Det ble et stort rop fra folket og deres kvinner mot deres medjøder.

Noen sa: "Vi, våre sønner og våre døtre er mange. Vi må skaffe korn for å spise og leve."

Andre sa: "Vi har pantsatt våre jorder, vingårder og hus for å kjøpe korn på grunn av hungersnøden."

Atter andre sa: "Vi har lånt penger til kongens skatt, og det er blitt en byrde på våre jorder og vingårder."

Og nå er vårt kjød som våre brødres kjød, våre barn som deres barn. Men se, vi må gjøre våre sønner og våre døtre til slaver, og noen av våre døtre har allerede blitt gjort til slaver. Vi har ikke makt til å kjøpe dem fri, for våre jorder og vingårder tilhører andre."

Da jeg hørte deres rop og disse ordene, ble jeg veldig sint.

Jeg tenkte over saken og irettesatte edlene og lederne, og sa til dem: "Dere krever renter, hver og én av sin bror!" Og jeg samlet en stor forsamling mot dem.

Og jeg sa til dem: "Etter beste evne har vi kjøpt fri våre jødiske brødre som var solgt til hedningene. Og nå vil dere selge deres brødre, eller skal de selges til oss?" Da tidde de og fant ikke noe å svare.

Og jeg sa videre: "Det dere gjør, er ikke godt. Skulle dere ikke vandre i frykt for vår Gud for å unngå vanæren fra våre hedenske fiender?"

Selv jeg, mine brødre og mine tjenere har lånt dem penger og korn, men la oss nå avslutte denne utbyttingen.

Jeg ber dere, gi dem tilbake i dag deres jorder, vingårder, olivenlunder og hus, også den hundrede del av pengene, kornet, vinen og oljen som dere har krevd av dem.

De sa: "Vi vil gi dem tilbake og ikke kreve noe av dem. Vi vil gjøre som du sier." Så kalte jeg prestene og lot dem sverge på å gjøre etter dette løftet.

Jeg ristet også ut folden på kappen min og sa: "Slik skal Gud riste ut hver mann fra hans hus og arbeid som ikke holder dette løftet; slik skal han bli ristet ut og stå tom." Da sa hele menigheten: "Amen!" og priste Herren. Og folket gjorde som dette løftet.

Fra den tiden jeg ble utnevnt til deres guvernør i Juda, fra det tjuende året og til det trettiførste året til kong Artaxerxes, i tolv år, har verken jeg eller mine brødre spist guvernørens brød.

De tidligere guvernørene før meg hadde tyngslet folket og tatt fra dem brød og vin, foruten førti sekel sølv. Tilmed deres tjenere hersket over folket. Men jeg gjorde ikke slik på grunn av frykten for Gud.

Også jeg deltok i arbeidet på denne muren, vi kjøpte ikke noe land, og alle mine tjenere var samlet der for arbeidet.

Ved mitt bord var det hundre og femti jøder og ledere, i tillegg til de som kom til oss fra hedningene rundt oss.

Det som ble tilberedt for meg hver dag, var en okse og seks utvalgte sauer. Også fugler ble tilberedt for meg, og hver tiende dag var det rikelig med all slags vin. Likevel krevde jeg ikke guvernørens brød, for trelldommen var tung på dette folket.

Gud, tenk på meg til det gode, for alt det jeg har gjort for dette folket.