Verse 6
Moses og Aron blant hans prester, og Samuel blant dem som påkaller hans navn; de påkalte Herren, og han svarte dem.
Other Translations
GT, oversatt fra Hebraisk
Moses og Aron var blant hans prester, og Samuel blant dem som ropte på hans navn. De ropte til Herren, og han svarte dem.
Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst
Moses og Aron var blant hans prester, og Samuel var blant dem som påkalte hans navn. De påkalte Herren, og han svarte dem.
Norsk King James
Moses og Aron var prester hos ham, og Samuel blant dem som påkalte hans navn; de kalte på Herren, og han svarte dem.
Modernisert Norsk Bibel 1866
Moses og Aron var blant hans prester, og Samuel blant dem som påkalte hans navn; de ropte til Herren, og han svarte dem.
Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål
Moses og Aron var blant hans prester, og Samuel var blant dem som påkalte hans navn; de ropte til HERREN, og han svarte dem.
Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611
Moses og Aron blant hans prester, og Samuel blant dem som påkaller hans navn; de ropte til Herren, og han svarte dem.
En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)
Moses og Aron blant hans prester, og Samuel blant dem som påkaller hans navn; de ropte til Herren, og han svarte dem.
Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst
Moses og Aron var blant hans prester, og Samuel blant dem som påkalte hans navn. De ropte til Herren, og han svarte dem.
Linguistic Bible Translation from Source Texts
Moses and Aaron were among His priests, and Samuel was among those who called on His name. They called upon the Lord, and He answered them.
biblecontext
{ "verseID": "Psalms.99.6", "source": "מֹ֘שֶׁ֤ה וְאַהֲרֹ֨ן ׀ בְּֽכֹהֲנָ֗יו וּ֖שְׁמוּאֵל בְּקֹרְאֵ֣י שְׁמ֑וֹ קֹרִ֥אים אֶל־יְ֝הוָ֗ה וְה֣וּא יַעֲנֵֽם׃", "text": "*mōšeh* *wə-ʾahărōn* among-*kōhănāyw* *û-šəmûʾēl* among-*qōrəʾê* *šəmô* *qōrîʾîm* to-*YHWH* *wə-hûʾ* *yaʿănēm*", "grammar": { "*mōšeh*": "proper noun - Moses", "*wə-ʾahărōn*": "conjunction + proper noun - and Aaron", "*kōhănāyw*": "common noun, masculine plural construct with 3rd person masculine singular suffix, with preposition *bə* - among his priests", "*û-šəmûʾēl*": "conjunction + proper noun - and Samuel", "*qōrəʾê*": "qal participle, masculine plural construct with preposition *bə* - among those calling upon", "*šəmô*": "common noun, masculine singular construct with 3rd person masculine singular suffix - his name", "*qōrîʾîm*": "qal participle, masculine plural - calling", "*YHWH*": "proper noun, divine name, with preposition *ʾel* - to YHWH", "*wə-hûʾ*": "conjunction + personal pronoun, 3rd person masculine singular - and he", "*yaʿănēm*": "qal imperfect, 3rd person masculine singular with 3rd person masculine plural suffix - he answered them" }, "variants": { "*kōhănāyw*": "priests/officiants", "*qōrəʾê*": "those who call/invoke/call upon", "*qōrîʾîm*": "calling/crying out to", "*yaʿănēm*": "answered/responded to them" } }
GT, oversatt fra hebraisk Aug2024
Moses og Aron var blant hans prester, og Samuel blant dem som påkalte hans navn; de ropte til Herren, og han svarte dem.
Original Norsk Bibel 1866
Mose og Aron vare iblandt hans Præster, og Samuel iblandt dem, som paakaldte hans Navn; de raabte til Herren, og han, han bønhørte dem.
King James Version 1769 (Standard Version)
Moses and Aaron among his priests, and Samuel among them that call upon his name; they called upon the LORD, and he answered them.
KJV 1769 norsk
Moses og Aron blant hans prester, og Samuel blant dem som påkaller hans navn; de ropte til Herren, og han svarte dem.
KJV1611 - Moderne engelsk
Moses and Aaron among his priests, and Samuel among those who call upon his name; they called upon the LORD, and he answered them.
