Siden mange har forsøkt å lage en fullstendig redegjørelse av de ting som er sikkert trodd blant oss,

slik som de ble overlevert til oss av de som fra begynnelsen var øyenvitner og tjenere av ordet,

har også jeg, som har hatt grundig forståelse av alt fra begynnelsen, bestemt meg for å skrive til deg, høyt aktede Theofilos,

slik at du kan vite med sikkerhet hva du er blitt opplært i.

I Herodes' dager, kongen av Judea, var det en prest ved navn Sakarias som tilhørte Abias skift; hans kone var av Arons døtre, og hun het Elisabet.

De var begge rettferdige for Gud og levde uklanderlig etter Herrens bud og forskrifter.

Men de hadde ingen barn, for Elisabet var ufruktbar, og begge var nå langt oppe i årene.

Mens han gjorde tjeneste som prest foran Gud i sin skiftsrekkefølge,

etter skikken for prestetjenesten, falt loddet på ham til å brenne røkelse da han gikk inn i Herrens tempel.

Hele folkemengden var utenfor og ba i røkelsesofferets stund.

Da viste en Herrens engel seg for ham, stående på høyre side av røkelsesalteret.

Da Sakarias så ham, ble han forferdet, og frykt kom over ham.

Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarias, for din bønn er blitt hørt, og din kone Elisabet skal bære en sønn til deg, og du skal kalle ham Johannes.

Du skal ha glede og fryd, og mange skal glede seg over hans fødsel.

For han skal være stor i Herrens øyne; han skal ikke drikke vin eller sterk drikk, og han skal være fylt med Den Hellige Ånd allerede fra sin mors liv.

Han skal vende mange av Israels barn tilbake til Herren deres Gud.

Han skal gå foran Herren i Elias' ånd og kraft for å vende fedres hjerter til barna, og de ulydige til de rettferdiges visdom; for å gjøre klart et folk forberedt for Herren.

Sakarias sa til engelen: Hvordan kan jeg vite dette? For jeg er en gammel mann, og min kone er langt oppe i årene.

Engelen svarte ham: Jeg er Gabriel som står i Guds nærhet, og jeg er blitt sendt for å tale til deg og bringe deg dette glade budskapet.

Men se, du skal bli stum, ikke i stand til å tale, inntil dagen dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord, som skal bli oppfylt til sin tid.

Folket ventet på Sakarias og undret seg over at han ble så lenge i tempelet.

Da han kom ut, kunne han ikke tale til dem, og de forstod at han hadde hatt et syn i tempelet. Han gjorde tegn til dem og forble stum.

Da tjenestedagene hans var over, dro han hjem.

Etter disse dagene ble hans kone Elisabet gravid, og hun holdt seg skjult i fem måneder og sa:

Slik har Herren gjort for meg i dagene da han så til meg for å ta bort min skam blant menneskene.

I den sjette måneden ble engelen Gabriel sendt av Gud til en by i Galilea ved navn Nasaret,

til en jomfru forlovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus; og jomfruens navn var Maria.

Engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du som er høyt begunstiget! Herren er med deg, velsignet er du blant kvinner.

Da hun så ham, ble hun urolig over hans ord og overveide hva slags hilsen dette var.

Engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria, for du har funnet nåde hos Gud.

Se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet JESUS.

Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn; og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone.

Han skal regjere over Jakobs hus i evighet, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.

Maria sa til engelen: Hvordan skal dette skje, siden jeg ikke har kjent en mann?

Engelen svarte henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg; derfor skal også det hellige barnet som blir født, kalles Guds Sønn.

Se, din slektning Elisabet har også unnfanget en sønn i sin alderdom, og dette er den sjette måneden for henne som ble kalt ufruktbar.

For ingenting er umulig for Gud.

Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne; la det skje med meg etter ditt ord. Og engelen forlot henne.

I de dager reiste Maria av sted og skyndte seg til fjellene, til en by i Juda,

og hun gikk inn i Sakarias' hus og hilste på Elisabet.

Da Elisabet hørte Marias hilsen, sprang barnet i hennes liv, og Elisabet ble fylt med Den Hellige Ånd.

Hun ropte høyt og sa: Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt liv.

Hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg?

For da lyden av din hilsen nådde mine ører, sprang barnet for glede i mitt liv.

Velsignet er hun som trodde, for det som er sagt henne av Herren, skal oppfylles.

Maria sa: Min sjel opphøyer Herren,

og min ånd har glede i Gud, min frelser.

For han har sett til sin tjenerinnes ringe stand. Se, fra nå av skal alle slekter ringe meg velsignet.

For han som er mektig har gjort store ting for meg, og hellig er hans navn.

Hans barmhjertighet er over dem som frykter ham fra slekt til slekt.

Han har vist styrke med sin arm; han har spredt dem som var stolte i hjertets tanker.

Han har styrtet mektige fra troner og opphøyd de ringe.

Han har mettet de sultne med gode gaver, og sendt de rike tomhendte bort.

Han har tatt seg av sin tjener Israel og husket på sin barmhjertighet,

slik han talte til våre fedre, til Abraham og hans slekt til evig tid.

Maria ble hos henne omkring tre måneder og vendte så tilbake til sitt hjem.

Da tiden kom for at Elisabet skulle føde, fikk hun en sønn.

Hennes naboer og slektninger hørte at Herren hadde vist stor barmhjertighet mot henne, og de gledet seg med henne.

På den åttende dagen kom de for å omskjære barnet, og de ville gi ham navnet Sakarias etter hans far.

Men hans mor svarte: Nei, han skal kalles Johannes.

De sa til henne: Det finnes ingen i din slekt som har det navnet.

Så gjorde de tegn til faren for å finne ut hva han ville barnet skulle hete.

Han ba om et skrivemateriale og skrev: Hans navn er Johannes. Og de undret seg alle.

Med det samme ble hans munn åpnet, og hans tunge løst, og han talte og lovpriste Gud.

Alle som bodde rundt dem ble grepet av frykt, og alt dette ble fortalt over hele fjellandet i Judea.

Alle som hørte om det, tok det til hjertet og sa: Hva skal det bli av dette barnet? For Herrens hånd var med ham.

Hans far Sakarias ble fylt med Den Hellige Ånd og profeterte og sa:

Velsignet er Herren, Israels Gud, for han har sett til sitt folk og forløst dem.

Han har oppreist en mektig frelser for oss i sin tjener Davids hus,

som han talte gjennom sine hellige profeters munn, fra eldgamle tider.

For å frelse oss fra våre fiender og fra deres hånd som hater oss.

For å vise barmhjertighet mot våre fedre og huske sin hellige pakt,

eden han sverget vår far Abraham,

at vi, frelst fra fienders hånd, kan tjene ham uten frykt,

i hellighet og rettferdighet for hans åsyn alle våre dager.

Og du, barn, skal kalles Den Høyestes profet. For du skal gå foran Herren for å rydde hans veier,

for å gi hans folk kunnskap om frelsen ved tilgivelse av deres synder.

På grunn av vår Guds inderlige barmhjertighet, som lot oss få besøk fra det høye,

for å gi lys til dem som sitter i mørket og dødens skygge, for å lede våre føtter på fredens vei.

Barnet vokste opp og ble sterk i ånden, og han levde i ødemarken inntil dagen han sto frem for Israel.