Habakkuk 3:6
Han stod og målte jorden; han så, og drev fra hverandre folkeslagene. De evige fjellene ble spredt, de eldgamle haugene sank; hans veier er evige.
Han stod og målte jorden; han så, og drev fra hverandre folkeslagene. De evige fjellene ble spredt, de eldgamle haugene sank; hans veier er evige.
Han stod og målte jorden; han så og spredte folkeslagene. De evige fjell ble sønderslått, de urgamle haugene bøyde seg; hans veier er evige.
Han sto og målte jorden; han så og lot folkeslagene skjelve. De evige fjell brast, de eldgamle hauger sank sammen; hans veier er fra evighet.
Han sto og målte jorden; han så og fikk folkeslagene til å skjelve. De evige fjell brast, de eldgamle høyder sank sammen; hans veier er evige.
Han reiste seg og rystet jorden; han så på folkeslagene og fikk dem til å skjelve. De gamle fjellene brast, de eldgamle høyder sank ned. Hans veier er evige.
Han stod opp og målte jorden; han så og delte nasjonene; de evige fjellene ble spredd, de varige høydene bøyde seg: hans veier er evige.
Han sto og rystet jorden, han så og fikk nasjonene til å skjelve. De eldgamle fjell ble knust, de gamle høyder sank sammen. Hans stier er evige.
Han står og ryster jorden, han ser og får folkeslag til å skjelve. De evige fjell blir knust, de eldgamle høyder synker sammen. Hans veier er fra evighet.
Han stod og målte jorden: han så og spredte nasjonene; de evige fjell ble spredt, de eldgamle høyder bøyde seg: hans veier er evige.
Han sto og målte jorden; han så og splittet nasjonene, og de evige fjell ble spredt, mens de stadige åsene bøyde seg – hans veier er evige.
Han stod og målte jorden: han så og spredte nasjonene; de evige fjell ble spredt, de eldgamle høyder bøyde seg: hans veier er evige.
Han stod og rystet jorden; han så og fikk nasjonene til å skjelve. De evige fjell ble knust, de eldgamle høyder sank, hans veier er evige.
He stood and shook the earth; He looked and startled the nations. The ancient mountains crumbled; the everlasting hills sank low. His ways are eternal.
Han stoppet og målte jorden, han så og drev nasjonene fra hverandre. De evige fjell ble knust, de eldgamle høyder bøyde seg. Hans veier er evige.
Han stod og maalte Landet, han saae til og kom Hedningerne til at springe, og evige Bjerge bleve adspredte, de evige Høie bøiede sig; hans Gange ere evige.
He stood, and measured the earth: he beheld, and drove asunder the nations; and the everlasting mountains were scattered, the perpetual hills did bow: his ways are everlasting.
Han stanset, og målte jorden; han så, og spredte nasjonene. De evige fjell ble splittet, de eldgamle høyder bøyde seg; hans veier er evige.
He stood and measured the earth; He looked and drove asunder the nations. The everlasting mountains were scattered, the perpetual hills bowed; His ways are everlasting.
Han stod og rystet jorden. Han så, og nasjonene skalv. De eldgamle fjellene ble knust, de eldgamle åsene sank sammen. Hans veier er evige.
Han står og måler jorden, Han ser og skjelver folkeslagene, Evige fjell brytes i stykker, Urgamle høyder synker sammen, Hans veier er fra gammel tid.
Han sto og målte jorden; han så, og spredte nasjonene; de evige fjell ble knust; de eldgamle høyder bøyde seg; hans veier er som i gamle dager.
Fra sin høye plass fikk han jorden til å skjelve; han så og folkene beveget seg plutselig: og de evige fjellene brast, de tidløse høydene bøyde seg ned; hans veier er evige.
He stood, and measured the earth; He beheld, and drove asunder the nations; And the eternal mountains were scattered; The everlasting hills did bow; His goings were [as] of old.
He stood, and measured the earth: he beheld, and drove asunder the nations; and the everlasting mountains were scattered, the perpetual hills did bow: his ways are everlasting.
He stondeth, & measureth the earth: He loketh, & the people consume awaye, the moutaynes of ye worlde fall downe to powlder, and the hilles are fayne to bowe them selues, for his goinges are euerlastinge and sure.
He stoode and measured the earth: he behelde and dissolued the nations and the euerlasting mountaines were broken, and the ancient hilles did bowe: his wayes are euerlasting.
He stoode, and measured the earth, he behelde, and dissolued the nations, and the euerlasting mountaynes were broken, and the auncient hilles did bowe, his wayes are euerlasting.
He stood, and measured the earth: he beheld, and drove asunder the nations; and the everlasting mountains were scattered, the perpetual hills did bow: his ways [are] everlasting.
He stood, and shook the earth. He looked, and made the nations tremble. The ancient mountains were crumbled. The age-old hills collapsed. His ways are eternal.
He hath stood, and He measureth earth, He hath seen, and He shaketh off nations, And scatter themselves do mountains of antiquity, Bowed have the hills of old, The ways of old `are' His.
He stood, and measured the earth; He beheld, and drove asunder the nations; And the eternal mountains were scattered; The everlasting hills did bow; His goings were `as' of old.
He stood, and measured the earth; He beheld, and drove asunder the nations; And the eternal mountains were scattered; The everlasting hills did bow; His goings were [as] of old.
From his high place he sent shaking on the earth; he saw and nations were suddenly moved: and the eternal mountains were broken, the unchanging hills were bent down; his ways are eternal.