Norsk oversettelse av Webster
Moses og Aron var blant hans prester, Samuel blant dem som påkalte hans navn; de påkalte Yahweh, og han svarte dem.
Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation
Moses og Aron blant Hans prester, og Samuel blant dem som påkalte Hans navn. De ropte til Herren, og Han svarte dem.
Norsk oversettelse av ASV1901
Moses og Aron blant hans prester, og Samuel blant dem som påkalte hans navn. De ropte til Herren, og han svarte dem.
Norsk oversettelse av BBE
Moses og Aron var blant hans prester, og Samuel blant dem som æret hans navn; de ba til Herren, og han svarte dem.
Coverdale Bible (1535)
Moses & Aaron amonge his prestes, & Samuel amonge soch as call vpo his name: these called vpon the LORDE, & he herde the.
Geneva Bible (1560)
Moses and Aaron were among his Priests, and Samuel among such as call vpon his Name: these called vpon the Lord, and he heard them.
Bishops' Bible (1568)
Moyses & Aaron among his priestes, and Samuel among such as call vpon his name: these called vpon God, and he hearde them.
Authorized King James Version (1611)
¶ Moses and Aaron among his priests, and Samuel among them that call upon his name; they called upon the LORD, and he answered them.
Webster's Bible (1833)
Moses and Aaron were among his priests, Samuel among those who call on his name; They called on Yahweh, and he answered them.
Young's Literal Translation (1862/1898)
Moses and Aaron among His priests, And Samuel among those proclaiming His name. They are calling unto Jehovah, And He doth answer them.
American Standard Version (1901)
Moses and Aaron among his priests, And Samuel among them that call upon his name; They called upon Jehovah, and he answered them.
Bible in Basic English (1941)
Moses and Aaron among his priests, and Samuel among those who gave honour to his name; they made prayers to the Lord, and he gave answers to them.
World English Bible (2000)
Moses and Aaron were among his priests, Samuel among those who call on his name; they called on Yahweh, and he answered them.
NET Bible® (New English Translation)
Moses and Aaron were among his priests; Samuel was one of those who prayed to him. They prayed to the LORD and he answered them.
Referenced Verses
- Jer 15:1 : 1 Da sa Herren til meg: «Selv om Moses og Samuel sto foran meg, kunne jeg ikke rette mine tanker mot dette folket; kast dem ut av mitt åsyn, og la dem gå bort.»
- 2 Mos 24:6-8 : 6 Moses tok halve blodet og la det i kar, mens han strødde den andre halvdelen over alteret. 7 Deretter tok han paktsboken og leste den for folket, og de svarte: «Alt det Herren har sagt, skal vi holde og være lydige.» 8 Moses tok blodet og strødde det over folket, og sa: «Se, dette er blodet av pakten som Herren har inngått med dere angående alt dette.»
- 2 Mos 14:15 : 15 Og Herren sa til Moses: 'Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal gå fremover.'
- 2 Mos 15:25 : 25 Da ropte han til Herren, og Herren viste ham et tre, som han kastet i vannet, og vannet ble søtt. Derpå fastsatte Han en lov og et påbud for dem, og satte dem på prøve.
