Verse 1

Byrden om Babylon, som Jesaja, sønn av Amoz, så.

Other Translations

Referenced Verses

  • Jes 1:1 : 1 Synet til Jesaja, sønn av Amos, som han så om Juda og Jerusalem, i dagene til Ussia, Jotam, Akas og Hiskia, kongene av Juda.
  • Jes 14:28 : 28 Dette budskapet kom i det året kong Akas døde.
  • Jes 15:1 : 1 Bebyrden over Moab. For i løpet av en natt blir Ar i Moab lagt øde, tilintetgjort; for i en natt blir Kir i Moab lagt øde, tilintetgjort.
  • Jes 47:1-9 : 1 Kom ned og sett deg i støvet, du Babylons jomfrudatter; sitt på bakken uten trone, du kaldeerdatter, for du skal ikke lenger bli kalt øm og delikat. 2 Ta kvernsteinene og mal mel; ta av ditt slør, løft opp slepet, avdekk benet, gå gjennom elvene. 3 Din nakenhet skal avdekkes, ja, din skam skal sees: jeg vil ta hevn og vil ikke spare noen. 4 Vår forløser, Hærskarenes Herre er hans navn, Israels Hellige. 5 Sitt stille og gå inn i mørket, du kaldeerdatter, for du skal ikke lenger bli kalt rikenes herskerinne. 6 Jeg var vred på mitt folk, jeg vanhelliget min arv og ga dem i din hånd: du viste dem ingen barmhjertighet; du la ditt åk svært tungt på de gamle. 7 Og du sa, jeg skal være herskerinne for alltid; derfor la du ikke disse ting på ditt hjerte, heller ikke husket du slutten av det. 8 Hør derfor dette nå, du som er hengitt til nytelser, som sitter trygt, som sier i ditt hjerte: Jeg er, og det finnes ingen annen ved siden av meg; jeg skal ikke sitte som enke, jeg skal ikke miste barn. 9 Men disse to ting skal komme over deg med ett på en dag, tap av barn og enkestand; i fullt mål skal de komme over deg i mengden av dine trolldomskunster og din overflod av besvergelser. 10 For du har stolt på din ondskap; du har sagt, Ingen ser meg; din visdom og din kunnskap har fordreid deg, og du har sagt i ditt hjerte: Jeg er, og det finnes ingen annen ved siden av meg. 11 Derfor skal ondt komme over deg; du skal ikke vite når det vokser frem: og ulykke skal falle på deg; du skal ikke være i stand til å avverge det: og ødeleggelse skal komme over deg plutselig, som du ikke vet om. 12 Stå nå med dine besvergelser og med mengden av dine trolldomskunster, som du har arbeidet med fra din ungdom; om du kan dra nytte av dem, om du kan lykkes. 13 Du er blitt trett av mengden av dine råd; la nå astrologene, stjernetyderne, de månedlige varslerne, stige opp og redde deg fra de tingene som skal komme over deg. 14 Se, de skal være som halm; ilden skal brenne dem; de kan ikke redde seg selv fra flammas kraft: det skal ikke være en glød å varme seg ved, eller et bål å sitte foran. 15 Slik skal de tingene være som du har arbeidet med: de som har handlet med deg fra din ungdom, skal vandre hver til sin egen kant; det skal ikke være noen som redder deg.
