Verse 10

Du viste tegn og underverker overfor farao, hans tjenere og hele folket i hans land, for du visste at de handlet hovent mot ham; slik ble ditt navn kjent, slik det er den dag i dag.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Du gjorde tegn og undere mot farao, alle hans tjenere og hele folket i hans land, for du visste at de handlet hovmodig mot dem. Du skapte deg et navn, som det er den dag i dag.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Du gjorde tegn og under på Farao og på alle hans tjenere og hele folket i hans land, for du visste at de motarbeidet dem med stolthet. Slik har du skapt deg et navn, som det er i dag.

• Norsk King James

  Og du viste tegn og under mot Farao, og mot alle hans tjenere og hele folket i hans land; for du kjente deres stolthet mot dem. Derfor fikk du et navn som fortsatt står i dag.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Du gjorde tegn og undre mot farao, alle hans tjenere og alt folket i landet hans, siden du visste at de hadde handlet hovmodig mot dem, og du gjorde deg et navn, slik det er den dag i dag.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Du gjorde tegn og under i Egypt mot farao, hans tjenere og all hans folk, for du visste at de handlet hovmodig mot dem, og du vant deg et navn som det er den dag i dag.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Du utførte tegn og under på Farao, hans tjenere og hele folket i hans land, for du visste at de handlet hovmodig mot dem. Slik fikk du et navn som står ved makt den dag i dag.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Du utførte tegn og under på Farao, hans tjenere og hele folket i hans land, for du visste at de handlet hovmodig mot dem. Slik fikk du et navn som står ved makt den dag i dag.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Du gjorde tegn og under mot farao, mot hans tjenere og hele hans folk, for du visste hvor hovmodige de handlet mot dem, og du skapte deg et navn, som det er den dag i dag.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  You performed signs and wonders against Pharaoh, all his officials, and all the people of his land, for You knew how arrogantly they treated them. And You made a name for Yourself that endures to this day.

• biblecontext

  { "verseID": "Nehemiah.9.10", "source": "וַ֠תִּתֵּן אֹתֹ֨ת וּמֹֽפְתִ֜ים בְּפַרְעֹ֤ה וּבְכָל־עֲבָדָיו֙ וּבְכָל־עַ֣ם אַרְצ֔וֹ כִּ֣י יָדַ֔עְתָּ כִּ֥י הֵזִ֖ידוּ עֲלֵיהֶ֑ם וַתַּֽעַשׂ־לְךָ֥ שֵׁ֖ם כְּהַיּ֥וֹם הַזֶּֽה׃", "text": "And *wattittēn* *ʾōtōt* and *mōpətîm* in *Parʿōh* and in all-*ʿăḇādāyw* and in all-*ʿam* *ʾarṣô*, because *yādaʿtā* that *hēzîdû* against them, and *wattaʿaś*-for you *šēm* as *hayyôm* the *zeh*.", "grammar": { "*wattittēn*": "qal imperfect consecutive 2nd person masculine singular - and you gave", "*ʾōtōt*": "masculine plural - signs", "*mōpətîm*": "masculine plural - wonders/portents", "*Parʿōh*": "proper noun - Pharaoh", "*ʿăḇādāyw*": "masculine plural with 3rd person masculine singular suffix - his servants", "*ʿam*": "masculine singular construct - people of", "*ʾarṣô*": "feminine singular with 3rd person masculine singular suffix - his land", "*yādaʿtā*": "qal perfect 2nd person masculine singular - you knew", "*hēzîdû*": "hiphil perfect 3rd person common plural - they acted presumptuously", "*wattaʿaś*": "qal imperfect consecutive 2nd person masculine singular - and you made", "*šēm*": "masculine singular - name", "*hayyôm*": "masculine singular - the day", "*zeh*": "demonstrative adjective - this" }, "variants": { "*wattittēn*": "you gave/provided/placed", "*ʾōtōt*": "signs/tokens/symbols", "*mōpətîm*": "wonders/marvels/portents/miracles", "*ʿăḇādāyw*": "his servants/officials/slaves", "*ʿam*": "people/nation/folk", "*ʾarṣô*": "his land/country/territory", "*yādaʿtā*": "you knew/recognized/were aware", "*hēzîdû*": "they acted presumptuously/proudly/arrogantly", "*wattaʿaś*": "you made/created/established", "*šēm*": "name/reputation/fame", "*hayyôm*": "the day/today" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Du gjorde tegn og under mot farao, hans tjenere og hele hans folk, fordi du visste at de handlet hovmodig mot dem. Du laget deg et navn som er kjent den dag i dag.

• Original Norsk Bibel 1866

  Og du gjorde Tegn og underfulde Gjerninger paa Pharao og paa alle hans Tjenere og paa alt Folket i hans Land, thi du vidste, at de havde handlet hovmodeligen mod dem, og du gjorde dig et Navn, som (det er) paa denne Dag.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  And shewedst signs and wonders upon Pharaoh, and on all his servants, and on all the people of his land: for thou kwest that they dealt proudly against them. So didst thou get thee a name, as it is this day.

• KJV 1769 norsk

  Du gjorde tegn og under mot farao og alle hans tjenere og hele hans land, for du visste at de handlet stolt mot dem. Du fikk deg et navn, slik det er i dag.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  You showed signs and wonders against Pharaoh, against all his servants, and against all the people of his land. For You knew they acted proudly against them. So You made a name for Yourself, as it is this day.

