under syndens lov som er i mine lemmer.
24Jeg er en elendig menneske! Hvem skal redde meg fra dette legemet som fører til død?
25Jeg takker Gud gjennom Jesus Kristus vår Herre. Så er jeg selv, enten med mitt sinn, en tjener for Guds lov; men med kjødet, en tjener for syndens lov.
16Jeg sier dere: Gå i ånden, og dere skal ikke komme til fullføring av kjødets begjær.
17For kjødet begjærer imot ånden, og ånden imot kjødet; disse motsetter seg hverandre, slik at dere ikke kan gjøre det dere ønsker.
5For da vi var i kjødet, virket synden, som kom gjennom loven, i våre lemmer og førte til død for synd.
1Det er derfor nå ingen fordømmelse for dem som lever i Kristus Jesus, som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.
2For livets Ånds lov har frigjort meg fra syndens og dødens lov.
3For det som var umulig for loven, fordi den var svak på grunn av det menneskelige, sendte Gud sin egen Sønn i syndig form, og som offer for synd, dømte han synden i det menneskelige.
4Slik at lovens krav kan bli oppfylt i oss, som ikke lever etter det menneskelige, men etter Ånden.
5For de som lever etter kjødet, setter sitt sinn på det som hører til kjødet; men de som lever etter Ånden, setter sitt sinn på det som hører til Ånden.
6For sinnets stilling til kjødet er død; men sinnets stilling til Ånden er liv og fred.
7For sinnets holdning til kjødet er fiendskap mot Gud; for det underordner seg ikke Guds lov, og kan ikke.
8De som er i kjødet, kan ikke gi Gud behag.
9Men dere er ikke i kjødet, men i Ånden, dersom Guds Ånd bor i dere. Men dersom noen ikke har Kristi Ånd, tilhører han ikke ham.
10Men dersom Kristus er i dere, er kroppen død på grunn av synd, men Ånden er liv på grunn av rettferdighet.
20For av lovens gjerninger skal ingen bli rettferdig foran ham; for loven gir bare kunnskap om synd.
4Ingen av mine egne samvittigheter dømmer meg, men det rettferdiggjør meg ikke; den som vurderer meg, er Herren.
22Men hvis jeg lever i kroppen, er det frukten av mitt arbeid; men hva jeg skal velge, vet jeg ikke.
9og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet som kommer av loven, men med den rettferdighet som er gjennom troen på Kristus, den rettferdighet som kommer fra Gud, basert på tro.
17Derfor, den som vet å gjøre godt, men ikke gjør det, for ham er det synd.
9Hva så? Er vi bedre enn dem? Nei, ikke i det hele tatt! For vi har allerede omtalt både jøder og grekere at de alle er under synd.
10Som det står skrevet: "Det er ingen rettferdig, ikke en eneste."
11Det finnes ingen som forstår, ingen som søker aktivt Gud.
12Alle har avviket, de har alle blitt fordervet; ingen gjør det gode, ikke en eneste.
19For jeg er død ved loven, for å leve for Gud. Jeg er korsfestet med Kristus.
12La derfor ikke synden herske i deres dødelige legeme, så dere underkaster dere dens lyster.
12Alt er tillatt for meg, men ikke alt gagner; alt er tillatt for meg, men jeg vil ikke la noe få makten over meg.
1Jeg sier dere sannheten i Kristus, jeg lyver ikke; min samvittighet vitner med meg ved Den Hellige Ånd,
2For jeg har stor sorg og en ubarmhjertig smerte i mitt hjerte.
21For innenfra, fra menneskers hjerter, kommer onde tanker, utroskap, hor, mord,
15De viser at gjerningen av loven er skrevet i hjertene deres, mens deres samvittighet vitner imot dem og anklager eller forsvarer dem, avhengig av deres tanker.
23Alle disse onde ting kommer innenfra og gjør mennesket urent."
3For selv om vi lever i menneskekroppen, kjemper vi ikke etter menneskelige midler.