Slik sier HERREN: Gå ned til Judas konges hus og tal der dette ordet,

Og si: Hør HERRENs ord, Judas konge, du som sitter på Davids trone, sammen med dine tjenere og ditt folk som går inn gjennom disse portene:

Slik sier HERREN: Utøv rettferdighet og dom, og frels de plyndrede fra undertrykkerens hånd. Gjør ikke urett, utøv ingen vold mot fremmede, foreldreløse eller enker, og utømm ikke uskyldig blod her i dette stedet.

For om dere virkelig gjør dette, skal konger som sitter på Davids trone, og som rir i stridsvogner og på hester, komme inn ved portene til dette hus, sammen med sine tjenere og sitt folk.

Men om dere ikke vil høre disse ordene, sverger jeg ved meg selv, sier HERREN, at dette huset skal bli en ødemark.

For slik sier HERREN til Judas konges hus: Du er for meg som Gilead og lederen av Libanon, men jeg skal uten tvil gjøre deg til en ødemark med ubeboede byer.

Og jeg skal reise opp ødeleggere mot deg, alle bevæpnet, som skal hugge ned dine utvalgte sedertrær og kaste dem i ilden.

Mange nasjoner skal passere denne byen, og hver vil spørre sin nabo: 'Hvorfor har HERREN gjort dette mot denne store byen?'

Da skal de svare: 'Fordi de har forlatt HERRENs pakt, deres Guds pakt, og har tilbedt og tjent andre guder.'

Gråt ikke over de døde, og sørg ikke over ham; sørg i stedet dypt over den som drar bort, for han skal aldri vende tilbake eller se sitt eget land igjen.

For slik sier HERREN om Shallum, Josias’ sønn, Judas konge, som regjerte i stedet for sin far Josia og forlot dette stedet: Han skal aldri vende tilbake der.

Han skal dø det stedet de førte ham som fange, og han skal aldri se dette landet igjen.

Ve den som bygger sitt hus med urettferdighet og rommene sine med urett, som utbytter sin nabos arbeid uten lønn og ikke belønner ham for hans innsats;

som sier: 'Jeg skal bygge et stort hus med vidstrakte rom, med ståtlige vinduer, taklagt med seder og malt med karmosin.'

Skal du regjere fordi du er omgitt av seder? Var det ikke slik at din far spiste og drakk, dømte med rettferdighet, og da gikk alt bra for ham?

Han dømte sakene for de fattige og trengende, og da gikk det bra for ham. Var ikke dette en måte å kjenne meg på, sier HERREN?

Men dine øyne og ditt hjerte er kun opptatt av grådighet, av å utgyte uskyldig blod, av undertrykkelse og vold.

Derfor sier HERREN om Jehoiakim, Josias’ sønn og Judas konge: 'De skal ikke sørge for ham med å rope: Å, min bror! eller Å, min søster! De skal ikke klage: Å, herre! eller Å, hans herlighet!'

Han skal begraves som en esel – dratt og kastet utenfor Jerusalems porter.

Gå opp til Libanon og rop; løft opp din røst i Basan og rop fra alle passasjene – for alle dine elskere er ødelagt.

Jeg talte til deg i dine velstandstider, men du sa: 'Jeg vil ikke høre.' Dette har vært din måte siden ungdommen, at du ikke har lyttet til min røst.

Vinden vil ødelegge alle dine hyrder, og dine elskere skal bli tatt til fange. Da vil du virkelig skamme deg og bli ydmyket for alt ditt onde.

Å, du som bor i Libanon og bygger redet ditt i sedertrærne – hvor ynkelig du vil være når smerter rammer deg, som smerten ved en kvinnes fødsel!

Så lever jeg, sier HERREN: Selv om Koniah, Jehoiakims sønn og Judas konge, var som et segl på min høyre hånd, ville jeg dra deg bort derfra;

Jeg vil gi deg i hendene på dem som søker ditt liv, i hendene på dem du frykter, til og med i hendene på Nebukadnesar, Babylon’s konge, og i hendene på kaldeerne.

Og jeg vil utvise deg og din mor, som fødte deg, til et fremmed land der dere ikke ble født, og der skal dere dø.

Men til landet de ønsker å vende tilbake til, skal de ikke komme tilbake.

Er denne mannen Koniah en foraktet, ødelagt avgud – et brukskar uten glede? Derfor blir han og hans etterkommere kastet ut og sendt til et land de ikke kjenner.

Å jord, jord, jord, hør HERRENs ord!

Slik sier HERREN: Skriv at denne mannen skal være barnløs, en mann som ikke skal få suksess i sitt liv, for ingen av hans etterkommere skal få suksess med å sitte på Davids trone og styre i Juda lenger.