Paulus så alvorlig på rådet og sa: Menn og brødre, jeg har levd med god samvittighet for Gud til denne dag.

Da befalte ypperstepresten Ananias dem som sto ved siden av ham, å slå ham på munnen.

Da sa Paulus til ham: Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Sitter du for å dømme meg etter loven og befaler at jeg skal bli slått i strid med loven?

De som sto ved siden, sa: Håner du Guds yppersteprest?

Da sa Paulus: Jeg visste ikke, brødre, at han var ypperstepresten. For det er skrevet: Du skal ikke tale ondt om ditt folks leder.

Men da Paulus skjønte at den ene delen var saddukeere og den andre fariseere, ropte han i rådet: Menn og brødre, jeg er en fariseer, sønn av en fariseer. Det er på grunn av håpet og de dødes oppstandelse jeg står til rette.

Da han sa dette, oppsto det en strid mellom fariseerne og saddukeerne, og mengden ble delt.

For saddukeerne sier at det ikke er noen oppstandelse, heller ikke engel eller ånd, men fariseerne erkjenner begge deler.

Det oppsto en stor rop, og noen av de skriftlærde som var av fariseerne tok ordet og stridde seg imot, og sa: Vi finner intet ondt i denne mann; men hvis en ånd eller en engel har talt til ham, la oss ikke kjempe mot Gud.

Da det oppsto stor strid, fryktet kommandanten for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Han befalte derfor soldatene å gå ned, ta ham med makt fra dem og føre ham inn i borgen.

Natten etter sto Herren ved ham og sa: Vær ved godt mot, Paulus; for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, så må du også vitne i Roma.

Da det ble dag, forente noen jøder seg og satte seg under ed med forbannelse, at de verken ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.

Det var mer enn førti som hadde inngått denne sammensvergelsen.

De gikk til yppersteprestene og de eldste og sa: Vi har satt oss under en stor forbannelse, at vi ingenting skal spise før vi har drept Paulus.

Derfor skal dere nå sammen med rådet bestille at kommandanten bringer ham ned til dere i morgen, som om dere vil undersøke hans sak nærmere; og vi, før han kommer nær, er klar til å drepe ham.

Da Paulus' søstersønn hørte om deres bakhold, gikk han inn i borgen og fortalte det til Paulus.

Paulus kalte til seg en av centurionene og sa: Ta denne unge mannen til kommandanten, for han har noe å fortelle ham.

Han tok ham med seg, og førte ham til kommandanten og sa: Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg, for han har noe å si til deg.

Kommandanten tok ham i hånden, gikk til side med ham alene, og spurte: Hva er det du har å fortelle meg?

Han svarte: Jødene har enige om å be deg om å bringe Paulus ned til rådet i morgen, som om de ville spørre ham nærmere ut.

Men ikke gi etter for dem, for mer enn førti menn ligger på lur for ham, og har satt seg under ed at de verken vil spise eller drikke før de har drept ham. Nå er de klare og venter på løfte fra deg.

Kommandanten lot den unge mannen gå og befalte ham: Si ikke til noen at du har meddelt dette til meg.

Han kalte til seg to centurioner og sa: Gjør klar to hundre soldater til å dra til Caesarea, samt sytti ryttere og to hundre spydmenn, ved den tredje timen på natten.

Gi dem ridedyr til Paulus, så de kan føre ham trygt til guvernør Felix.

Han skrev et brev som lød slik:

Claudius Lysias hilser den høyt ærede guvernør Felix.

Denne mannen ble grepet av jødene og skulle ha blitt drept av dem; så kom jeg med soldater og reddet ham, da jeg forsto at han var romer.

Da jeg ønsket å vite årsaken til at de anklaget ham, førte jeg ham til deres råd.

Der fant jeg ut at han ble anklaget for spørsmål om deres lov, men at det ikke var noen anklage mot ham som fortjente død eller fengsel.

Da det ble fortalt meg at jødene la planer mot mannen, sendte jeg ham straks til deg, og befalte også at hans anklagere skulle si hva de hadde mot ham for deg. Farvel.

Så tok soldatene Paulus som det ble befalt dem, og førte ham om natten til Antipatris.

Neste dag lot de rytterne dra videre med ham, mens de selv vendte tilbake til borgen.

Da de kom til Caesarea og ga brevet til guvernøren, førte de også Paulus for ham.

Da guvernøren hadde lest brevet, spurte han hvilken provins han kom fra, og da han forsto at det var Cilicia,

sa han: Jeg vil høre din sak når dine anklagere også er kommet. Og han befalte at han skulle bli holdt i Herodes' forhørshall.