• Norsk oversettelse av Webster

  Du gjorde tegn og under mot farao og alle hans tjenere og folket i hans land, for du visste at de handlet hovmodig mot dem. Og du skapte deg et navn som varer til denne dag.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Du utførte tegn og under mot Farao og alle hans tjenere og alt folket i hans land, for Du visste at de hadde handlet hovmodig mot dem. Og Du har gjort Deg et navn som det er i dag.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Du viste tegn og under på farao, hele hans tjenerskap og alt folket i hans land, for du visste at de handlet hovmodig mot dem, og du skapte deg et navn som er kjent den dag i dag.

• Norsk oversettelse av BBE

  Du gjorde tegn og underverk mot Farao, hans tjenere og hele hans folk, for du så deres grusomhet mot dem. Slik fikk du deg et navn som muntlig omtales i dag.

• Coverdale Bible (1535)

  and shewed tokes and wonders vpo Pharao, and on all his seruautes, and on all his people of his londe: for thou knewest yt they were presumptuous & cruell against them, & so madest thou the a name as it is this daie.

• Geneva Bible (1560)

  And shewed tokens & wonders vpon Pharaoh, and on all his seruants, and on all the people of his land: for thou knewest that they dealt proudely against them: therefore thou madest thee a Name, as appeareth this day.

• Bishops' Bible (1568)

  And shewed tokens and wonders vpon Pharao and all his seruauntes, and on all the people of his lande: For thou knowest that they were presumptuous and cruell against them: and so madest thou thee a name as it is this day.

• Authorized King James Version (1611)

  And shewedst signs and wonders upon Pharaoh, and on all his servants, and on all the people of his land: for thou knewest that they dealt proudly against them. So didst thou get thee a name, as [it is] this day.

• Webster's Bible (1833)

  and shown signs and wonders on Pharaoh, and on all his servants, and on all the people of his land; for you knew that they dealt proudly against them, and did get you a name, as it is this day.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  and dost give signs and wonders on Pharaoh, and on all his servants, and on all the people of his land, for Thou hast known that they have acted proudly against them, and Thou makest to Thee a name as `at' this day.

• American Standard Version (1901)

  and showedst signs and wonders upon Pharaoh, and on all his servants, and on all the people of his land; for thou knewest that they dealt proudly against them, and didst get thee a name, as it is this day.

• Bible in Basic English (1941)

  And you did signs and wonders on Pharaoh and all his servants and all the people of his land; for you saw how cruel they were to them. So you got yourself a name as it is today.

• World English Bible (2000)

  and showed signs and wonders against Pharaoh, and against all his servants, and against all the people of his land; for you knew that they dealt proudly against them, and made a name for yourself, as it is this day.

• NET Bible® (New English Translation)

  You performed awesome signs against Pharaoh, against his servants, and against all the people of his land, for you knew that the Egyptians had acted presumptuously against them. You made for yourself a name that is celebrated to this day.