  • Jer 23:33-38 : 33 Og når dette folket, eller profeten eller en prest, spør deg og sier: Hva er Herrens byrde? da skal du si til dem: Hva byrde? Jeg vil kaste dere av, sier Herren. 34 Og når det gjelder profeten og presten og folket som sier: Herrens byrde, vil jeg straffe den mannen og hans hus. 35 Så skal dere si til hverandre, hver til sin nabo og hver til sin bror: Hva har Herren svart? og: Hva har Herren talt? 36 Men om Herrens byrde skal dere ikke lenger snakke, for enhver manns eget ord skal være hans byrde, fordi dere har forvrengt den levende Guds ord, Herrens, vår Guds, ord. 37 Så skal du si til profeten: Hva har Herren svart deg? og: Hva har Herren talt? 38 Men hvis dere sier: Herrens byrde, da sier Herren dette: Fordi dere sier dette ordet, Herrens byrde, og jeg har sendt dere og sagt: Dere skal ikke si, Herrens byrde;
  • Jer 25:12-26 : 12 Og det skal skje, når sytti år er fullført, at jeg vil straffe babylonerkongen og den nasjonen, sier Herren, for deres misgjerning, og kaldeernes land; og jeg vil gjøre det til en ødemark for evig tid. 13 Og jeg vil bringe over landet alle mine ord som jeg har uttalt mot det, alt som står skrevet i denne boken, som Jeremia har profetert mot alle nasjonene. 14 For mange nasjoner og store konger skal gjøre dem til tjenere, også av dem; og jeg vil gjengjelde dem etter deres gjerninger, og etter deres henders verk. 15 For slik sier Herren, Israels Gud, til meg: Ta denne skålen med vredens vin fra min hånd, og få alle de nasjonene som jeg sender deg til, til å drikke den. 16 Og de skal drikke og vakle fram og tilbake, og bli gale på grunn av sverdet som jeg vil sende blant dem. 17 Så tok jeg skålen fra Herrens hånd og fikk alle de nasjonene som Herren hadde sendt meg til, til å drikke. 18 Nemlig Jerusalem og byene i Juda, deres konger og herskere, for å gjøre dem til en øde, en forferdelse, en hån og en forbannelse, som det er i dag; 19 Farao, kongen av Egypt, hans tjenere, hans fyrster og hele hans folk; 20 og alle de blandede folkeslagene, og alle kongene i landet Us, og alle kongene av filistrene, og Ashkelon, Gaza, Ekron, og restene av Asdod; 21 Edom, Moab, og ammonittenes barn; 22 og alle kongene av Tyre, og alle kongene av Sidon, og kongene av øya som er bortenfor havet; 23 Dedan, Tema, Bus, og alle som har håret ved sideskillingen skåret av; 24 og alle kongene av Arabia, og alle kongene av de blandede folkeslagene som bor i ørkenen; 25 og alle kongene av Zimri, og alle kongene av Elam, og alle kongene av Medien; 26 og alle kongene av nord, nært og fjernt, en etter en; og alle rikene på jorden, som er på jordens overflate: og Sheshaks konge skal drikke etter dem.
  • Jer 50:1-51:64 : 1 Ordet som Herren talte om Babylon, om landet Kaldéa, ved profeten Jeremia. 2 Forkynn blant nasjonene og offentliggjør det, sett opp et banner; publiser og skjul ikke: si, Babylon er tatt, Bel er gjort til skamme, Merodak er forferdet; hennes bilder er gjort til skamme, hennes avguder er forferdet. 3 For fra nord kommer det en nasjon mot henne som skal gjøre landet øde, uten noen som bor der: de er flyktet, de er gått, både menneske og dyr. 4 I de dager og på den tiden, sier Herren, skal Israels barn komme, de og Judas barn sammen; de skal gå gråtende på sin vei og søke Herren sin Gud. 5 De skal spørre etter Sion med ansiktet vendt dit og si: Kom, bli med Herren i en evig pakt som aldri skal glemmes. 6 Mitt folk har vært bortkomne sauer: deres hyrder har fått dem til å gå seg vill; de har ledet dem opp i fjellene; de har gått fra fjell til hauger; de har glemt sitt hvilested. 7 Alle som fant dem, har fortært dem; og deres motstandere sa: Vi er ikke skyldige, for de har syndet mot Herren, rettferdighetens bolig, ja, Herren, deres fedres håp. 8 Fly ut fra Babylon, kom dere bort fra kaldéernes land, og vær som bukkene foran flokkene. 