Verse 1
Og han talte til dem med en lignelse for å understreke at menneskene alltid skulle be, og ikke miste motet.
Verse 2
Han sa: Det var en dommer i en by som ikke fryktet Gud og heller ikke æret mennesket.
Verse 3
Og det var en enke i den byen; hun kom til ham og sa: Hevne meg for min motstander.
Verse 4
Og han ville ikke i begynnelsen, men senere sa han for seg selv: Om jeg ikke frykter Gud, og heller ikke ærer mennesket,
Verse 5
likevel, fordi denne enken plager meg, vil jeg hevne henne, for at hun ikke ved stadig å komme til meg skal utmatte meg.
Verse 6
Og Herren sa: Hør hva den urettferdige dommeren sier.
Verse 7
Skal da ikke Gud hjelpe sine egne utvalgte, som roper til ham dag og natt, selv om han har tålmodighet med dem?
Verse 8
Jeg sier dere at han vil hjelpe dem raskt. Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne tro på jorden?
Verse 9
Og han talte denne lignelsen til noen som stolte på seg selv og mente at de var rettferdige, og som foraktet andre:
Verse 10
To menn gikk opp til templet for å be; den ene var en fariser, og den andre en toller.
Verse 11
Farisen stod og ba slik til seg selv: Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som de andre mennesker, urettferdige, svikefulle, eller som denne tolleren.
Verse 12
Jeg faster to ganger i uken; jeg gir tiende av alt jeg eier.
Verse 13
Men tolleren, stående langt borte, ville ikke engang heve blikket mot himmelen, men slo seg selv i brystet og sa: Gud, vær meg synder nådig.
Verse 14
Jeg sier dere, denne mannen gikk ned til sitt hus rettferdiggjort snarere enn den andre; for hver den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket; men den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyd.
Verse 15
Og de brakte også små barn til ham, at han kunne røre ved dem; men da disiplene så det, irettesatte de dem.
Verse 16
Men Jesus kalte dem til seg og sa: La små barn komme til meg, og hindre dem ikke; for Guds rike hører slike til.
Verse 17
Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, vil aldri komme inn i det.
Verse 18
Og en viss hersker spurte ham og sa: Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?
Verse 19
Og Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god, unntatt én, det er Gud.
Verse 20
Du kjenner budene: Du skal ikke begå hor; du skal ikke drepe; du skal ikke stjele; du skal ikke bære falsk vitnesbyrd; hedre din far og din mor.
Verse 21
Og han sa: Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung av.
Verse 22
Da Jesus hørte dette, sa han til ham: En ting mangler for deg: Selg alt det du har, og gi til de fattige, og du skal få skatt i himmelen; og kom, følg meg.
Verse 23
Men da han hørte dette, ble han svært bedrøvet; for han var veldig rik.
Verse 24
Og Jesus så at han var svært bedrøvet, og sa: Hvor vanskelig er det ikke at de som har rikdom skal komme inn i Guds rike!
Verse 25
For det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye, enn for en rik å komme inn i Guds rike.
Verse 26
Og de som hørte dette, sa: Hvem kan da bli frelst?
Verse 27
Men han sa: Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.
Verse 28
Da sa Peter: Se, vi har forlatt alt og fulgt deg.
Verse 29
Og han sa til dem: Sannelig, jeg sier dere: Det er ingen som har forlatt hus, eller foreldre, eller brødre, eller kone, eller barn for Guds rikes skyld,
Verse 30
som ikke skal få mange ganger mer i denne tiden, og i den kommende verden evig liv.
Verse 31
Deretter tok han de tolv til seg og sa til dem: Se, vi går opp til Jerusalem, og alt som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal oppfylles.
Verse 32
For han skal overgis til hedningene, og bli hånet, og behandlet grusomt, og bli spyttet på.
Verse 33
Og de skal piske ham og drepe ham; og på den tredje dagen skal han stå opp igjen.
Verse 34
Men de forsto ikke noe av dette; og dette ordet var skjult for dem, og de visste ikke hva som ble sagt.
Verse 35
Og det skjedde at da han nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget.
Verse 36
Og da han hørte mengden som gikk forbi, spurte han hva det betydde.
Verse 37
Og de fortalte ham at Jesus fra Nasaret går forbi.
Verse 38
Og han ropte og sa: Jesus, du Davids sønn, vær nådig mot meg.
Verse 39
Og de som gikk foran, irettesatte ham, for at han skulle tie; men han ropte enda mer: Du Davids sønn, vær nådig mot meg.
Verse 40
Og Jesus sto, og befalte at han skulle bli brakt til ham; og da han nærmet seg, spurte han ham:
Verse 41
Hva vil du at jeg skal gjøre for deg? Og han sa: Herre, at jeg kan få mitt syn.
Verse 42
Og Jesus sa til ham: Få ditt syn; din tro har frelst deg.
Verse 43
Og med det samme fikk han synet tilbake og fulgte ham, mens han priste Gud; og alt folket, da de så det, ga lov til Gud.