Referenced Verses

• Jer 32:20 : 20 Du har utført tegn og under i Egypt helt til i dag, og i Israel og blant andre folk; Du har gjort Deg et navn, helt til denne dag.
• Dan 9:15 : 15 Og nå, Herre, vår Gud, som med sterk hånd førte ditt folk ut av landet Egypt og gjorde deg berømt slik det er til i dag, har vi syndet; vi har handlet ondt.
• 2 Mos 5:2 : 2 Farao svarte: Hvem er Herren, at jeg skal adlyde hans røst og la Israel gå? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg vil heller ikke la Israel gå.
• Jes 63:12 : 12 Den som førte dem med Moses sin strålende høyre hånd og delte vannet foran dem, for å gi seg selv et evig navn?
• Jes 63:14 : 14 Som et dyr som går ned i en dal, lot HERRENS ånd ham hvile. Slik ledet du ditt folk for å gi deg selv et strålende navn.
• 2 Mos 14:1-9 : 1 Og Herren talte til Moses og sa: 2 Si til Israels barn at de skal slå leir foran Pihahiroth, mellom Migdol og havet, rett overfor Baalzephon: der skal dere slå leir ved havet. 3 For farao vil si om Israels barn: De har blitt innelåst i landet, ørkenen har lukket dem inne. 4 Og jeg skal gjøre faraos hjerte hardt, så han følger etter dem; og jeg vil bli æret ved farao og hele hans hær, for at egypterne skal vite at jeg er Herren. Og det skjedde slik. 5 Og det ble fortalt til Egypts konge at folket hadde flyktet, og faraos og hans tjenestes hjerter vendte seg mot folket. De sa: 'Hvorfor har vi gjort dette, at vi lot Israel slippe å tjene oss?' 6 Og han gjorde sine stridsvogner klare og tok folket med seg: 7 Han tok seks hundre utvalgte stridsvogner, alle Egypts stridsvogner og ledere over dem alle. 8 Og Herren gjorde farao, Egypts konge, sin hjerte hardt, og han forfulgte Israels barn, mens de dro med kraft. 9 Men egypterne forfulgte dem med alle faraos hester og stridsvogner, med hans ryttermenn og hær, og innhentet dem som slo leir ved havet, ved Pihahiroth, foran Baalzephon. 10 Da farao nærmet seg, løftet Israels barn øynene, og se, egypterne marsjerte etter dem; og de ble svært redde, og de ropte til Herren. 11 Og de sa til Moses: 'Har du tatt oss ut for å dø i ørkenen, siden det ikke fantes graver i Egypt? Hvorfor har du handlet slik med oss og ført oss ut av Egypt?' 12 Er ikke dette det ord vi sa til deg i Egypt: 'La oss være i fred så vi kan tjene egypterne'? For det ville vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen. 13 Da sa Moses til folket: 'Frykt ikke, stå stille, og se Herren frelse dere i dag, for de egypterne dere i dag så, skal dere aldri se igjen.' 14 Herren vil kjempe for dere, og dere skal tie stille. 15 Og Herren sa til Moses: 'Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal gå fremover.' 16 Men løft staven din opp og ræk hånden din over havet, så deler du det, og Israels barn skal gå ut på tørt land midt i havet. 17 Og se, jeg skal gjøre egypternes hjerter harde, så de følger etter dem, og jeg skal oppnå ære for meg selv ved farao og hans hær, ved hans stridsvogner og ryttermenn. 18 Og egypterne skal vite at jeg er Herren, når jeg har oppnådd ære for meg selv ved farao, ved hans stridsvogner og hans rytterne. 19 Og Guds engel, som gikk foran Israels leir, forflyttet seg og gikk bak dem; og skyens søyle forlot deres forside og sto bak dem. 20 Den kom mellom egypternes leir og Israels leir, og var for dem en sky og et mørke, men den gav lys om natten for Israels barn, slik at de ikke kom nær hverandre hele natten. 21 Og Moses rakte hånden sin over havet, og Herren lot havet trekke seg tilbake med en kraftig østlig vind hele natten. Han gjorde havet til tørt land, og vannene ble delt. 22 Og Israels barn gikk midt i havet på det tørre, mens vannene dannet en mur for dem til høyre og venstre. 23 Og egypterne forfulgte dem og gikk inn etter dem midt i havet med alle faraos hester, stridsvogner og ryttermenn. 24 I morgenvakten så Herren ned på egypternes hær gjennom ild- og sky-søylen og gjorde dem uro. 25 Han fjernet hjulene på deres stridsvogner, så de kjørte tungt; og egypterne sa: 'La oss flykte fra Israels åsyn, for Herren kjemper for dem mot egypterne.' 26 Og Herren sa til Moses: 'Ræk hånden din over havet, slik at vannene kan vende tilbake over egypterne, over deres stridsvogner og ryttermenn.' 27 Moses rakte hånden sin over havet, og da morgenen kom, vendte havet tilbake til sin fulle kraft. Egypterne flyktet inn i havet, og Herren overmannet dem midt i havet. 28 Og vannene vendte tilbake og dekket stridsvognene, rytterne og hele faraos hær som hadde kommet inn i havet etter dem; ikke en eneste av dem overlevde. 29 Men Israels barn gikk på tørt land midt i havet, og vannene dannet en mur for dem til høyre og venstre. 30 Slik frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne dø ved havbryggen. 31 Og Israel så det store under Herren gjorde for egypterne; folket fryktet Herren og trodde på Herren og hans tjener Moses.
• 2 Mos 18:11 : 11 Nå vet jeg at Herren er større enn alle andre guder, for i den hovmodige omgang må man erkjenne at han er over dem.
• 5 Mos 4:34 : 34 Eller har Gud noen gang prøvd å hente ut et folk midt blant et annet folk med fristelser, under tegn, underunderverker, i krig, med en mektig hånd, en strukket arm og med stor redsler, slik som HERREN, din Gud, gjorde for dere i Egypt for øynene deres?