9 Se, jeg vekker opp og lar komme mot Babylon en mengde store nasjoner fra landområdet i nord, og de skal stille seg i slagorden mot henne; derfra skal hun bli tatt: deres piler skal være som hos en dyktig kriger; ingen vil vende tilbake forgjeves. 10 Kaldéa skal bli plyndret: alle som plyndrer henne, skal bli mette, sier Herren. 11 Fordi dere fryder dere, fordi dere jubler, dere som plyndrer min arv, fordi dere er lystne som kviger som tråkker kornet, og vrinsker som sterke hester; 12 deres mor skal bli fullstendig til skamme; hun som fødte dere, skal bli vanæret: se, hun skal bli den bakerste av nasjonene, en ørken, et tørt land, og en ødemark. 13 På grunn av Herrens vrede skal hun ikke bebos, men hun skal være fullstendig øde: alle som går forbi Babylon, skal bli forbløffet og håne over alle hennes plager. 14 Stå klare mot Babylon rundt omkring, alle dere som spenner buen; skyt på henne, spar ikke på pilene: for hun har syndet mot Herren. 15 Rop rundt henne: hun har overgitt seg; hennes forsvarsverker har falt, hennes murer er revet ned; for det er Herrens hevn: ta hevn over henne; som hun har gjort, gjør også mot henne. 16 Kapp av den som sår fra Babylon, og den som håndterer sigden ved høsttid: på grunn av fiendens sverd skal de vende hver til sitt folk, og de skal flykte hver til sitt eget land. 17 Israel er en bortjaget sau; løvene har drevet ham bort: først har Assyrias konge fortært ham; og nå til sist har Nebukadnessar, Babels konge, knekket hans ben. 18 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil straffe Babels konge og hans land, som jeg har straffet Assyrias konge. 19 Jeg vil føre Israel tilbake til hans beite, og han skal beite på Karmel og Basan, og hans sjel skal bli mett på Efraims høyder og i Gilead. 20 I de dager og på den tiden, sier Herren, skal Israels skyld søkes, men den skal ikke finnes; og Judas synder, men de skal ikke bli funnet: for jeg vil tilgi dem som jeg lar bli igjen. 21 Gå opp mot landet Meratajim, mot det og mot innbyggerne i Pekod: drep og ødelegg dem fullstendig etter dem, sier Herren, og gjør alt jeg har befalt deg. 22 Lyden av kamp er i landet og stor ødeleggelse. 23 Hvordan er verdens hammer knekket og brukket i stykker! Hvordan er Babylon blitt til ødeleggelse blant nasjonene! 24 Jeg har lagt en felle for deg, og du er også fanget, Babylon, og du var ikke klar over det: du er funnet, og også tatt, fordi du har trosset Herren. 25 Herren har åpnet sitt våpenlager og brakt ut sin vredes våpen; for Herren, hærskarenes Gud, har en gjerning å utføre i kaldéernes land. 26 Kom over henne fra ytterste grense; åpne hennes lagre; kast henne opp som hauger, og ødelegg henne fullstendig; la intet av henne bli igjen. 27 Drep alle hennes okser; la dem gå ned til slakt: ve dem! for deres dag er kommet, tiden for deres straff. 28 Lyden av dem som flykter og slipper unna fra Babylons land for å forkynne i Sion hevnen fra Herren vår Gud, hevnen for hans tempel. 29 Kall sammen bueskytterne mot Babylon, alle som spenner buen; slå leir rundt henne; la ingen av henne slippe unna: gi henne igjen etter hennes gjerninger; etter alt hun har gjort, gjør mot henne; for hun har vært stolt mot Herren, mot Israels Hellige. 30 Derfor skal hennes unge menn falle i hennes gater, og alle hennes krigsmenn skal bli slått til taushet den dagen, sier Herren. 31 Se, jeg er imot deg, du stolte, sier Herren, hærskarenes Gud; for din dag er kommet, den tiden jeg vil straffe deg. 32 Den stolte skal snuble og falle, og ingen skal reise ham opp; og jeg vil tenne en ild i hans byer, og den skal fortære alt rundt ham. 33 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Israels barn og Judas barn er undertrykt sammen; og alle som tok dem til fange, holder dem fast; de nekter å la dem gå. 34 Deres Forløser er sterk; Herren, hærskarenes Gud, er hans navn: han vil ivrig forsvare deres sak, så han kan gi fred til jorden og skape uro blant Babylons innbyggere. 