- 2 Mos 29:11-37 : 11 Og du skal slakte oksen for Herren, ved tabernakelens dør. 12 Ta okseblodet og med fingeren sette det på alterets horn, og hell alt blodet ved basen av alteret. 13 Ta alt fettet som dekker innvollene, den membran som ligger over leveren, de to nyrene med fettet rundt dem, og brenn det på alteret. 14 Men kjøttet, skinnet og avfallet til oksen skal du brenne med ild utenfor leiren; det er et syndoffer. 15 Du skal også ta en væren, og Aron og hans sønner skal legge hendene på værenes hode. 16 Slakt væren, ta blodet og sprøyt det rundt over alteret. 17 Del væren i stykker, vask innvollene og beina, og sett dem tilbake sammen med kjøttet og hodet. 18 Brenn hele væren på alteret; det er et brennoffer til Herren, en behagelig lukt, et ildoffer til Herren. 19 Ta den andre væren, og Aron og hans sønner skal legge hendene på dens hode. 20 Slakt væren, ta blodet og legg det på spissen av Aarons høyre øre, og på spissen av hans sønners høyre ører, på tommelen til deres høyre hånd og på stortåen til deres høyre fot, og sprøyt blodet rundt over alteret. 21 Ta blodet som er på alteret sammen med salveoljen, og sprøyt det over Aron, hans kledning, hans sønner og deres kledning hos ham, slik at han, hans kledning, hans sønner og deres kledning blir hellige. 22 Ta fettet og bakenden fra Aarons helliggjørelsesværen, fettet som dekker innvollene, membranen over leveren, de to nyrene med fettet rundt dem og den høyre skulderen; for dette er en væren til helliggjørelse. 23 Ta ett brød, en kake med olje og et flatbrød fra kurven med usyret brød som står for Herren. 24 Legg alt dette i hendene på Aron og hans sønner, og vift med dem som et bølgeoffer foran Herren. 25 Motta dem fra deres hender og brenn dem på alteret som et brennoffer, en behagelig lukt for Herren; et ildoffer til Herren. 26 Ta brystet fra Aarons helliggjørelsesværen og vift det som et bølgeoffer foran Herren; det skal være din andel. 27 Helliggjør brystdelen av bølgeofferet og skulderen av det løftede offeret, som blir viftet og løftet, fra den helliggjorte væren – både for Aron og for hans sønner. 28 Dette skal tilhøre Aron og hans sønner som en evig pakt blant Israels barn, for det er et løfteoffer – et løfteoffer fra Israels barn, som de gir ved sine fredsoffer til Herren. 29 Aarons hellige kledning skal også bli hans sønners kledning etter ham, slik at de kan salves og helliges i den. 30 Den sønnen som trer frem som prest i hans sted, skal bære disse kledningene i syv dager når han går inn i forsamlingens tabernakel for å tjene i det hellige. 31 Ta væren fra helliggjørelsen og kok dens kjøtt i det hellige stedet. 32 Aron og hans sønner skal spise kjøttet fra væren og brødet fra kurven, ved tabernakelens dør. 33 De skal spise det som ble brukt til soning, for å hellige og sette seg selv til side; men en fremmed skal ikke få spise noe av det, for det er hellig. 34 Skulle noe av kjøttet fra helliggjørelsene eller av brødet være til overs til morgenen, skal du brenne resten med ild; det skal ikke spises, for det er hellig. 35 Slik skal du gjøre med Aron og hans sønner, alt etter alt jeg har befalt deg; du skal hellige dem i syv dager. 36 Du skal hver dag ofre en okse som syndoffer for soning, og rense alteret etter at du har sonet det, og salve det for å hellige det. 37 I syv dager skal du soning alteret og hellige det, og det skal da være et ytterst hellig alter; alt som berører alteret, skal være hellig.
- 2 Mos 32:11-14 : 11 Da Moses talte til Herren, ba han: «Herre, hvorfor brenner din vrede så voldsomt mot ditt folk, som du førte ut av Egypt med mektig makt og en sterk hånd? 12 Hvorfor skulle da egypterne si: ‘Han tok dem ut med onde hensikter, for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate’? Vend om fra din strenge vrede, og angr det onde du har tiltenkt ditt folk.» 13 «Husk din tjener Abraham, Isak og Israel, de du sverget ved deg selv, og til dem sa: ‘Jeg vil gjøre ditt avkom tallrikt som himmelens stjerner, og alt dette landet som jeg har lovet, vil jeg gi til dine etterkommere, og de skal eie det for evig.’» 14 Og Herren angret den onde tanke han hadde om å straffe sitt folk.
- 2 Mos 32:30 : 30 Neste morgen sa Moses til folket: «Dere har begått en stor synd, og nå skal jeg gå opp til Herren, for kanskje jeg kan gjøre soning for deres synd.»
- 2 Mos 33:12-15 : 12 Moses sa til Herren: «Se, du sier til meg: «Før opp dette folket», men du har ikke fortalt meg hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: «Jeg kjenner deg ved navn», og du har funnet nåde hos meg.» 13 Derfor ber jeg deg: om jeg har funnet nåde i dine øyne, så vis meg din vei, at jeg kan kjenne deg fullt ut og fortsette å finne nåde hos deg, og innse at dette folket er ditt. 14 Han svarte: «Min nærhet skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.» 15 Moses sa da: «Om din nærhet ikke følger med meg, så ta oss ikke med herop.»
