Det var en mann fra fjellandet i Efraim som het Mika.

Now there was a man of the hill-country of Ephraim named Micah.

Han sa til sin mor: De tusen hundre sekel sølv som ble tatt fra deg, og som du tok ed på og sa i mitt nærvær, jeg har gitt dette sølv til Herren for meg selv, for å lage et utskåret bilde og et støpt bilde: Se, jeg har sølvet, for jeg tok det. Nå vil jeg gi det tilbake til deg. Og hans mor sa: Måtte Herrens velsignelse være over min sønn.

And he said to his mother, The eleven hundred shekels of silver which were taken from you, about which you took an oath and said in my hearing, I have given this silver to the Lord from my hand for myself, to make a pictured image and a metal image: see, I have the silver, for I took it: so now I will give it back to you. And his mother said, May the blessing of the Lord be on my son.

Og han ga de tusen hundre sekel sølv tilbake til sin mor, og hans mor sa: Jeg har viet dette sølvet til Herren fra min side for min sønn, for å lage et utskåret bilde og et støpt bilde.

And he gave back the eleven hundred shekels of silver to his mother, and his mother said, I have made the silver holy to the Lord from me for my son, to make a pictured image and a metal image.

Så ga han sølvet tilbake til sin mor. Da tok hans mor to hundre sekel sølv og ga dem til en metallarbeider som lagde et utskåret bilde og et støpt bilde av dem: og det var i Mikas hus.

So he gave the silver back to his mother. Then his mother took two hundred shekels of silver and gave them to a metal-worker who made a pictured image and a metal image from them: and it was in the house of Micah.

Og mannen Mika hadde et gudshus; han lagde en efod og husguder og innsatte en av sine sønner som prest.

And the man Micah had a house of gods; and he made an ephod and family gods and put one of his sons in the position of priest.

På den tiden var det ingen konge i Israel: hver mann gjorde det som han anså som riktig.

In those days there was no king in Israel: every man did as seemed right to him.

Nå bodde det en ung mann i Betlehem-juda, av Juda-slekt og en levitt, som ikke var en bymann der.

Now there was a young man living in Beth-lehem-judah, of the family of Judah and a Levite, who was not a townsman of the place.

Han dro bort fra byen Betlehem-juda, på leting etter et sted å bo; og på sin reise kom han til fjellandet i Efraim, til Mikas hus.

And he went away from the town of Beth-lehem-judah, looking for somewhere to make his living-place; and on his journey he came to the hill-country of Ephraim, to the house of Micah.

Og Mika sa til ham: Hvor kommer du fra? Og han svarte: Jeg er en levitt fra Betlehem-juda, og jeg leter etter et sted å bo.

And Micah said to him, Where do you come from? And he said to him, I am a Levite from Beth-lehem-judah, and I am looking for a living-place.

Da sa Mika til ham: Bli hos meg, og vær en far og en prest for meg, og jeg vil gi deg ti sekel sølv i året og dine klær og mat.

Then Micah said to him, Make your living-place with me, and be a father and a priest to me, and I will give you ten shekels of silver a year and your clothing and food.

Og levitten sa at han ville bo hos mannen, og han ble som en av hans sønner for ham.

And the Levite said he would make his living-place with the man, and he became to him as one of his sons.

Og Mika ga levitten stillingen, og den unge mannen ble hans prest og var i Mikas hus.

And Micah gave the position to the Levite, and the young man became his priest, and was in the house of Micah.

Da sa Mika: Nå er jeg sikker på at Herren vil gjøre meg godt, siden levitten har blitt min prest.

Then Micah said, Now I am certain that the Lord will do me good, seeing that the Levite has become my priest.