35 Et sverd er over kaldéerne, sier Herren, og over Babilons innbyggere, og over hennes fyrster, og over hennes vise menn. 36 Et sverd er over de selvsikre, og de skal bli dumme; et sverd er over hennes mektige menn, og de skal bli forferdet. 37 Et sverd er over deres hester, og over deres vogner, og over alle de blandede folk som er i hennes midte; og de skal bli som kvinner: et sverd er over hennes skatter, og de skal bli ranet. 38 Tørke over hennes vann, og de skal tørkes ut; for det er et land med utskårne bilder, og de er gale etter avguder. 39 Derfor skal ødemarkens dyr og hyener bo der, og strutsene skal bo der: og det skal aldri mer bo mennesker der; heller ikke skal det boes i gjennom generasjoner. 40 Slik Gud ødela Sodoma og Gomorra og nabobyene, sier Herren, slik skal ingen mann bo der, heller ikke skal noen menneskesønn oppholde seg der. 41 Se, et folk kommer fra nord; og en stor nasjon og mange konger skal reises fra jordens ytterste kanter. 42 De griper buen og spydet; de er grusomme, og har ingen nåde; deres stemme brøler som havet; og de rir på hester, alle er satt i slagorden, som en mann til kamp, mot deg, Babylons datter. 43 Kongen av Babylon har hørt meldingen om dem, og hans hender blir svake: angst har grepet ham, og smerter som en fødende kvinne. 44 Se, fienden skal komme som en løve fra Jordans stolthet mot den sterke boligen: for jeg vil plutselig få dem til å flykte fra den; og den som er utvalgt, vil jeg sette over den: for hvem er som meg? og hvem skal sette meg en tid? og hvem er den hyrde som kan stå foran meg? 45 Derfor hør Herrens beslutning, som han har bestemt mot Babylon; og hans planer, som han har utarbeidet mot kaldéernes land: Sannelig, de skal dra dem bort, selv de minste av flokken; sannelig, han skal gjøre deres bolig øde over dem. 46 Ved lyden av Babels fangst skjelver jorden, og ropet høres blant nasjonene. 1 Så sier Herren: Se, jeg vil sende en ødeleggende vind mot Babel og mot dem som bor i Leb-Kamai. 2 Jeg vil sende fremmede til Babel, som skal spre henne; de skal tømme hennes land, for i trengselens dag skal de omringe henne. 3 Mot den som spenner buen, skal bueskytteren spenne sin bue, og mot den som løfter seg i pansret drakt; spar ikke hennes unge menn, ødelegg hele hennes hær. 4 De skal falle døde i kaldeernes land og bli gjennomboret i hennes gater. 5 For Israel er ikke forlatt, heller ikke Juda, av sin Gud, av hærskarenes Herre; selv om deres land er fullt av skyld mot Israels Hellige. 6 Flykt ut fra Babel, og redd hver sitt liv; bli ikke offer for hennes urett, for det er tiden for Herrens hevn; han vil gjengjelde henne. 7 Babel har vært en gullkopp i Herrens hånd, som gjorde hele jorden drukken; nasjonene drakk av hennes vin, derfor ble nasjonene gale. 8 Babel er plutselig falt og ødelagt: klag over henne; ta balsam for hennes smerte, om hun kan bli helbredet. 9 Vi ville ha helbredet Babel, men hun er ikke helbredet; forlat henne, og la oss dra hver til sitt eget land, for hennes dom har nådd til himmelen og er løftet til skyene. 10 Herren har brakt fram vår rettferdighet: kom, la oss kunngjøre i Sion Herrens, vår Guds, gjerning. 11 Gjør pilene skarpe, hold skjoldene klare: Herren har oppildnet medaljenes konger; hans hensikt er mot Babel, for å ødelegge det: for det er Herrens hevn, hevnen for hans tempel. 12 Reis et banner mot Babels murer, gjør vaktholdet sterkt, sett vaktmenn, forbered bakholdet; for Herren har bestemt og utført det han sa angående Babels innbyggere. 13 Du som bor ved mange vann, som er rik på skatter, din ende er kommet, målet for din grådighet. 14 Hærskarenes Herre har sverget ved seg selv og sagt: Sannelig, jeg vil fylle deg med folkemengder som med gresshopper, og de skal rope mot deg. 15 Han skapte jorden med sin kraft, han grunnla verden med sin visdom, og med sin innsikt strakk han ut himlene. 