- 2 Mos 40:23-29 : 23 Og han ordnet brødet på plass foran Herren, slik Herren hadde befalt Moses. 24 Og han stilte lysestaken i forsamlingens telt, overfor bordet på tabernaklets sørside. 25 Og han tente lampene foran Herren, slik Herren hadde befalt Moses. 26 Og han stilte det gyldne alteret i forsamlingens telt, foran forhenget. 27 Og han brant søt røkelse på det, slik Herren hadde befalt Moses. 28 Og han hang opp gardinet ved tabernaklets dør. 29 Og han stilte brennofferalteret ved døren til tabernaklet, teltet for forsamlingen, og ofret både brennofferet og kjøttofferet derpå, slik Herren hadde befalt Moses.
- 3 Mos 8:1-9 : 1 Og HERREN talte til Moses og sa: 2 Ta med deg Aaron og hans sønner, og klærne, salveoljen, en okse for syndofferet, to værer, og en kurv med usyret brød; 3 Og samle hele forsamlingen ved inngangen til menighetens telt. 4 Moses gjorde som HERREN hadde befalt, og forsamlingen samlet seg ved inngangen til menighetens telt. 5 Og Moses sa til forsamlingen: «Dette er det HERREN har befalt skal gjøres.» 6 Moses førte fram Aaron og hans sønner og vasket dem med vann. 7 Han tok på ham kappen, bandt et belte om ham, kledde ham i den ytterste klesdrakten, og satte på ham efoden, og bandt efodens fine belte rundt ham. 8 Han satte brystspakken på ham, og i brystspakken la han Urim og Thummim. 9 Han satte malen på hodet hans; på malen, på pannen foran, la han den gyldne plaketten, den hellige kronen, slik HERREN hadde befalt Moses. 10 Moses tok salveoljen og salvet teltet og alt som var i det, og helliget dem. 11 Han strødde den over alteret syv ganger, salvet alteret og alle dets redskaper, både vasken og det som dekket den, for å hellige dem. 12 Han helte salveoljen over Aarons hode og salvet ham for å hellige ham. 13 Moses førte fram Aarons sønner, kledde dem i kaper, bandt dem med belter og satte på dem pannebånd, slik HERREN hadde befalt Moses. 14 Han førte fram oksen for syndofferet, og Aaron og hans sønner la hendene på oksens hode for syndofferet. 15 Han slaktet den, og Moses tok blodet og satte det med fingeren på alterets horn, renset alteret, og helte blodet i bunnen av alteret for å hellige det og gjøre forsoning over det. 16 Moses tok alt fettet som var på innsiden, den fettete membranen over leveren, de to nyrene og deres fett, og brente det på alteret. 17 Men oksen, sammen med skinnet, kjøttet og avføringen, brente han med ild utenfor leiren, slik HERREN hadde befalt Moses. 18 Han førte fram væren for brennofferet, og Aaron og hans sønner la hendene på værens hode. 19 Han drepte den, og Moses strødde blodet rundt alteret. 20 Han delte væren i stykker, og Moses brente hodet, stykkene og fettet. 21 Han vasket innmaten og bena i vann, og Moses brente hele væren på alteret. Det var et brennoffer som et velduftende offer, et ildoffer til HERREN, slik HERREN hadde befalt Moses. 22 Han førte fram den andre væren, innvielsesværen, og Aaron og hans sønner la hendene på den. 23 Han slaktet den, og Moses tok noe av blodet og satte det på tuppen av Aarons høyre øre, på tommelen på hans høyre hånd og på stortåen på hans høyre fot. 24 Moses førte fram Aarons sønner og satte blod på tuppene av deres høyre ører, på tommelen på deres høyre hender og på stortåene på deres høyre føtter; deretter strødde han blodet rundt alteret. 25 Moses tok fettet, bakparten og alt fettet som var på innsiden, den fettete membranen over leveren, de to nyrene med deres fett, og den høyre skulderen. 26 Fra kurven med usyret brød som lå framfor HERREN, tok han et usyret brød, et oljet brød og en tynn skive, og la dem oppå fettet og på den høyre skulderen. 27 Han la alt dette oppå Aarons hender og hans sønners hender og viftet med dem som et bølgeoffer framfor HERREN. 28 Moses tok det fra deres hender og brente det på alteret som et brennoffer; det var en innvielsestilbud, et velduftende offer, et ildoffer til HERREN. 29 Moses tok brystet og viftet med det som et bølgeoffer framfor HERREN, for av innvielsesværen tilhørte brystet Moses' del, slik HERREN hadde befalt Moses. 30 Moses tok salveoljen og blodet fra alteret og strødde det over Aaron, hans klær, hans sønner og deres klær sammen med ham, og helligegjorde Aaron og hans klær, og hans sønner og deres klær med ham.
