Jobs bok 24:8

Norsk oversettelse av BBE

De blir våte av fjellenes regn og søker ly i fjellenes sprekker.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Klag 4:5 : 5 De som var vant til delikate retter visner bort i gatene: de som bar purpur som barn ligger strukket ut i støvet.
  • Hebr 11:38 : 38 De vandret i ørkener, fjell og huler og jordhuler, for verden var ikke verd dem.
  • Høys 5:2 : 2 Jeg sover, men hjertet mitt er våkent; det er lyden av min elskede ved døren, som sier: Lukk opp for meg, min søster, min kjærlighet, min due, min veldig vakre; hodet mitt er vått av dugg, og håret mitt med nattens dråper.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    2De onde endrer grenselinjer, de tar flokkene med vold, sammen med gjeterne.

    3De driver bort eselet til ham som er farløs, de tar enkens okse for gjeld.

    4De undertrykte blir drevet bort fra veien; de fattige på jorden går sammen til et hemmelig sted.

    5Som esler i ødemarken går de ut på sitt arbeid, nøye letende etter mat; fra ødemarken får de brød til sine barn.

    6De høster blandet korn fra marken, og de tar den sene frukten fra de velståendes vinstokker.

    7De hviler om natten uten klær, og de har ingen dekke i kulden.

  • 80%

    9Barn uten far blir revet bort fra morens bryst, og de tar de fattiges små barn for gjeld.

    10Andre går omkring uten klær, og selv om de ikke har mat, høster de inn korn fra markene.

    11Mellom oliventrærne lager de olje; selv uten drikke knuser de druene.

  • 77%

    5De blir sendt bort fra sine byfolk, jaget som tyver.

    6De må finne hvilesteder i dalenes huler, i jorden og bergets sprekker.

    7De lager lyder som esler blant buskene; de samler seg under tornekratt.

  • 71%

    3De store mennene har sendt tjenerne sine for å hente vann, men de kommer til brønnene og finner ikke noe vann; de vender tilbake med tomme kar, skamfulle og redde, med hodene tildekket.

    4De som arbeider på jorden frykter, for det har ikke regnet, og bøndene er skamfulle og tildekker hodene sine.

  • 14Som gjennom et bredt brudd i muren rykker de frem, jeg veltes om av deres angreps sjokk.

  • 30Da vil de si til fjellene: Fall over oss, og til høydene: Skjul oss.

  • 4Du har vært et fast tilfluktssted for de fattige og undertrykte i deres nød, en ly fra stormen, en skygge fra heten, når de grusommes vrede er som en vinterstorm.

  • 2Og en mann skal være som et trygt sted for vinden, og som et skjul mot stormen; som elver med vann i et tørt land, som skyggen av en stor klippe i en ødemark.

  • 3De er utmagret av matmangel, biter i den tørre jorden; deres eneste håp om liv finnes i ødemarken.

  • 18Men en fjellfall blir virkelig til støv, og en stein flyttes fra sitt sted;

  • 19Om jeg så en som holdt på å dø av mangel på klær, og de fattige hadde ingenting å dekke seg med;

  • 69%

    4Tungen til barnet som ammes henger fast i ganen av tørst: småbarn roper etter brød, men ingen gir dem.

    5De som var vant til delikate retter visner bort i gatene: de som bar purpur som barn ligger strukket ut i støvet.

  • 8Fjellene steg opp, og dalene sank ned til stedet du hadde laget for dem.

  • 19Snøvannet tørker ut av varmen: slik går syndere ned i underverdenen.

  • 19Og de skal komme og fylle alle de øde dalene, hullene i klippene, tornekrattene og alle vannstedene.

  • 6Og det skal være en skygge om dagen fra varmen, og et trygt skjul mot storm og regn.

  • 23De ventet på meg som på regnet, åpnet munnen brede som for vårregnet.

  • 18De høye fjellene er et trygt sted for steinbukkene, og klippene for de små dyrene.

  • 21For å søke tilflukt i fjellkløfter og steinhuler, i redsel for Herren, for hans veldes herlighet, når han reiser seg for å ryste jorden.

  • 9Du har sendt enker bort uten å høre deres sak, og du har tatt fra barnet uten far støtten det trengte.

  • 21De trengte ikke vann da han ledet dem gjennom ødemarkene; han lot vann strømme ut av klippen for dem: klippen delte seg, og vannet strømmet ut.

  • 19De som forfulgte oss var raskere enn ørner på himmelen, de jaget oss over fjellene, la bakhold for oss i ødemarken.

  • 3En rik mann som er grusom mot de fattige er som et voldsomt regn som ødelegger avlingen.

  • 14Vil sneen forsvinne fra Libanons høye tinder? Vil de kjølige vannene fra fjellene tørke opp?

  • 67%

    17Kornet er lite og tørt under spaden; lagerhusene er ødelagt, kornmagasiner er brutt ned; for kornet er tørt og dødt.

    18Hvilke smerter høres fra dyrene! Kveghjordene er fortvilet for det er ikke noe gress for dem; til og med saueflokkene er borte.

  • 67%

    37De ble steinet, de ble saget i to, de ble fristet, de ble drept med sverd; de gikk omkring i saueskinn og geiteskinn, dekket av nød og undertrykkelse.

    38De vandret i ørkener, fjell og huler og jordhuler, for verden var ikke verd dem.

  • 8Jeg ville raskt søke skjul fra stormen som jager og fra den voldsomme vinden.

  • 16I mørket lager han hull i husets vegger: om dagen stenger de seg inn, de har ingen kunnskap om lyset.

  • 4Han lager en dyp mine langt fra dem som lever i dagslyset; når de ferdes på jorden, vet de ikke om dem under seg, som henger langt fra menneskene, svingende fra side til side på en line.

  • 9Mennesket rekker ut sin hånd mot den harde klippen, velter fjellene fra røttene.

  • 17Disse er som kilder uten vann, og tåker drevet av storm; for dem er det evige mørket forberedt.

  • 7Du gir ikke vann til den trette vandreren, og fra den som ikke har mat holder du tilbake brød.

  • 6De dreper enker og fremmede, de tar livet av farløse barn;

  • 15Han kløv steinene i ørkenen og ga dem rikelig å drikke som fra store dyp.

  • 27For å gi vann til der det er avfall og ødeleggelse, og gjøre det tørre landet grønt med ungt gress?

  • 10Fjellene så deg og ble redde; skyene bragte vann i strømmer: dybets stemme ljomet; solen gikk ikke opp, og månen sto stille.