16 Når han lar sin røst lyde, er det en larm av vann i himlene, og han får dampene til å stige opp fra jordens ender; han lager lyn for regnet og bringer vinden frem fra sine forrådshus. 17 Hver mann er blitt dum og uten kunnskap; hver gullsmed blir til skamme av sitt idol; for hans støpte bilde er løgn, og det er ingen ånd i dem. 18 De er forfengelighet, et bedragerisk verk; i tiden for deres gjengjeldelse skal de gå til grunne. 19 Jakobs arv er ikke som disse, for han formet alt: Israel er hans arv; Hærskarenes Herre er hans navn. 20 Du er min stridsøks og krigsredskap; med deg vil jeg knuse folkene, og med deg vil jeg ødelegge riker; 21 med deg vil jeg knuse hesten og rytteren dens; 22 med deg vil jeg knuse vognen og den som rir i den; med deg vil jeg knuse mann og kvinne, med deg vil jeg knuse gammel og ung, med deg vil jeg knuse ung mann og jomfru; 23 med deg vil jeg knuse hyrden og hans flokk; med deg vil jeg knuse bonden og hans okser, med deg vil jeg knuse statholdere og ledere. 24 Jeg vil gjengjelde Babel og alle kaldeernes innbyggere for alt det onde de har gjort mot Sion, sier Herren. 25 Se, jeg er imot deg, du ødeleggende fjell, sier Herren, som ødelegger hele jorden; jeg vil strekke ut min hånd mot deg, rulle deg ned fra klippene, og gjøre deg til et brent fjell. 26 Ingen skal ta en stein fra deg for et hjørne eller en stein til grunnmurer, men du skal være forlatt for alltid, sier Herren. 27 Reis et banner i landet, blås trompet blant nasjonene; forbered nasjonene mot henne, kall sammen kongedømmene av Ararat, Minni og Ashkenaz mot henne; sett en krigsførende mann mot henne; la hestene rykke opp som villhopride. 28 Forbered nasjonene mot henne, kongene av Medernes rike, statholderne deres, og alle lederne deres, og hele landets herredømme. 29 Jorden skjelver og er i smerte, for Herrens hensikt mot Babel står fast, å gjøre landet Babel til en ødemark uten innbyggere. 30 Babels krigere nekter å kjempe, de forblir i sine befestninger; deres styrke har sviktet; de er blitt som kvinner: hennes bosteder er stukket i brann, hennes porter er brutt opp. 31 Rytterne løper for å møte hverandre, budbringere møter hverandre, for å fortelle Babels konge at hans by er tatt fra alle retninger: 32 følgene er tatt, vassdragene har de satt fyr på, og krigsmennene er vettskremte. 33 For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Babels datter ligner en treskeplass når den blir tråkket; snart kommer hennes innhøstningstid. 34 Nebukadnesar, kongen av Babel, har slukt meg, han har knust meg, han har gjort meg til et tomt kar, han har slukt meg som et uhyre, han har fylt sin mage med mine delikatesser, han har kastet meg ut. 35 Den vold som er gjort mot meg og mitt kjøtt, skal hjemsøke Babel, skal innbyggeren i Sion si; og mitt blod skal komme over kaldeernes innbyggere, skal Jerusalem si. 36 Derfor sier Herren: Se, jeg vil forsvare din sak og ta hevn for deg; jeg vil tørke ut hennes hav og gjøre hennes kilde tørr. 37 Og Babel skal bli til hauger, en boplass for sjakaler, en skrekk og en hån, uten innbyggere. 38 De skal brøle sammen som unge løver; de skal knurre som løveunger. 39 Når de er blitt varme, vil jeg lage deres fest, og jeg vil gjøre dem drukken, så de kan glede seg, og sove en evig søvn og ikke våkne, sier Herren. 40 Jeg vil føre dem ned som lam til slaktebenken, som værer med bukker. 41 Hvordan er Sjesjak tatt! og den berømmelse som fyller hele verden er beslaglagt! hvordan er Babel blitt til en ødemark blant nasjonene! 42 Havet har stige mot Babel; hun er dekket av en enorm mengde av sine bølger. 43 Hennes byer er blitt en ødemark, et tørt land, og en ørken, et land hvor ingen mann bor, og ingen sønn av mann ferdes. 