- 4 Mos 14:13-20 : 13 Og Moses sa til HERREN: «Da skal egypterne høre det, for du førte dette folket opp med din makt fra dem.» 14 «De skal fortelle det til folkene i dette landet, for de har hørt at du, HERREN, er blant dette folket, at du er å se med egne øyne, at din sky hviler over dem, og at du går foran dem om dagen som en søyle av skyer og om natten som en søyle av ild.» 15 «Men om du skulle drepe alt dette folket som én mann, skal nasjonene som har hørt din herlighet, tale... » 16 «... at HERREN ikke klarte å føre dette folket inn i landet han sverget dem, og derfor drepte han dem midt i ørkenen.» 17 «Og nå, jeg ber deg: la min Herres makt være stor, slik du har talt, og sagt... » 18 «For HERREN er langmodig og har stor miskunn; han tilgir ulydighet og overtredelser, og lar den skyldige ikke gå fri, men straffer fedrenes ugjerninger over barne- og barnebarnsgenerasjonene.» 19 «Forlat, jeg ber deg, dette folkets ugjerninger i kraft av din store miskunn, slik du har tilgitt dette folket fra Egypt og fram til nå.» 20 Og HERREN sa: «Jeg har tilgitt etter ditt ord.»
- 4 Mos 16:21-22 : 21 «Skil dere ut fra denne forsamlingen, så jeg kan ødelegge den på et øyeblikk.» 22 De falt på sine ansikter og sa: «Å Gud, du som er ånden i alt liv! Om én mann synder, skal du da være sint på hele forsamlingen?»
- 4 Mos 16:47-48 : 47 Aaron gjorde som Moses hadde befalt og løp inn midt i forsamlingen; og se, plaggen hadde allerede begynt blant folket. Han la på røkelse og gjorde soning for folket. 48 Han sto mellom de døde og de levende, og plaggen ble stanset.
- 1 Sam 7:9-9 : 9 Samuel tok et ungt lam og ofret det som et brennoffer, helt til Herren; og han ropte til Herren for Israels skyld, og Herren hørte ham. 10 Mens Samuel ofret brennofferet, nærmet filistrene seg for å stride mot Israel, men Herren tordnet med stort tordenbrak den dagen over filistrene, forvirret dem, og de ble slått ned for Israels skyld. 11 Og Israels barn gikk ut fra Mizpeh, forfulgte filistrene og slo dem så de nådde til Betkar. 12 Da tok Samuel en stein og satte den mellom Mizpeh og Shen, og kalte den Ebenezer, og sa: «Inntil nå har Herren hjulpet oss.»
- 1 Sam 12:18-24 : 18 Så kalte Samuel på Herren, og den dagen sendte Herren torden og regn, og hele folket fryktet Herren og Samuel i stor grad. 19 Og alt folket sa til Samuel: »Be for dine tjenere til Herren, din Gud, at vi ikke skal gå til grunne, for vi har lagt denne ondskapen til alle våre synder, ved å be om en konge.» 20 Samuel sa til folket: «Frykt ikke! Dere har gjort alt dette onde, men la dere ikke drive bort fra å følge Herren. Tjen Herren med alt deres hjerte; 21 la dere ikke lede på avveier, for da vil dere jage etter tomme ting som verken gagner eller frelser – de er forgjeves.» 22 For Herren vil ikke forkaste sitt folk for sitt store navns skyld, for han har ønsket å gjøre dere til sitt folk. 23 Når det gjelder meg, så forbyr Gud at jeg skal synde mot Herren ved å opphøre å be for dere, men jeg vil lære dere den gode og rette veien. 24 Frykt Herren og tjen ham trofast med alt deres hjerte, og minn dere på hvor store gjerninger han har gjort for dere.