• 5 Mos 11:3-4 : 3 og de mirakler og gjerninger han utførte midt i Egypt mot Faraos, Egypts konge, og mot hele hans rike. 4 Og hva han gjorde mot Egypts hær, mot deres hester og deres stridsvogner; hvordan han lot vannet i Rødehavet strømme over dem mens de forfulgte dere, og hvordan HERREN har ødelagt dem til den dag i dag.
• Jos 2:10-11 : 10 For vi har hørt hvordan Herren tørket opp Rødehavets vann for dere da dere drog ut av Egypt, og hvordan dere ødela de to kongene av amorittene, Sihon og Og, som lå på den andre siden av Jordan. 11 Da vi hørte dette, forsvant alt mot i oss, og ingen av oss hadde mer mot, fordi Herren, deres Gud, er Gud både i himmelen og på jorden.
• Job 40:11-12 : 11 Slipp løs din vrede; se på alle de stolte, og ydmyk dem. 12 Se på alle de stolte, og gjør dem lave; trå ned de ugudelige der de står.
• Sal 78:12-13 : 12 Underfulle ting gjorde han foran deres fedre i Egypt, på Zoans mark. 13 Han delte havet og lot dem passere; han lot vannene samle seg og stå stille.
• Sal 78:43-53 : 43 Hvordan han hadde gjort sine tegn i Egypt og sine underverker på Zoans mark, 44 og forvandlet deres elver til blod, og deres strømmer slik at de ikke kunne drikke. 45 Han sendte ulike slags fluer som åt dem opp, og frosker som ødela dem. 46 Han lot deres avling gå til spis for sultne larver, og lot gresshopper ødelegge fruktene av deres arbeid. 47 Han ødela vinmarkene deres med hagl og deres sykomoretrær med frost. 48 Han overga også deres boskap til hagl, og deres flokker til hete lyn. 49 Han kastet over dem sin intense vrede, sin harme og sitt agg, og brakte trøbbel over dem ved å sende onde engler blant dem. 50 Han banet vei for sin vrede; han sparte ikke deres sjel fra døden, men overga deres liv til pestens herjinger. 51 Og han slo ned alle førstefødte i Egypt, de ledende blant dem som holdt til i Hams telt. 52 Men han lot sitt eget folk komme ut som sauer, og ledet dem gjennom ørkenen som en samlet flokk. 53 Han førte dem trygt, så de ikke fryktet, mens havet overmannet deres fiender.
• Sal 83:18 : 18 så alle forstår at du, som alene bærer navnet JEHOVAH, er den høyeste herre over hele jorden.
• Sal 105:27-37 : 27 De viste ham sine tegn og undere i Ham-landet. 28 Han sendte mørke, og det ble helt mørkt, men de gjorde ikke opprør mot hans bud. 29 Han forvandlet deres vann til blod og drepte deres fisk. 30 Deres land avla et overflødig antall frosker, selv i rommene til deres konger. 31 Han talte, og forskjellige arter av fluer og lus kom over hele deres land. 32 Han lot hagl falle som regn og flammende ild brenne i deres land. 33 Han slo ned deres vinranker og fiken, og ødela trærne ved deres grenser. 34 Han talte, og gresshopper, larver og utallige kryp kom. 35 Og de spiste opp alle urtene i deres land og fortærte frukten fra deres jord. 36 Han slo også ned alle førstefødte i deres land, de ledende blant deres styrke. 37 Han førte dem også ut med sølv og gull, og det var ikke en svake sjel blant deres stammer.
• Sal 106:7-9 : 7 Våre fedre forsto ikke dine underverk i Egypt, de husket ikke mengden av din miskunn, men de freste ham ved havet, til og med ved Rødehavet. 8 Likevel reddet han dem for sitt navns skyld, for at hans mektige makt skulle bli åpenbar. 9 Han talte til Rødehavet, og det tørket opp; deretter førte han dem gjennom dypet, som gjennom ørkenen. 10 Han frelste dem fra den som hatet dem og løste dem fra fiendens makt. 11 Vannmassene dekket deres fiender, så ikke en eneste ble spart.
• Sal 135:8-9 : 8 Han slo Egypts førstefødte, både mennesker og dyr. 9 Han sendte tegn og underverker midt i deg, Egypt, over Farao og alle hans tjenere.
• Sal 136:10-15 : 10 Til ham som slo Egypts førstefødte, for hans miskunn varer evig. 11 Og førte Israel ut fra dem, for hans miskunn varer evig. 12 Med en sterk hånd og en utstrakt arm, for hans miskunn varer evig. 13 Til ham som delte Det Røde Hav i deler, for hans miskunn varer evig. 14 Og lot Israel gå gjennom midten av det, for hans miskunn varer evig. 15 Men styrtet Farao og hans hær i Det Røde Hav, for hans miskunn varer evig.
• 2 Mos 5:7-8 : 7 Dere skal ikke lenger gi folket halm til å lage murstein slik som før; la dem gå ut og samle sin egen halm. 8 Den tidligere avregningen for mursteinene de produserte, skal fortsatt belastes dem uten at det reduseres, for de er late; derfor roper de: La oss gå og ofre til vår Gud.
• 2 Mos 7:1-12:32 : 1 Og HERREN sa til Moses: Se, jeg har gjort deg til en gud for Farao, og Aaron, din bror, skal være din profet. 2 Du skal tale alt det jeg befaler deg, og Aaron, din bror, skal tale til Farao, slik at han slipper Israels barn ut av landet hans. 3 Og jeg vil tilharde Faraos hjerte, og forstørre mine tegn og undere i Egypts land. 4 Men Farao vil ikke høre på dere, slik at jeg kan legge min hånd over Egypt og få fram mine hærer og mitt folk, Israels barn, ut av Egypt med store dommer. 5 Og egypterne skal vite at jeg er HERREN når jeg rækker ut min hånd over Egypt og fører Israels barn ut blant dem. 6 Moses og Aaron gjorde slik HERREN hadde befalt dem, og det gjorde de. 7 Moses var 80 år gammel, og Aaron 83 år gammel, da de talte til Farao. 8 Og HERREN talte til Moses og Aaron og sa: 9 Når Farao sier til dere: 'Vis et under for dere,' skal du da si til Aaron: 'Ta din stav og kast den for Farao, så den blir til en slange.' 