44 Og jeg skal holde regnskap med Bel i Babel, og vil få ut av hans munn det han har slukt; og nasjonene skal ikke strømme til ham lenger: ja, Babels mur skal falle. 45 Mitt folk, dra ut fra henne, og redd hver og en seg fra Herrens voldsomme vrede. 46 Og la ikke hjertet svikte, frykt ikke for nyhetene som skal høres i landet; for nyheter skal komme ett år, og etter det et nytt år skal nyheter og vold i landet, hersker mot hersker, komme. 47 Derfor, se, dager kommer, da jeg skal straffe Babels utskårne bilder; og hele hennes land skal bli forvirret; og alle hennes drepte skal falle midt iblant henne. 48 Da skal himlene og jorden og alt som er i dem synge av glede over Babel; for ødeleggerne skal komme til henne fra nord, sier Herren. 49 Slik som Babel har fått Israels drepte til å falle, slik skal de drepte av hele landet falle i Babel. 50 Dere som har sluppet unna sverdet, gå, bli ikke stående; husk Herren fra det fjerne, og la Jerusalem komme inn i deres tanker. 51 Vi er forvirret, fordi vi har hørt vanære; skam har dekket våre ansikter: for fremmede er kommet inn i helligdommene til Herrens hus. 52 Derfor skal dager komme, sier Herren, da jeg vil holde regnskap med hennes utskårne bilder; og gjennom hele hennes land skal de sårede stønne. 53 Selv om Babel stiger opp til himmelen, og selv om hun befester høyden av sin styrke, skal ødeleggere komme til henne fra meg, sier Herren. 54 Lyden av et rop fra Babel, og stor ødeleggelse fra kaldeernes land! 55 For Herren legger Babel øde, og ødelegger henne store røst; og bølgene deres bruser som mange vann; lyden av deres stemme er framsagt: 56 for ødeleggeren har kommet over henne, ja, over Babel, og hennes mektige menn er tatt, deres buer er brutt i stykker; for Herren er en Gud av gjengjeldelse, han vil sikkert gjengjelde. 57 Jeg vil gjøre hennes fyrster og hennes vise menn, hennes herskere og hennes statholdere og hennes mektige menn beruset; og de skal sove en evig søvn, og ikke våkne, sier Kongen, hvis navn er Herren, hærskarenes Gud. 58 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Babels brede murer skal rives fullstendig, og hennes høye porter skal brennes med ild; og folkene skal streve for tomhet, og nasjonene for ilden; og de skal bli utmattet. 59 Den ordren som Jeremia profeten ga til Seraja, sønn av Neria, sønn av Mahseia, da han dro med Sidkia, kongen av Juda, til Babel i det fjerde året av hans regjeringstid. Seraja var nå den hovedansvarlige. 60 Og Jeremia skrev i en bok alt det onde som skulle komme over Babel, ja, alle disse ordene som er skrevet om Babel. 61 Og Jeremia sa til Seraja: Når du kommer til Babel, så se til at du leser alle disse ordene, 62 og si: O Herren, du har talt om dette stedet, for å utslette det, at ingen skal bo der, verken mennesker eller dyr, men at det skal være øde for alltid. 63 Og det skal skje, når du er ferdig med å lese denne boken, at du skal binde en stein til den, og kaste den midt i Eufrat: 64 og du skal si: Slik skal Babel synke, og skal ikke reise seg igjen på grunn av det onde som jeg vil bringe over henne; og de skal bli utmattet. Så langt er Jeremias ord.
  • Esek 12:10 : 10 Si til dem: Så sier Herren Gud: Dette budskapet angår fyrsten i Jerusalem, og hele Israels hus som er blant dem.
  • Dan 5:6 : 6 Da ble kongens ansikt forandret, og tankene forstyrret ham, leddene i hoftene løsnet, og knærne slo mot hverandre.
  • Dan 5:28 : 28 PERES; ditt rike er delt og gitt til mederne og perserne.
  • Nah 1:1 : 1 Byrden for Nineve. Boken om Nahums syn fra Elkosj.
  • Hab 1:1 : 1 Byrden som profeten Habakkuk så.
  • Sak 9:1 : 1 Et budskap fra Herren mot landet Hadrach, med Damaskus som hvilested, for menneskers øyne, og alle Israels stammer ser mot Herren.
  • Sak 12:1 : 1 Herrens ord om Israel. Så sier Herren, han som spenner ut himmelen, legger jordens grunnvoll, og danner menneskets ånd i ham:
  • Mal 1:1 : 1 Herrens ords byrde til Israel ved Malaki.