He stood, and shook the earth. He looked, and made the nations tremble. The ancient mountains were crumbled. The age-old hills collapsed. His ways are eternal.
He took his battle position and shook the earth; with a mere look he frightened the nations. The ancient mountains disintegrated; the primeval hills were flattened. His are ancient roads.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Han truer havet og tørker det ut, og tørker opp alle elver. Basan og Karmel visner, og blomsten i Libanon falmer.
5Fjellene skjelver foran ham, og haugene smelter, jorden rister for hans ansikt, ja, verden og alle som bor der.
6Hvem kan bestå foran hans vrede? Hvem kan holde stand i hans brennende harme? Hans vredes glød renner ut som ild, og klippene brytes ned av ham.
7Jeg så teltene til Kusjan i nød, og teltene i landet Midjan skalv.
10Fjellene så deg og skalv, oversvømmelsen av vannet passerte forbi; dypet hevet sin røst og løftet sine hender mot det høye.
3For se, Herren kommer ut fra sitt sted, han kommer ned og trår på jordens høye steder.
4Fjellene smelter under ham, og dalene blir kløvd, som voks for ilden, som vann strømmer nedover en skråning.
7Da skalv og rystet jorden, fjellenes grunnvoller beveget seg og skalv, fordi han var vred.
24Jeg så på fjellene, og se, de skalv, og alle høydene beveget seg lett.
6Folkene raste, rikene vaklet; han lot sin røst lyde, jorden smeltet.
9Han setter sin hånd på klippen; han velter fjellene fra røttene.
5Han som flytter fjellene uten at de vet det, han som velter dem i sin vrede.
6Han som får jorden til å skjelve fra sitt sted, og dens søyler skjelver.
32Han ser på jorden, og den skjelver; han rører ved fjellene, og de ryker.
5Foran ham gikk pest, og brennende hete kom etter hans føtter.
4Hans lyn opplyser verden; jorden så og skalv.
5Fjellene smelter som voks for Herrens ansikt, for Herren over hele jorden.
12Hvem har målt vannet i sin hule hånd og veid himmelen med en oppmåling, samlet jordens støv i et mål, og veid fjellene på en vektskål og haugene på vektskåler?
6Du som i din styrke grunnfester fjellene, du som er omgitt av makt,
30Skjelv for ham, hele jorden! Ja, verden står fast og vil ikke rokkes.
4Herre, da du dro ut fra Se'ir, da du gikk fram fra Edoms mark, skalv jorden, og himlene dryppet, skyene lot vann falle.
5Fjellene smeltet for Herrens åsyn, selv Sinai, for Herrens, Israels Guds, ansikt.
6Dere fjell, som hoppet som værer; og dere høyder, som lam?
7Jorden skalv for Herrens åsyn, for Jakobs Guds åsyn;
4I hans hånd er jordens dyp, og fjellenes høyder tilhører ham også.
16Herren er konge for alltid og evig: folkeslagene er gått til grunne fra hans land.
8Da rystet og skalv jorden, himmelens grunnvoller beveget seg og skalv, fordi han var vred.
2Før fjellene ble til, eller jorden og verden ble skapt, fra evighet til evighet, er du Gud.
3Da du gjorde forferdelige ting som vi ikke ventet på, steg du ned, og fjellene skalv for ditt åsyn.
21For å gå inn i kløverne i klippene og toppene av de karrige klippene for Herrens frykt og for hans herlighets storhet, når han reiser seg for å skremme jorden.
9Dens mål er lengre enn jorden, og bredere enn havet.
7Han hersker med sin makt for evig; hans øyne følger nasjonene: La ikke de opprørske opphøye seg. Sela.
8Kom, se Herrens gjerninger, hvordan han har gjort ødeleggelser på jorden.
11Himmelens søyler skjelver og undrer seg ved hans refselse.
12Han har skapt jorden med sin kraft, grunnlagt verden med sin visdom, og utspent himlene ved sin innsikt.
4Fjellene hoppet som værer, og høydene som lam.
18Fjell faller og forsvinner, og klippen blir tatt bort fra sin plass.
22Han som troner over jordens krets, og dens innbyggere er som gresshopper, som strekker ut himlene som et teppe og brer dem ut som et telt å bo i.
15Han har laget jorden med sin kraft, han har opprettet verden med sin visdom, og utstrakt himmelen med sin innsikt.
16De som ser deg skal se nøye på deg, betrakte deg: ‘Er dette mannen som fikk jorden til å skjelve, som rystet kongedømmer?
5Han la jordens grunnvoller, så den aldri skal rokkes.
3Jorden og alle dens innbyggere skjelver, men jeg har gjort dens støtter faste. Sela.
16Hvorfor hopper dere, dere høye fjell? Dette er fjellet som Gud har ønsket å bo på; ja, Herren vil bo der for alltid.
8De steg opp over fjellene, sank ned i dalene, til det sted du grunnla for dem.
6Han bøyer seg for å se på det som skjer i himmelen og på jorden.
1HERREN regjerer, han er kledd i majestet; HERREN er kledd i styrke, han har omgjordet seg med den. Jorden står fast, den kan ikke rokkes.
19For han har sett ned fra sin hellige høyde; fra himmelen har Herren skuet på jorden.
8Jorden skalv, også himlene dryppet ved Guds nærvær: selv Sinai skalv ved Guds nærvær, Israels Gud.
14Over alle de høye fjellene og over alle de opphøyde høydene.