10 Moses og Aaron gikk til Farao og gjorde slik HERREN hadde befalt; og Aaron kastet sin stav foran Farao og hans tjenere, og den ble til en slange. 11 Da kalte også Farao inn sine vise menn og trollmenn, for Egypts magikere gjorde lignende med sine trolldomskunster. 12 For hver av dem kastet de ned sin stav, og de ble til slanger, men Aarons stav svelget deres staver. 13 Og han forherdet Faraos hjerte, slik at han ikke hørte på dem, etter som HERREN hadde sagt. 14 Og HERREN sa til Moses: 'Faraos hjerte er forhardet; han vil ikke la folket gå.' 15 Gå til Farao om morgenen; se, han går ut til vannet, og du skal stå ved elvebredden imot ham. Ta med deg staven som ble til en slange. 16 Og si til ham: 'HERREN, den hebreernes Gud, har sendt meg til deg og siger: La mitt folk gå, så de kan tjene meg i ødemarken; inntil nå har du ikke hørt.' 17 Slik siger HERREN: Med dette skal du vite at jeg er HERREN. Se, jeg vil slå med den staven jeg har i min hånd mot elvens vann, og de skal bli til blod. 18 Fisken i elven skal dø, elven skal stinke, og egypterne vil avsky å drikke av vannet i elven. 19 Og HERREN talte til Moses: 'Si til Aaron: Ta din stav, og ræk ut din hånd over Egypts vann – over deres bekker, elver, dammer og alle deres vannbassenger – så de blir til blod, og at det skal være blod over hele Egypt, både i tre- og steinkar.' 20 Moses og Aaron gjorde slik som HERREN befalte. Aaron løftet sin stav og slo ned i elvens vann, for Farao og hans tjenere, og alt vannet i elven ble til blod. 21 Fisken i elven døde, elven sto i stank, og egypterne kunne ikke drikke av vannet; det var blod over hele Egypt. 22 Og Egypts magikere gjorde lignende med sine trolldomskunster. Likevel ble Faraos hjerte forhardet, og han hørte ikke på dem, slik HERREN hadde sagt. 23 Farao vendte tilbake til sitt hus og tok seg ikke til å tenke mer på dette. 24 Alle egypterne gravde rundt elven etter vann å drikke, for de kunne ikke drikke av elvens vann. 25 Syv dager gikk etter at HERREN hadde slått ned elven. 1 Og Herren talte til Moses: «Gå til Farao og si til ham: Slik sier Herren: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.» 2 Og hvis du nekter å la dem gå, ser du, da vil jeg slå til med frosker på alle dine landegrenser. 3 Elven skal frembringe frosker i overflod, som skal hoppe opp og komme inn i ditt hus, i ditt soverom, på din seng, inn i dine tjeners hus, over ditt folk, og inn i dine ovner og bakekar. 4 Froskene skal komme opp både på deg, på ditt folk og på alle dine tjenere. 5 Og Herren talte til Moses: «Si til Aron: Rekk ut din stav over bekker, elver og dammer, og fremkall frosker over Egypts land.» 6 Aron strakte ut hånden sin over Egypts vann, og froskene steg opp og dekket hele landet i Egypt. 7 Magikerne gjorde det samme med sine formler og fremkalte frosker over Egypt. 8 Da kalte Farao på Moses og Aron og sa: «Be Herren om å fjerne froskene fra meg og mitt folk, så vil jeg la folket gå for å ofre til Herren.» 9 Moses svarte Farao: «La meg få æren: Når skal jeg be for deg, dine tjenere og ditt folk om å fjerne froskene fra deg og dine hus, slik at de bare forblir i elven?» 10 Han svarte: «I morgen.» Og Moses sa: «Så skal det være etter ditt ord, for at du skal få vite at det ikke finnes noen som Herren, vår Gud.» 11 Da vil froskene forlate deg, dine hus, dine tjenere og ditt folk; de skal bare bli i elven. 12 Moses og Aron dro ut fra Farao, og Moses ropte til Herren over froskene han hadde sendt mot Farao. 13 Herren handlet etter Moses’ ord, og froskene døde ut av husene, landsbyene og markene. 14 De ble samlet i hauger, og landet stank. 15 Men da Farao så at det var ro, herdet han sitt hjerte og hørte ikke til dem, slik Herren hadde forutsagt. 16 Herren sa til Moses: «Si til Aron: Rekk ut din stav og slå støvet fra jorden, slik at det skal bli til lus over hele Egypt.» 17 Og så ble det gjort: Aron strakte ut hånden med sin stav og slo støvet fra jorden, og det ble til lus på både mennesker og dyr; alt støvet i landet forvandlet seg til lus over hele Egypt. 18 Magikerne prøvde med sine formler å fremkalle lus, men de lyktes ikke, så lusa var overalt, både på mennesker og dyr. 19 Da sa magikerne til Farao: «Dette er Guds finger!» Men Faraos hjerte ble herdet, og han hørte ikke til dem, slik Herren hadde sagt. 20 Herren sa til Moses: «Stå opp tidlig om morgenen og møte Farao når han går mot vannet, og si til ham: Slik sier Herren: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.» 21 Hvis du ikke lar mitt folk gå, ser du, da vil jeg sende en stor fluesverm over deg, dine tjenere, ditt folk og inn i dine hus, slik at både egypternes hus og bakken rundt dem blir fulle av fluer. 22 På den dagen vil jeg skille ut Gosen-land, der mitt folk bor, slik at ingen fluesverm skal være der, for at du skal vite at jeg er Herren midt på jorden. 23 Jeg vil sette en skillelinje mellom mitt folk og ditt, og i morgen skal dette tegnet vise seg. 24 Herren handlet, og en fryktelig fluesverm kom inn i Faraos hus, hans tjeners hus og over hele Egypt, slik at landet ble forurenset av fluer. 25 Farao kalte på Moses og Aron og sa: «Gå, og ofr til deres Gud her i landet.» 