  • Åp 17:1-9 : 1 Og en av de syv englene som hadde de syv skålene, kom og snakket med meg og sa: Kom hit, jeg vil vise deg dommen over den store skjøgen som sitter ved de mange vannene. 2 Kongene på jorden har gjort hor med henne, og de som bor på jorden har blitt fulle av vinen fra hennes horeri. 3 Og han førte meg bort i ånden til en ørken, og jeg så en kvinne som satt på et skarlagensrødt dyr fullt av bespottende navn, med syv hoder og ti horn. 4 Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen, og pyntet med gull, edelstener og perler, og hun holdt i hånden en gullkopp full av styggedommer, av urenheten fra hennes horeri. 5 På hennes panne var det skrevet et navn, MYSTERIUM, BABYLON DEN STORE, MOR TIL SKJØGENE OG JORDENS STYGGELIGHETER. 6 Og jeg så kvinnen full av blodet til de hellige og blodet til Jesu martyrer. Og da jeg så henne, undret jeg meg stort. 7 Og engelen sa til meg: Hvorfor undret du deg? Jeg vil fortelle deg hemmeligheten om kvinnen og dyret som bærer henne, som har de syv hodene og de ti hornene. 8 Dyret du så, var, og er ikke, og er på vei opp fra avgrunnen for å gå til fortapelse. De som bor på jorden, hvis navn ikke er skrevet i livets bok fra verdens grunnleggelse, skal undre seg når de ser dyret, at det var, og ikke er, og skal komme. 9 Her er det sinn som har visdom: De syv hodene er syv fjell som kvinnen sitter på. 10 Og de er syv konger; fem er falt, én er, den andre har ennå ikke kommet, og når han kommer, skal han bare være en kort stund. 11 Dyret som var, og ikke er, er selv den åttende, og tilhører de syv, og det går til fortapelse. 12 Og de ti hornene du så, er ti konger som ennå ikke har fått noe rike, men de får makt som konger sammen med dyret i én time. 13 Disse har ett sinn, og de gir sin kraft og myndighet til dyret. 14 Disse skal føre krig mot Lammet, og Lammet skal overvinne dem, for han er herrenes Herre og kongenes Konge; og de som er med ham, er kalte, utvalgte og trofaste. 15 Og han sa til meg: Vannene du så, hvor skjøgen sitter, er folk, skarer, nasjoner og tungemål. 16 Og de ti hornene du så, og dyret, de skal hate skjøgen, og gjøre henne øde og naken, og skal ete hennes kjøtt og brenne henne opp med ild. 17 For Gud har lagt det i deres hjerter å utføre hans plan, og å gi deres kongerike til dyret, til Guds ord blir oppfylt. 18 Og kvinnen du så, er den store byen som hersker over kongene på jorden.
  • Jes 17:1 : 1 Byrden for Damaskus. Se, Damaskus er ikke lenger en by, men en ruin.
  • Jes 19:1 : 1 Egypts byrde. Se, Herren rir på en rask sky og kommer til Egypt; og Egyptens avguder skal skjelve for hans nærvær, og hjertet til Egypt skal smelte i dens midte.
  • Jes 21:1-9 : 1 Byrden om villmarken ved havet. Som virvelvinder fra sør feier gjennom, kommer det fra ørkenen, fra et fryktelig land. 2 En alvorlig visjon er blitt erklært for meg; den forræderske mann handler svikefullt, og ødeleggeren ødelegger. Dra opp, Elam; omring, Media; all klagen har jeg fått til å opphøre. 3 Derfor er mine lender fylt med angst; smerter har grepet meg, som smertene til en kvinne i fødsel: jeg er så plaget at jeg ikke kan høre; jeg er så forferdet at jeg ikke kan se. 4 Mitt hjerte banker, skrekk har skremt meg; skumringen som jeg ønsket er blitt en skjelving for meg. 5 De forbereder bordet, de setter vakt, de spiser, de drikker: reis dere, dere fyrster, salv skjoldet. 6 For slik har Herren sagt til meg: Gå, sett en vaktmann: la ham erklære hva han ser: 7 og når han ser en tropp, ryttere i par, en tropp av esler, en tropp av kameler, skal han lytte nøye med stor oppmerksomhet. 8 Og han ropte som en løve: Herre, jeg står stadig på vakttårnet om dagen, og jeg er satt på min vakt hele nettene; 9 og se, her kommer en tropp av menn, ryttere i par. Og han svarte og sa: Falt, falt er Babylon; og alle de utskårne bildene av hennes guder er knust til jorden. 10 Å, du min tresking, og kornet fra mitt gulv! Det jeg har hørt fra Herren over hærer, Israels Gud, har jeg erklært for dere. 11 Byrden om Dumah. En roper til meg fra Se'ir: Vaktmann, hva med natten? Vaktmann, hva med natten?
