Brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå legger frem for dere.

Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de enda stillere. Og han sa:

Jeg er en jøde, født i Tarsus i Kilikia, men vokst opp her i denne byen ved Gamaliels føtter, opplært etter den strenge måten i våre forfedres lov, og jeg var ivrig for Gud, slik dere alle er i dag.

Jeg forfulgte dette veien til døden, og fanget og kastet både menn og kvinner i fengsel.

Det kan også ypperstepresten og alle de eldste vitne om: jeg fikk brev fra dem til brødrene i Damaskus, for å bringe dem som var der, bundne til Jerusalem for å bli straffet.

Men under reisen, da jeg nærmet meg Damaskus ved middagstid, strålte plutselig et stort lys fra himmelen omkring meg.

Jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?

Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.

De som var med meg så virkelig lyset, men de hørte ikke stemmen til han som talte til meg.

Og jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Reis deg og gå inn i Damaskus; der skal det bli fortalt deg alt som er bestemt for deg å gjøre.

Da jeg ikke kunne se på grunn av det lysets herlighet, ble jeg ledet ved hånden av de som var med meg, og kom inn i Damaskus.

En som het Ananias, en gudfryktig mann etter loven, som hadde et godt navn blant alle jødene som bodde der,

kom til meg, sto ved min side og sa: Bror Saul, få synet tilbake. Og samme time så jeg opp på ham.

Han sa: Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, og se Den Rettferdige, og høre hans stemme.

For du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt.

Hvorfor nøler du nå? Reis deg, bli døpt og få dine synder vasket bort, mens du påkaller Herrens navn.

Det skjedde mens jeg var tilbake i Jerusalem, mens jeg ba i templet, at jeg falt i en ekstase

og så ham si til meg: Skynd deg og dra raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.

Jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg i hver synagoge;

og da ditt martyr Stefanus' blod ble utgytt, sto jeg også nær, jeg samtykket i hans død og holdt klærne til dem som drepte ham.

Men han sa til meg: Gå, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.

De hørte på ham inntil dette ord, men da ropte de høyt: Bort med en slik mann fra jorden, for han er ikke verdig å leve.

Mens de skrek, kastet de av seg klærne og slengte støv opp i luften.

Kommandanten beordret at han skulle bringes inn i borgen, og sa at han skulle avhøres under pisking, for å få vite hvorfor de ropte slik mot ham.

Da de bandt ham med reimer, sa Paulus til offiseren som stod ved: Er det lovlig for dere å piske en romersk borger som ikke er dømt?

Da offiseren hørte dette, gikk han til kommandanten og sa: Hva er det du gjør? For denne mannen er romersk borger.

Da kommandanten kom, spurte han Paulus: Fortell meg, er du romersk borger? Han svarte: Ja.

Kommandanten svarte: Jeg har kjøpt denne friheten for en stor sum. Paulus sa: Men jeg er født fri.

Da trakk de seg umiddelbart bort fra ham, de som skulle avhøre ham. Kommandanten ble også redd da han forsto at han var romersk borger, og fordi han hadde bundet ham.

Neste dag, for å få klarhet i hva han ble anklaget for av jødene, løste han ham fra lenkene og befalte at yppersteprestene og hele rådet skulle samles, og han førte Paulus ned og stilte ham foran dem.