26 Moses svarte: «Det er ikke rett å gjøre slik, for vi skal ofre Egyptens urene ting til Herren vår Gud. Skal vi ofre Egyptens styggedommer rett foran deres øyne, og vil de da ikke steine oss?» 27 «Vi må gå tre dagers reise inn i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, slik han befaler oss.» 28 Farao sa: «Jeg lar dere gå, så dere kan ofre til Herren deres Gud i ørkenen, men dere skal ikke gå altfor langt; be så for meg.» 29 Moses sa: «Se, jeg drar herfra, men jeg skal be Herren om at fluesvermen skal forlate Farao, hans tjenere og hans folk i morgen. Men la Farao ikke lure oss igjen ved å nekte folket å gå for å ofre til Herren.» 30 Moses gikk ut fra Farao og ba Herren. 31 Herren handlet etter Moses’ ord, og fjernet fluesvermen fra Farao, hans tjenere og hans folk – ikke en eneste flue ble igjen. 32 Men Farao herdet sitt hjerte igjen og ville ikke la folket gå. 1 Da sa HERREN til Moses: «Gå til Farao og si til ham: Slik sier HERREN, den hebreernes Gud: La mitt folk få gå, så de kan tjene meg.» 2 For hvis du nekter å la dem gå og holder dem tilbake, 3 Se, HERRENs hånd hviler over ditt boskap på markene – over hestene, æstrene, kamelene, okser og sauer; en fryktelig pest skal ramme dem. 4 Og HERREN skal skille israelittenes husdyr fra egyptboenes, og ikke ett eneste dyr blant israelittene skal dø. 5 Og HERREN fastsatte en bestemt tid og sa: 'I morgen skal HERREN gjøre dette i landet.' 6 Og HERREN gjorde dette i morgen, og alt egyptisk boskap døde, men ikke ett eneste dyr blant israelittene. 7 Da sendte Farao ut sine tjenere, og se, ikke ett eneste dyr tilhørende israelittene var dødt. Men Faraos hjerte ble herdnet, og han lot ikke folket få gå. 8 Og HERREN sa til Moses og Aaron: 'Ta med dere en håndfull aske fra ovnen, og la Moses strø den mot himmelen for Faraos øyne.' 9 Og asken skal bli til fint støv over hele Egypt, og forårsake byller med sår på både mennesker og dyr i hele landet. 10 De tok asken fra ovnen og stilte seg foran Farao; Moses strødde den mot himmelen, og den ble til byller med sår på både mennesker og dyr. 11 Magikerne kunne ikke nærme seg Moses på grunn av byllene, for de rammet magikerne og alle egypterne. 12 Og HERREN herdde Faraos hjerte, slik at han ikke lyttet, slik som HERREN hadde sagt til Moses. 13 Og HERREN sa til Moses: 'Stå opp tidlig om morgenen og gå frem til Farao, og si til ham: Slik sier HERREN, den hebreernes Gud: La mitt folk få gå, så de kan tjene meg.' 14 For nå skal jeg sende alle mine plager over deg, dine tjenere og ditt folk, for at du skal forstå at det ikke finnes noen som meg på hele jorden. 15 Jeg skal nå strekke ut min hånd og ramme deg og ditt folk med pest, slik at du blir utslettet fra jorden. 16 Faktisk har jeg opphøyet deg for å vise min makt gjennom deg, og slik at mitt navn skal bli kjent over hele jorden. 17 Holder du fortsatt ditt hovmod mot mitt folk ved å nekte dem å gå? 18 Se, i morgen om omtrent denne tid vil jeg sende et fryktelig hagl, slik Egypt ikke har sett siden landet ble grunnlagt. 19 Send derfor straks ut og samle ditt boskap og alt du eier i markene, for på hver mann og ethvert dyr som blir funnet ute og ikke bringes hjem, vil haglen falle ned og drepe dem. 20 Den som fryktet HERRENs ord blant Faraos tjenere, fikk sine tjenere og sitt boskap til å flykte inn i husene. 21 Men den som ikke tok HERRENs ord til etterretning, lot sine tjenere og sitt boskap stå igjen på markene. 22 Og HERREN sa til Moses: 'Strekk ut hånden mot himmelen, så det skal komme hagl over hele Egypt – over mennesker, dyr og alle grønne planter i markene.' 23 Moses strakte ut sin stav mot himmelen, og HERREN sendte torden og hagl, og ilden løp langs bakken; haglen falt over hele Egypt. 24 Slik kom det hagl og ild som blandet seg med haglen – en fryktelig blanding som aldri før hadde vært å se i hele Egypt, siden landet ble til et folk. 25 Haglen slo ned på alt i markene over hele Egypt – både på mennesket og på dyret; den slo ned på alle grønne planter og knuste hvert tre. 26 Bare i Goshen, der israelittene bodde, var det ingen hagl. 27 Farao sendte derfor etter Moses og Aron, og sa til dem: 'Denne gangen har jeg syndet. HERREN er rettferdig, men jeg og mitt folk er onde.' 28 Bønnfalle HERREN – for dette er nok – om at det ikke lenger skal komme kraftige tordenstormer og hagl, så skal jeg la dere gå, og dere skal ikke lenger bli her. 29 Moses svarte: 'Så snart jeg forlater byen, vil jeg strekke ut mine hender mot HERREN, og tordenen vil stilne og haglen opphøre, for at du skal forstå at jorden hører til HERREN.' 30 Men hva angår deg og dine tjenere, vet jeg at dere ennå ikke frykter HERRENs Gud. 31 Lin og bygg ble rammet, for bygget var i aks, og linet hadde begynt å blomstre. 32 Men hvete og rug ble ikke rammet, for de hadde ennå ikke vokst opp. 33 Moses forlot dermed Faraos by og strakte ut sine hender mot HERREN; tordenen og haglen opphørte, og regnet falt ikke mer over jorden. 34 Da Farao så at regnet, haglen og tordenen var stanset, syndet han enda mer, og han og hans tjenere herdde sine hjerter. 35 Faraos hjerte forble herdnet, og han ville ikke la israelittene få gå, slik som HERREN hadde talt gjennom Moses. 1 Og Herren sa til Moses: Gå inn til farao, for jeg har herdet hans hjerte og hjertene til hans tjenere, for at jeg skal vise ham disse mine tegn: 2 Slik at du kan fortelle din sønn og din sønnes sønn om hva jeg har gjort i Egypt, og om de tegn jeg har utført blant dem, så dere kan vite at jeg er Herren. 