  • Jes 21:13 : 13 Byrden over Arabia. I skogen i Arabia skal dere overnatte, dere karavaner av Dedanitter.
  • Jes 22:1 : 1 Byrden for dalen med syner. Hva plager deg nå, siden du har klatret helt opp på takene?
  • Jes 22:25-23:1 : 25 På den dagen, sier hærskarenes Gud, skal spikeren som var festet på et sikkert sted gi etter, og den skal bli hugget ned og falle; og byrden som var på den skal kuttes bort; for Herren har talt det. 1 Tyros' byrde. Klag, dere skip fra Tarsis; for byen er ødelagt, det finnes ikke lenger noe hus, ingen adgang: fra Kittim-landet er det åpenbart for dem.
  • Jes 43:14 : 14 Så sier Herren, deres gjenløser, Israels Hellige: For deres skyld har jeg sendt til Babylon, og jeg vil bringe dem alle som flyktninger, også kaldeerne, i sine gledebåter.
  • Jes 44:1-2 : 1 Hør nå, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt: 2 Så sier Herren, som formet deg fra mors liv og som vil hjelpe deg: Frykt ikke, Jakob, min tjener, og du Jeshurun, som jeg har utvalgt.
  • Jes 13:19 : 19 Og Babylon, kongedømmenes prakt, kaldeernes stolthet og skjønnhet, skal bli som da Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra.
  • Jes 14:4-9 : 4 da skal du ta opp denne klagesangen mot kongen av Babylon og si: Hvordan har undertrykkeren opphørt! Den gylne byen har opphørt! 5 Herren har knekt de ugudeliges stav, herskerens septer, 6 som slo folkene i vrede med et uavbrutt slag, som hersket over nasjonene i sinne, uten noen som stoppet forfølgelsen. 7 Hele jorden er i ro og fred: De bryter ut i sang. 8 Ja, grantrærne gleder seg over deg, og Libanons sedrer sier: Siden du er falt ned, kommer ingen feller opp mot oss. 9 Dødsriket nedenfor er rørt til å møte deg ved din ankomst; det vekker de døde for deg, ja, alle jordens mektige; det har reist opp fra sine troner alle kongene av nasjonene. 10 Alle skal svare og si til deg: Er du også blitt svak som vi? Er du blitt lik oss? 11 Din prakt er ført ned til dødsriket, og lyden av dine harper: Markspisingen er under deg, og mark dekker deg. 12 Hvordan er du falt fra himmelen, du morgenstjerne, morgenens sønn! Hvordan er du hogd ned til jorden, du som nedla nasjonene! 13 Og du sa i ditt hjerte: Jeg vil stige opp til himmelen, jeg vil heve min trone over Guds stjerner; jeg vil sitte på forsamlingens fjell, lengst i nord; 14 Jeg vil stige opp over skyenes høyder; jeg vil gjøre meg lik Den Høyeste. 15 Men du skal føres ned til dødsriket, til dypets bunn. 16 De som ser deg, skal stirre på deg, de skal betrakte deg og si: Er dette mannen som fikk jorden til å skjelve og riket til å skake; 17 som gjorde verden til en ørken og ødela byene der; som ikke løslot sine fanger hjem? 18 Alle nasjonenes konger, alle sammen, hviler i herlighet, hver i sitt eget hus. 19 Men du er kastet bort fra ditt gravsted som en avskyelig gren, dekket av de drepte, gjennomboret av sverd, som går ned til steinene i avgrunnen; som et lik tråkket under fot. 20 Du skal ikke bli begravet med dem, fordi du har ødelagt landet ditt, du har drept ditt folk; den ondes ætt skal aldri nevnes mer. 21 Forbered drap for hans barn for deres fedres misgjerninger, så de ikke står opp og tar landet i eie og fyller jordens overflate med byer. 22 Og jeg vil reise meg mot dem, sier hærskarenes Herre, og utslette fra Babylon navn og gjenværende, avkom og etterkommere, sier Herren. 23 Jeg vil også gjøre det til eiendom for pinnsvin og til hauger av vann: og jeg vil feie det bort med ødeleggelsens kost, sier hærskarenes Herre.