3 Da kom Moses og Aron til farao og sa til ham: Slik sier Herren, Israels Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk gå, så de kan tjene meg. 4 Hvis du derimot ikke lar mitt folk gå, se, i morgen vil jeg sende gresshopper over ditt land: 5 De skal dekke jordens overflate slik at man ikke kan skimte den, og de skal spise alt som haglet lot bli, alt som er igjen for dere, samt alle trærne som vokser på markene deres. 6 De skal fylle dine hus, husene til alle dine tjenere og alle egypternes hus; slike gresshopper har verken dine fedre eller dine forfedre sett siden jorden ble opprettet til denne dag. Og han vendte seg bort og forlot farao. 7 Da sa faraos tjenere til ham: Hvor lenge skal denne mannen holde oss fanget? La folket gå, så de kan tjene Herren, deres Gud; vet du ikke ennå at Egypt er dømt? 8 Moses og Aron ble ført tilbake til farao, og han sa til dem: Gå og tjen Herren, deres Gud; men hvem er det som skal gå? 9 Moses svarte: Vi vil gå med de unge og de gamle, med våre sønner og døtre, med våre får og storfe, for vi skal holde en høytid til ære for Herren. 10 Da sa farao til dem: Må Herren være med dere, slik at jeg lar dere gå, sammen med deres små unger – men pass på, for ondt venter dere. 11 Nei, gå nå dere menn og tjen Herren, slik dere ønsket, for dere har bedt om det. Og de ble drevet bort fra faraos nærvær. 12 Da sa Herren til Moses: Ræk ut din hånd over Egypts land for gresshoppene, så de kommer over landet og spiser all urtevekst, selv alt haglet lot bli. 13 Moses rakte ut sin stav over Egypt, og Herren førte en østlig vind over landet hele dagen og natten; da morgenen kom, bar den østlige vinden gresshoppene med seg. 14 Gresshoppene steg opp over hele Egypt og slo seg ned i alle landets hjørner; de var så tallrike at det ikke fantes gresshopper før dem, og det skal heller ikke oppstå slike etter dem. 15 For de dekket jorden så til at landet ble mørklagt, og de spiste all urtevekst og alle fruktene på trærne som haglet lot være igjen; det var ikke igjen et eneste grønt blad på trærne eller markens urter over hele Egypt. 16 Da kalte farao hastig på Moses og Aron, og han sa: Jeg har syndet mot Herren, deres Gud, og mot dere. 17 Derfor, tilgi meg nå min synd denne ene gangen, og tal til Herren, deres Gud, så han fjerner bare denne døden fra meg. 18 Han forlot farao og talte med Herren. 19 Herren førte deretter en kraftig vestlig vind som tok bort gresshoppene og kastet dem ut i Rødehavet; ikke en eneste gresshoppe var igjen i noen del av Egypt. 20 Men Herren herdet faraos hjerte, slik at han ikke lot Israels barn gå. 21 Så sa Herren til Moses: Ræk ut din hånd mot himmelen, så det blir mørke over Egypt, et mørke man kan ta på. 22 Moses rakte ut sin hånd mot himmelen, og et tett mørke la seg over hele Egypt i tre dager. 23 Folkene så ikke hverandre, og ingen forlot sitt sted i tre dager, men alle Israels barn hadde lys i sine hjem. 24 Da kalte farao på Moses og sa: Gå, tjen Herren, deres Gud; men deres dyr skal bli igjen, og la de små heller få følge med dere. 25 Moses svarte: Du må også gi oss ofre og brennoffer, så vi kan tilbe Herren, vår Gud. 26 Våre dyr skal også gå med oss – ikke et eneste klov skal bli igjen, for av dem må vi ofre til Herren, vår Gud; vi vet tross alt ikke med hva vi skal tjene Herren før vi kommer dit. 27 Men Herren herdet faraos hjerte, og han lot dem ikke gå. 28 Farao sa til Moses: Bort med deg fra meg, ta vare på deg selv og se ikke mitt ansikt igjen, for den dag du møter mitt ansikt, skal du dø. 29 Moses svarte: Du har talt rett; jeg skal ikke se ditt ansikt igjen. 1 Og HERREN sa til Moses: «Jeg skal ramme Farao og Egypt med én siste plage, og deretter skal han la dere gå. Når han lar dere gå, utviser han dere fullstendig.» 2 Tal nå til folket, og la hver mann låne fra sin nabo, og hver kvinne fra sin nabo, sølv- og gullsmykker. 3 Og HERREN viste folket gunst blant egypterne. Dessuten var Moses høyt ansett i Egypt, både hos Faraos tjenere og blant folket. 4 Og Moses sa: «Slik sier HERREN: Ved midnatt vil jeg gå inn midt i Egypt.» 5 Og alle førstefødte i Egypt skal dø – fra Faraos førstefødte som sitter på tronen, til førstefødte hos tjenestepiken ved møllen, og alle dyrenes førstefødte. 6 Og et stort skrik skal høres over hele Egypt, et skrik uten sidestykke, som tidligere aldri har vært og som aldri vil oppstå igjen. 7 Men mot noen av Israels barn skal ikke en hund si et ord, verken mot menneske eller dyr, slik at dere skal forstå hvordan HERREN skiller egypterne fra Israel. 8 Alle disse dine tjenere skal komme til meg, bøye seg for meg og si: «Gå bort, sammen med alle dine folk!» Etter det vil jeg gå ut. Og han gikk bort fra Farao i stor vrede. 9 Og HERREN sa til Moses: «Farao vil ikke høre på dere, slik at mine underverker kan forsterkes i Egypt.» 10 Moses og Aron utførte alle disse underverkene foran Farao, og HERREN herdet Faraos hjerte, slik at han ikke lot Israels barn gå ut av sitt land. 1 Og HERREN talte til Moses og Aron i Egypts land og sa: 2 Denne måneden skal være for dere begynnelsen på måneder; den skal være årets første måned for dere. 3 Si til hele Israels folk: På den tiende dagen av denne måneden skal hver familie ta et lam, ett lam for hvert hus, slik som deres forfedre hadde. 4 Om en husholdning er for liten til ett lam, skal den sammen med sin nærmeste nabo dele det, etter antall personer; hver etter sin appetitt skal telle lammet. 5 Lammet deres skal være ubeskåret, en hann i sitt første år; det skal velges fra sauene eller fra geitene. 6 Dere skal ta vare på det til den fjortende dagen av samme måned, og hele Israels forsamling skal slakte det om kvelden. 7 De skal ta del av blodet og stryke det på de to dørstallene og på overliggeren til døren i husene der de skal spise. 8 De skal spise kjøttet den kvelden, stekt over ild, sammen med usyret brød og bitre urter. 9 Spis det ikke råt, og hold det heller ikke kokt i vann, men stek det over ild; med hodet, med beina og de sammensatte delene. 10 La intet av det være til overs til morgenen; og det som blir igjen til morgenen, skal dere brenne med ild. 11 Slik skal dere spise det: med livet i setet, med sandaler på føttene og med staven i hånden, og i all hast – for dette er HERRENS påske. 12 For i natt skal jeg gå gjennom Egypt og slå ned alle førstefødte i landet, både mennesker og dyr; og jeg skal dømme alle Egypts guder. Jeg er HERREN. 13 Blodet skal være et tegn for dere på husene dere bor i. Når jeg ser blodet, skal jeg gå forbi, og pesten skal ikke ramme dere når jeg slår landet Egypt. 14 Denne dagen skal være en minnedag for dere; dere skal holde den som en fest til HERREN gjennom alle deres generasjoner, en evig forordning. 15 Sju dager skal dere spise usyret brød; den første dagen skal dere fjerne all surdeig fra husene deres, for den som spiser surdeig fra den første til den syvende dagen, den sjel skal bli utstøtt fra Israel. 16 På den første dagen skal det være en hellig forsamling, og på den syvende dagen skal det også være en hellig forsamling for dere; ingen slags arbeid skal utføres, bortsett fra det som er nødvendig for å spise. 17 Dere skal holde påskefesten med usyret brød, for på denne dagen førte jeg deres hærer ut av Egypt. Derfor skal dere holde denne dagen i alle deres generasjoner som en evig forordning. 18 I den første måneden, på den fjortende dagen om kvelden, skal dere spise usyret brød fram til den enogtjue dagen om kvelden. 19 Sju dager skal det ikke være surdeig i deres hus, for den som spiser noe med surdeig, enten han er fremmed eller født i landet, skal utstøtes fra Israels forsamling. 20 Dere skal ikke spise noe med surdeig; i alle deres boliger skal dere spise usyret brød. 21 Da kalte Moses alle Israels eldste og sa til dem: Ta fram et lam etter deres familier, og slakt påsken. 22 Dere skal ta en kvist med isop, dyppe den i blodet fra bassenget, og stryke den over dørstokken og de to dørstallene. Ingen av dere skal forlate huset før morgenen. 23 For HERREN vil gå gjennom Egypt og slå egypterne, og når han ser blodet på dørstokken og de to dørstallene, vil han gå forbi og hindre ødeleggeren i å komme inn i deres hus. 24 Dere skal holde denne forskriften som en evig forordning for dere og deres etterkommere. 25 Når dere kommer til det landet som HERREN har lovet å gi dere, skal dere opprettholde denne tradisjonen. 26 Og når deres barn spør dere: Hva betyr denne tjenesten for oss? 27 Da skal dere svare: Det er HERRENS påskoffer, den natt han gikk forbi Israels hus i Egypt da han slo egypterne og frelste våre hjem. Og folket bøyde hodet og tilba. 28 Så dro Israels barn, og de gjorde slik som HERREN hadde befalt Moses og Aron. 29 Det skjedde at midt på natten slo HERREN alle førstefødte i Egypt, fra faraos førstefødte som satt på tronen til den førstefødte av fanger og alle dyrenes førstefødte. 30 Farao stod opp om natten, sammen med alle sine tjenere og alle egypterne; et stort skrik gikk gjennom Egypt, for det var ikke et eneste hus uten en død. 31 Farao kalte Moses og Aron om natten og sa: 'Stå opp, og ta dere farvel med mitt folk, dere og Israels barn. Gå og tjen HERREN, slik dere har sagt.' 32 Ta med dere deres flokker og besetninger, slik dere har sagt, og dra bort; velsign meg også.
• Esek 20:9 : 9 Likevel handlet jeg for mitt navns skyld, for at det ikke skulle vanhelliges for hedningene, blant hvem de var, og i hvis øyne jeg hadde gjort meg kjent for dem ved å føre dem ut av Egypt.
• Dan 4:37 : 37 Nå priser, forherliger og ærer jeg, Nebukadnesar, himmelens Konge, hvis gjerninger er sanne og veiene rettferdige, og han er i stand til å ydmyke de som opptrer hovmodig.
• Dan 5:23 : 23 «Du har derimot gjort opprør mot himmelens Herre. Du lot de hellige kar fra hans hus bli brakt inn for deg, og du, dine herrer, dine hustruer og elskerinner, har drukket av dem, samtidig som du lovpriste gudene av sølv, gull, messing, jern, tre og stein – som verken ser, hører eller vet noe. Og den Gud i hvis hånd ditt liv er, og som har kontroll over alle dine veier, har du ikke æret.»
• Apg 7:36 : 36 Han førte folket ut etter at han hadde vist underverker og tegn i Egypt, i Rødehavet og i ørkenen i førti år.
• Rom 9:17 : 17 For Skriften sier til Farao: 'For dette formålet har jeg oppreist deg, for å vise min kraft i deg, og for at mitt navn skal bli forkynt over hele jorden.'
• 1 Pet 5:5 : 5 På samme måte, dere yngre, underordne dere de eldste. La alle underordne seg hverandre og kle dere i ydmykhet, for Gud motsetter seg de stolte og gir nåde til de ydmyke.